Vi kom oss til Vadstena

Publisert 12/08/2016 av hildeG

Svar

Her er hotellet i dagslys:

dette er byens gamle Stadshus (rådhus), og bærer preg av det. Ganske staselig. Det ble omgjort til hotell ca 1920. Den øverste etasjen du ser der med litt annen farge enn resten, er bygd på seinere – der var det i hotellets første år en veranda, med servering og storslått utsikt over Vettern. Vi ankom seint i går, men jeg hadde et håp om at hotellet hadde egen parkering med tilgjengelig stikk-kontakt. No such luck. Og Motala har sier og skriver EN ladestasjon for elbil, og den viste seg å være ute av drift. Så da var jo gode råd dyre. Sverige ligger åpenbart langt etter Norge når det gjelder tilrettelegging for elbil. Selv i Moelv har vi jo minst 6 offentlige ladestolper for treg lading, så man kan få fullt batteri over natta. Vi trengte jo egentlig rask lading, så vi valgte å forsøke å komme oss til Mjölby, hvor det finnes en hurtiglader. Med sakte kjøring gikk det bra, og en liten avstikker er vel egentlig bare en bonus når man er på ferie. Det var ingen svensker som tuta på lusekjøringen min heller. Vi kom fram med siste rest av batteri i behold, og ladet i solskinnet. Det var en fin tur også – vakre landskap heromkring. Svenskene kommer bort og spør og er nysgjerrige når de ser en elbil, det er jo egentlig bare morsomt. Deretter gikk turen til Vadstena som jo egentlig var målet for hele turen. Og vi ble ikke skuffet. Å gå i Sancta Birgittas fotspor var særdeles interessant. Må ha vært litt av ei dame…

Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang igjen. Før vi begynte å bekymre oss for ladingen, tok vi en runde i Motala. Først så vi på kirken – som er vakker.

Så rusla vi ned mot vannet, gjennom en vakker park

Og der fant vi Motala Motormuseum. Som hadde fått mye bra omtale på Tripadvisor, også fra ikke særlig motorinteresserte folk. Men her skulle min kjære far ha vært…

Vi kom oss som sagt til Mjölby

Og deretter til Vadstena, hvor vi spiste lunsj på torget (ikke noe å blogge om, men helt greit), og hadde en svært interessant ettermiddag i klostermuseet og den fantastiske katedralen. Salig er det kor som får lov til å dra på pilegrimstur hit og synge noen strofer i denne fantastiske kirken.

Deretter ble det en strekk på rommet for å ta igjen noe av gårsdagens tapte søvn, før vi spiste en nydelig middag på Levins Matsalar. Anbefales på det varmeste, skal skrive en omtale på Tripadvisor når jeg kommer så langt.

Tur til Motala/Vadstena – første dag, transportetappe

Publisert 12/08/2016 av admin

Svar

Første VIRKELIGE langtur med elbil, har gleda meg en god stund. Turen ble planlagt med appen NextCharge som ikke fungerer helt tilfredsstillende denne gangen, syntes jeg. Fra Karlstad til Motala er det litt for langt til å være sikker på å klare det uten lading, men laderen som var angitt så ut til å være ute av drift, og intet annet var mulig å finne – ikke engang en forklaring på hva som skjer. Så det ble til at vi tok omveien om Ørebro.
Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang.

Første stopp var Silkeveven på Skarnes – hvor vi fikk se gammel kinesisk vevteknikk og de utroligste silkestoffer. Motsto såvidt fristelsen til å kjøpe noe.

Første planlagte ladestopp var Kongsvinger, men der var det kø. Kun en eneste hurtiglader i nærheten, og foran oss var det to e-golf og en Nissan Leaf. Så pausen ble lenger enn beregnet. Men snart kunne vi sette kursen over grensa, og inn til shoppingsenteret i Charlottenberg, hvor vi tenkte å proviantere litt, kjørte vi bak noen med veldig fin bil, og parkerte rett ved siden av :D. Været er strålende, som dere ser.

Laderen i Arvika stod der helt alene, så ladingen gikk kjapt. Samme i Karlstad, hvor vi også hadde tenkt å spise middag, men det meste var stengt. Det ble stusslig bensinstasjonsmat på oss. Æsj. Så kom den problematiske etappen – til Motala var det litt for langt til å våge seg, så vi kjørte til Ørebro og kom fram til laderen med 11% batteri. Ingen fare med andre ord, men jeg blir litt engstelig når det begynner å telle ned på de røde strekene. Så det ble seint innen vi kom fram til Motala, men hotellet var en svært positiv overraskelse. De ringte oss tidligere på kvelden for å opplyse om at resepsjonen er ubetjent fra kl 23, vi måtte få en kode for å komme oss inn. I den tomme resepsjonen lå nøkler og opplysninger framme. Stort fint rom, nydelig seng. Nå får vi se om frokosten er spiselig og hva vi videre gjør. Kjøre hele dagen er i alle fall ikke planlagt :-). Selv om det går fint med elbil, takket være regelmessige hvilepauser.

Fredag – latskap og mer hage

Publisert 23/01/2016 av hildeG

Svar

Fredagen hadde vi tenkt å gå en tur rundt Furnas-sjøen. En vakker fottur på litt over 9 km (vi så noe av landskapet på bilturen), men været var så elendig at vi fant ut at det ikke ville være noe hyggelig. I stedet brukte jeg en del av dagen på å gå en tur i hagen og litt rundt i landsbyen. Hagen er kjempestor, det var jo mye jeg ikke hadde sett ennå.

Denne blomstrer jo i mai hjemme hos meg…

Enorm trestamme (ganske velfødd homo sapiens til sammenligning i bakgrunnen)

Et eksempel på keramikken fra den fabrikken vi besøkte her om dagen. Svært mange av husene her har innfelt i fasaden et lite bilde av den hellige familie, eller en eller annen skytshelgen

Åsne bada. Hotellet har et fantastisk basseng, spa – som vi ikke har testa, og varme kilder i hagen rett ved…

Kveldens middag ble spist på Tony´s. Tunfisk til meg, svineribbe til Åsne. Begge deler veldig godt – men amerikanske porsjonsstørrelser. Vi klarte omtrent halvparten… flaut… Har aldri spist fersk tunfisk før, det var jo godt.

På tur torsdag

Publisert 22/01/2016 av hildeG

Svar

Klikkbare bilder.

Været var dårlig, men det får man ikke gjort noe med. Vi leide bil og sjåfør og overlot til sjåføren å bestemme ruten. Vi hadde jo aldri vært her før, og hadde avfunnet oss med at utsiktspunktene ville vi gå glipp av.

Det ble likevel en interessant tur. FØrste stopp var en nedlagt kvern, passert i et idyllisk fossefall.

Deretter besøkte vi en teplantasje. Det finnes to på Azorene, eneste stedet i Europa hvor det dyrkes te. Den drikkes stort sett lokalt, men har en økende etterspørsel da det ikke fins sykdommer på tebuskene her – så teen er helt uten sprøytemidler av noe slag. Anlagt på attenhundretallet en gang, maskineriet så omtrent så gammelt ut – mye manuelt arbeid i denne prosessen. Vi fikk smake på teen, og jeg kjøpte meg en pose. I motsetning til mølla, var dette et anlegg i full drift.

Noen utsiktspunkter fikk vi da se – været var ganske skiftende, men noe solgløtt fikk vi ikke før vi var tilbake i Furnas.

Utsiktspunkt – legg merke til Zantedeschiaene i forgrunnen 🙂 De blomstrer overalt her nå. Sammen med Kamelia og Strelitzia, Magnolia og noen Azaleaer. De berømte hortensiaene er stort sett brune tuster på denne tiden av året.

For det meste var været dessverre sånn som dette:

Og da vi stoppa for å spise lunsj, regna det vannrett….

Sjåføren slapp oss av en meter fra inngangen til restauranten, men vi var likevel temmelig gjennomvåte da vi kom inn. Da vi stod i døra og ventet på å bli plukket opp igjen etter lunsjen, så vi dagens mest fornøyelige syn, som jeg ikke rakk å ta noe bilde av. En bonde kjørte forbi med hest og trille – med mjølkespann oppi. Men han hadde også med seg bikkja – som løp bak, og så langt UNDER kjerra som den bare klarte, for å slippe unna regnet. Smart bikkje!

Vi fikk også se en ananasplantasje:

På Azorene dyrkes ananas i drivhus – klimaet er vel ikke riktig varmt nok til å ha den på friland. Og de har et triks med røyking av plantene (oppdaget ved en tilfeldighet), som gjør at alle blomstrer samtidig. Det letter jo jobben. Det er denne prosessen man ser på bildet – bøtter med trekull langs steingangen mellom plantene. Ananasen de serverer til frokost her er nydelig 🙂

Vi fikk se en kirke (tror ikke den var åpen), trappa kunne minne med om Sacre Coeur – her kan du ikke være dårlig til beins hvis du vil inn og skrifte og be?

Vi hilste på noen flere lokale…

På Azorene er det dobbelt så mange kuer som folk. Og de lever det glade kuliv ute i de grønne engene hele året. Selv om de sikkert blir litt kalde og blaute akkurat nå om dagen. Fikk dessverre ikke noe bilde av søtingen som passa på dem. Han ligna på Idefix, men var utvilsomt en portugisisk vannhund,

Vi besøkte også en keramikkfabrikk, hvor vi kjøpte noen souvenirer:

(jeg kjøpte ikke denne altså). Her var også det meste håndarbeid. Vi fikk se hvordan ting ble til fra a til å.

Det er varme kilder flere steder på øya. Like utenfor Ponta Delgada (hovedstaden) ligger et anlegg med varme svømmebasseng, og et basseng som ligger helt i havkanten, men også varmes opp. Noe forskjell på temperaturen ved høy- og lavvann. Det var ikke så fristende å bade der i går:

Til slutt kom vi til Lago Furnas hvor det er varme kilder hvor alle lokale restauranter tilbereder sin cozida.

Her er det gjess og mange katter som også koser seg med varmen i utkanten av kokegropene

Bada i dag

Publisert 20/01/2016 av hildeG

Vi har bada. Gikk en tur i parken i dag og, først og fremst for å bade. Der er det et digert basseng med helt brunt vann – på grunn av jernforbindelser i vannet – og noen mindre og enda varmere basseng med ikke fullt så brunt vann. Det var deilig å ligge der og duppe.

Ellers har vi egentlig bare lata oss i dag, før vi stæsja oss opp (etter beste evne) og gikk og spiste i husets restaurant. Veldig god mat. Ikke billig. I morgen skal vi på sightseeing og håper været ikke er aldeles ufordragelig

En temmelig lat dag

Publisert 18/01/2016 av hildeG

Svar

Vi var enige om at denne ferien skulle vi late oss – og vi kom seint fram i går. Så ingen dårlig samvittighet for ikke å ha rukket den helt store sightseeingen eller turisprogrammet i dag. VI har brukt ganske mye tid på å lese og late oss. Men litt har vi da rukket.
Vi rakk for eksempel frokosten. Vi sov ganske lenge, spratt opp med et litt tidsforvirret skrik (det er to timer tidligere her enn i Norge, og jeg hadde bare stilt armbåndsuret på den ene timen det er til Portugal på fastlandet…) Så vi rakk frokosten med god margin, og den var nydelig. Men ikke overdådig. Et lite bord med brød, kake, frokostblanding, ost, syltetøy og litt oppskårne grønnsaker (men merkelig nok ingen frukt) – ved bordet blir man servert av en stram kelner. Nydelig juice, te eller kaffe (også veldig god), og egg etter ønske som lages slik du vil ha dem. Nydelig frokostsal. Hotellet er i det hele tatt veldig pent, minner meg om mitt yndlingshotell Marrol´s i Bratislava

Deretter gikk vi ut i regnet for å se hvordan det er i Furnas. Dette er et lite sted, antagelig omtrent på størrelse med Moelv. Så det tok ikke så veldig lang tid,. Det mest interessante vi så var vulkankraterne på andre kanten av byen:

For anledningen fylt med juledekorasjoner 🙂 Det er vel snart på tide å ta dem ned. Det lukta vondt. Tåka har hengt sidt over landskapet her i hele dag, men med noen gløtt innimellom hvor vi ser at landskapet er kupert og veldig grønt og frodig – selv nå i januar. Jeg tusla en tur i hotellhagen (hotellet ligger nærmest inni en ganske kjent botanisk hage), men oppdaget at man må løse billett for å komme inn i den egentlige hagen med den varme kilden, så jeg venter til en dag det regner litt mindre. Hotellet har også en større spa-avdeling, hvis dette været fortsetter, får vi teste ut den. Og en lekker bar.

Fruktbutikken i byen ser lekker ut – desto merkeligere at det var så lite av det på hotellfrokosten

Det er vel ikke til å unngå at det er vindfullt her ute i Atlanteren, men kan det virkelig bli så ille som dette?

I påvente av flere bilder fra botanisk hage en dag det forhåpentlig er litt bedre vær – får hagegale venner legge hodet på skakke og kose seg med blomstrende strelitzia og kamelia utenfor landsbykirken. Dette bildet nektet å legge seg riktig vei.

Vi har det fint. Temperaturen er langt behageligere enn hjemme, vi håper på bedre vær, men visste at dette er en plass med omskiftelig vær og mye nedbør. Det er derfor det er så frodig her. Vi må prøve å få sett litt mer av øya. Man kan leie bil, men vi vurderer kanskje heller en guidet taxitur – så slipper man stresset med å finne frem, navigere, finne parkeringsplass etc – og får hjelp av noen lokalkjente.

På vei til Azorene

Publisert 18/01/2016 av hildeG

Svar

Åsne og jeg har bevilget oss en liten vinterferie, og denne gangen går turen til Azorene. Vi møttes på Gardermoen og spiste på Upper Crust som vi pleier, deretter møtte Åsne Mr. Bone som ga assosiasjoner til nylig bestått anatomieksamen.

Vi fløy med TAP, en ny erfaring for oss. Helt greit, ikke fullere enn at vi hadde en treseter for oss selv, og vi fikk mat og drikke. Innflygingen over Lisboa var spektakulær – akkurat i solnedgangen og vi fløy en lav sving over hustakene. Må hit en gang også, mens jeg har helsa…

Så satt vi en evighet og glodde på denne skranken her. Egentlig trodde vi at vi hadde dårlig tid, men for det første er det jo en time tidligere i Portugal enn i Norge, dernest hadde flyet tekniske problemer. Til slutt fikk vi beskjed om at avgang var forventet klokka ni..

Så vi gikk og spiste noe flyplassmat…

Da klokka ble ni, hadde flyselskapet satt inn et annet fly. Forsåvidt betryggende – bedre enn om de hadde fiksa det andre i en fart med gaffatape eller noe… Det var dessuten et DIGERT fly, antagelig ett som vanligvis brukes til transatlantiske ruter, så det var svært god plass og komfort her og.
Da vi endelig kom fram var det bekmørkt, så foreløpig har vi ikke sett noe av øya. Men hotellet er kjempefint, med badekåper på badet, god service og gode senger.

Ute høljer det ned, men vi håper det gir seg etterhvert. Det er i alle fall en god unnskyldning for å ta livet med ro etter en slitsom reisedag, og google litt og legge planer for hva vi skal gjøre når det slutter å regne.
Og jeg har paraply og regnjakke, så det skal nok gå bra.

Til Praha igjen

Publisert 19/12/2015 av hildeG

Svar

for niende gang, og for tredje gang bare i år. Juleturen med Kjersti er blitt en tradisjon, fjerde gang vi gjør dette. I år er Åsne også med, enda koseligere. Vi ankom noe trøtte i trynet alle sammen, måtte tidlig opp for å rekke flyet, og ingen hadde kommet seg i seng i gudelig tid kvelden før. Flyet var deretter forsinket pga dårlig vær i Bergen, så Åsne og jeg ankom Praha en time etter skjema. Kjersti var tilsvarende forsinket med sitt bergensfly, så vi tilbrakte en kjedelig time på flyplassen, men alle kom trygt fram.
Deretter var det taxi til hotellet, og lunsj på Lokal. Vi hadde ikke større ambisjoner enn å flate ut på hotellet om ettermiddagen, men oppdaget jo plutselig – eller heldigvis – at operabillettene vi hadde bestilt var til første kvelden og ikke neste. Så etter endt siesta var det bare å trekke i finstasen og rusle over broen til Narodni Divadlo – hvor vi så Rusalka, som Kjersti og jeg også gjorde i fjor. Stadig like flott musikk, og Åsne tok heller ikke skrekken. I morgen skal vi se Flaggermusen på Statni Opera.
Fredagen var den første store shoppingdagen. Vi la i vei til fots, så Åsne skulle få se Karlsbroen og gamlebyen. På Rådhusplassen var det juletre, liv og røre og jazz.
Etter å ha anbragt jentene på Palladium, dro jeg til optikeren for å hente brillene mine. Er så langt strålende fornøyd. Har fått nye, progressive briller samt et par designsolbriller til under halvparten av hva mine forrige briller kostet meg hjemme – jeg har mao spart inn mer enn hele reisen og oppholdet.
Noen julegaver fikk vi kjøpt – flere må kjøpes på mandag – og en staselig lunsj ble spist på samme restaurant som Peter og jeg var i oktober. Husker ikke hva den heter, men den ligger i Municipal house og er staselig. Flott Art Nouveau-interiør, nydelig mat og eksellent service.

Fjortende og femtende feriedag – hjemvei via München og Hamburg

Publisert 23/09/2015 av hildeG

Svar

Da vi planla turen, var det ganske intens jobbing med dette en stund – da vi var kommet til Bratislava, ga jeg på en måte opp, var lut lei av googlinga, og sa til mannfolket: Vi tar det en annen gang. Om ikke annet kan vi jo fly hjem med Norwegian.

Det kunne vi ikke – ruten var nedlagt. Vi hadde også drøyd det såpass lenge at de få alternative flyene som gikk fra nærliggende flyplasser var dyre og upraktiske. Dermed ble det en tur til München, og ny togtur München-Hamburg neste dag. Vi brukte mest mulig av formiddagen i München, det ble sent før vi kom til Hamburg – som vi følgelig ikke har sett noe av. Vi satte oss direkte fra toget over på S-bahn (som interrailbilletten også gjelder på) til flyplassen – vi hadde booket nok et Ibis-hotell rett ved flyplassen, for i dag flyr vi hjem fra Hamburg.

Togturen gjennom det meste av Tyskland på langs var komfortabel og interessant – mye vakkert landskap å se, god plass og god oppvartning på første klasse. Men hvorfor de stadig går rundt og deler ut små poser med gummybears begriper jeg ikke… sponsor?

Ibis-hotellkjeden har tre typer hoteller – “budget”, “style” og bare Ibis. Dette er sistnevnte. Vi har et godt inntrykk av kjeden, selv om “budget”-varianten kan virke litt vel nødtørftig. Neste gang vi drar til Dresden bor vi ikke der.

For vi har allerede begynt å fable om neste års tur – dette ga mersmak, men nå gleder jeg meg til å sove i egen seng i kveld, og ikke minst til å se igjen Idefix og Tuselatten.

Tusen takk til alle som har lest og kommentert underveis!

Trettende feriedag – transportetappe til Munchen

Publisert 22/09/2015 av hildeG

Svar

Vi startet dagen med Hotel Marrols nydelige frokost, før vi ble kjørt til stasjonen av en usedvanlig pratsom taxisjåfør. Han påstod at han ikke snakket engelsk (men flytende ungarsk og russisk), men til tross for dette klarte han å informere oss om sin livshistorie og Slovakias historie i et nøtteskall på den korte turen. Litt av en fyr. Han fortalte oss at han er 65 år gammel, titter fortsatt på damene (men skjønner ikke hvorfor), har en ungarsk bestemor, men er likevel lutheraner, måtte pugge russisk en time hver dag på skolen takket være 48 år med kommuniststyre. Presidenten er fortsatt en gammel kommunist (i det vi passerte presidentpalasset) – same guy, new jacket. Yesterday red, today blue – eh?

Vi var i alle fall skjønt enige om at Bratislava er en fantastisk by. Vakker og trygg. No skinheads, no bombs, no terrorists – just me (stryker seg over sin blanke skalle…)

Vi tok City Shuttle til Wien og der startet problemene. Stadig opplysninger på nett og elektroniske tavler om at alle tog fra Salzburg og videre til Tyskland var innstilt etter oppfordring fra tysk politi. Kjempekø utenfor billettkontoret, politi og håndskrevne plakater på flere språk.

I tillegg til politiet var det flere folk med gule refleksvester merket informasjon fra jernbanen – så en hyggelig ung dame henviste oss til eget kontor for folk på første klasse (sjelden opplevd et så markant klasseskille… men vi var tross alt glade for å kunne få informasjon uten å stå to timer i kø). Ingen plassreservasjon å oppdrive, vi ble anbefalt å likevel forsøke å hoppe på toget til Salzburg, gå av i Linz og bytte til tog i retning Passau.

Vi gikk på i restaurantvognen – (med en plan om å sette oss der, siden reservasjon ikke var å få), men den var stappfull. Det stod folk alle steder. Men en liten rekognoseringstur avslørte at det var plasser på første klasse, så vi fikk sitte. I Passau møtte vi også politi, flyktningemottak og lange køer.

Men vi kom oss til Munchen, med noen tanker om hvor heldige vi er som har papirene i orden og penger nok til om nødvendig å ha kjøpt oss en flybillett fra Linz til Munchen.

Her er oktoberfesten i full gang – da vi kom fram (noe forsinket), lempet vi bagasjen inn på hotellet (stort fint rom, men litt sjøsyke farger, burgunder og syregrønn er gjennomgangstemaet) og gikk og spiste bayersk mat. Gatene er fulle av folk med lederhosen og dirndl, den gjennomsnittlige promille virket temmelig høy, men stemningen god. Tripadvisor fant et sted i nærheten med lokal mat – vi fikk et kjempefat med stekt and, stekt pattegris og et annet stykke svinekjøtt, dandert med to typer knødel og en riktig aromatisk rødkål. Lokalet var støyende, men hyggelig. Og vi ble jo VELDIG mette.

Hotellet er dyrt og har sære farger

hildegoghagen

Om hagen og litt av hvert annet

Kategoriarkiv: ferie

Vi kom oss til Vadstena

Tur til Motala/Vadstena – første dag, transportetappe

Fredag – latskap og mer hage

På tur torsdag

Bada i dag

En temmelig lat dag

På vei til Azorene

Til Praha igjen

Fjortende og femtende feriedag – hjemvei via München og Hamburg

Trettende feriedag – transportetappe til Munchen