Det er menneskelig å feile – under planleggingen har jeg prioritert å skaffe oss husrom i etterkant av de operaforestillingene vi har billetter til. Men sannelig ble det borte en dag mellom der. Hva gjør vi da? En ekstra dag i Milano? Hotellet var fullt. Og Milano er vel ikke verdens mest spennende plass uansett. Vi bestemte oss for å dra til Pisa
Og jeg må skaffe meg en ledning som kobler mobilen til Macen sånn rent direkte- har nå holdt på en times tid med å prøve å laste opp alle de fine bildene mine, men nettet kan være tregt og konkurranseutsatt. Så jeg nøyer meg foreløpig med et bilde av Pisas mest kjente turistattraksjon.
Vi forlot Venezia etter å ha satt til livs Excelsiors utmerkede frokost. I en taxi, ikke en vanntaxi denne gangen – til vaporettokaien, hvor offentlig transport fraktet oss helt til stasjonen. Både Venezia og Excelsior var litt selsomme opplevelser. Og litt like, kanskje? Begge store skjønnheter preget av et visst forfall. Venezia kan på mange måter minne om min yndlingsby Praha – du trenger ikke ha noe program, det holder lenge å gå rundt og glo, det er så mye vakkert – og selsomt – å se på. Vi brukte det meste av tida på å rusle rundt i de trange gatene og glo – og ikke minst gå inn i alle kirker som var åpne. Vi gadd ikke stå i kø for å komme inn i San Marco, men det fantes jo mange andre vakre kirker med lite folk i. Derimot betalte vi en stiv pris for å sitte på Markusplassen og høre på noe så sjelden som et salongorkester. Mannfolket frydet seg. Ellers holder det jo med å glo, I et lite smug kom vi over en fotoseanse – en kvinne i brudekjole stod på en trapp. Ingen brudgom i sikte, så dette var nok et modelloppdrag. Men folk gikk jo forbi. En ung dame med en fuglehund gikk forbi. Som mange andre i Venezia (og Praha!) lot hun bikkja gå løs. Bikkja fikk øye på en due, og fikk øyeblikkelig los. Hallo – det var en fuglehund. Den satte seg plent ned og markerte forbilledlig. Dua satt på vinduskarmen 2 m over bikkja og godtet seg. Damen ropte og kalte på bikkja fra trappa bak brura, så fotografen fikk ikke tatt bilde. Men det fikk jo mange turister som bivånet det hele 😀 Damen ropte og ropte, bikkja satt limt til brosteinen. Da den skjønte at ingen backup var i vente, mistet den tålmodigheten og hoppet opp etter veggen og krafset etter dua. Damen som eide den innså nederlaget, tusla tilbake, satte bikkja i bånd og dro den med seg korporlig vekk fra åstedet. Til latter og applaus fra filmende turister.
Vi spiste mest på hotellet -hvor vi hadde halvpensjon – men de tok seg såvidt godt betalt for hver minste vannflaske, at det var antagelig ikke verd det. Men lunsj hadde vi i byen. Vi dalte ned på et sted ved Ponte Rialto, og bestilte linguine med porcini. Pastaen var perfekt kokt, sausen var nydelig, men de såkalte porcini var nok dyrket champignon. De lurer ikke en innbitt sopp-plukker. Makan. Hadde de vært ærlige og kalt de linguine med sopp, skulle jeg ikke sagt noe, men dette var for dårlig. De regner vel med at den gjengse turist ikke har peiling på sopp, og uansett ikke kommer tilbake – og uansett ønsker de vel litt færre turister i Venezia. Det kan jeg godt skjønne. Makan til trengsel. Her trengs nok noen grep for å regulere litt.
Men som sagt, vi dro til Pisa. En utrolig sjarmerende by. Vi har tatt inn på utrolig sjarmerende Hotel Alessandro della Spina, med en svært så koselig vertinne, et nydelig rom med gamle møbler og gangavstand til det meste. Vi tusla gjennom byen i retning det skjeve tårn, vil jo være bånn i bøtta om man ikke har sett det om man har vært her. På veien ble vi overfalt av torden og regn, og måtte søke ly under en buegang, sammen med ganske mange andre. Det var en selsom opplevelse. Det dundra og smalt ganske ettertrykkelig, slo ned i en ledning 3-4 meter fra der vi stod. Folk hylte og skrek, men to babyer som flørtet med hverandre tok kaka og underholdt de fleste. Ingen kom til skade, og da det verste hadde roa seg, gikk vi videre for å få sett det hersens tårnet.
Men det er jo mye annet her i byen som er minst like severdig. 
Litt av en fasade på en ganske alminnelig skole? Byen har ikke mindre enn to operascener. 
Arno renner gjennom byen.
Moderne skulpturer finnes også. Vi har kun fått et overflatisk inntrykk, men reiser gjerne tilbake hit. Mer usikker på Venezia.
Kalde, våte og frosne, konsulterte vi TripAdvisor som fant et fantastisk spisested til oss
Og dette er bare forretten. Vi vaklet mette hjem og har lagt ut en rosende omtale på Tripadvisor. Da vi bad om regningen kom det et par hyggelige franske ungdommer og satte seg på bordet ved siden av. De lurte på hva vi hadde spist og hvordan vi likte det. Vi hadde ingen skrupler med å anbefale verken avbildet forrett eller pastaen. Min pappardelle hadde definitivt steinsopp denne gang. Ikkeno juks.
I morgen bærer det til Milano og forestilling på LaScala.
