Aberdeen

Nå har jeg ikke skrevet noe på et par dager, men vi lever og har det bra. Togtur fra Edinburgh til Aberdeen, vakkert landskap og strålende vær. Aberdeen er ikke på langt nær så sjarmerende som Edinburgh. Så vi har hatt noen rolige dager. Ruslet rundt i byen. Fantastisk vakker College-bygning, mistenker den kan ha vært inspirasjonen til Hogwarts. Selv om store deler av den så helt ny ut. Vi gjorde et forgjeves forsøk på å komme inn i St Nicholas-kirken, men fikk god pub-lunsj.

Kirkegården utenfor St Nicholas var interessant, også trær blir minnet

I går fikk vi også et gløtt inn i kirken – den er ikke åpen for publikum før til sommeren, men de har en liten andakt i et sidekapell hver tirsdag fem over ett, så der var vi, sammen med 4 andre. Det var spesielt, og ganske hyggelig. Deretter nok en rusletur i byen, før vi tok en titt på The Maritime museum. Det var svært så interessant, Aberdeen har jo alltid vært en fiske- og sjøfartsby, og er nåtidens fremste oljeby i Storbritannia.

Det siste bildet er dagens havn. Nå sitter vi i The First Class Lounge og venter på toget. Vi har tenkt oss til metropolen Wick, med stopp for lunsj i Inverness. Fortsettelse følger, men denne dagen blir stort sett tilbragt på toget. Det er langt til Wick. Ti poeng til den som gjetter hvorfor vi drar dit….

Edinburgh

En fin dag, men starten var best. Vi begynte med en rusletur i byen for å finne et sted å spise frokost. En fin tur, en grei frokost – og deretter bega vi oss til St Giles for påskegudstjeneste. Det var en fantastisk opplevelse. En vakker og særpreget kirke, strålende musikk. Det lokale domkor (26 sangere) framførte mye flott musikk, blant annet Te Deum av Benjamin Britten. Brasskvintett og dyktig organist. Noe litt spesielt var at en ung mann ble døpt – og deretter ble både han og hans forlovede konfirmert – de skal etter sigende gifte seg om noen uker. Må ha vært en spesiell stund for dem i en fullsatt kirke med så mye ekstra pynt og musikk. En perfekt start på en påskesøndag for oss også.

 

Deretter tok vi en busstur, en sånn hop on, hop off – noe som kan være lurt på et nytt sted, selv om vi i sin tid hadde en særdeles dårlig opplevelse i Leipzig. Her var det en meget dyktig guide (og jeg har sans for levende guider heller enn høretelefoner på ørten språk). En times tur gjennom de sentrale deler av byen. Vi hørte om historie, vi så dronningens residens (hvor hun er en uke hvert annet år), vi så parlamentet (som folk mener er dekorert med hårfønere, the politicians only blow hot air?), deler av gamlebyen, og Arthur´s seat. Vi har ikke tatt fotturen opp dit – kanskje en annen gang, sikkert en fin tur. Deretter lunsj – og en tur i parken.

Dagens siste gjøremål skal jeg forbigå i barmhjertig taushet (men har skrevet min hjertens mening på TripAdvisor). Vi ble anbefalt en tur i gammel bosetting som fortsatt finnes under nåværende by, og bestilte en tur med The Real Mary som averterte masser av historie og profesjonelle guider, vær obs på dårlig ventilasjon og ha gode sko. Jomen sa jeg smør, ikke ofte jeg har følt meg så snytt. Ikke fikk jeg guideboken jeg betalte for heller. Jaja, jeg tok bilde av en fin solnedgang på veien hjem.

På interrail for fjerde gang

Dette begynner å bli en tradisjon. Men å reise i påskeuka, er langt fra noen tradisjon. Mannfolket har vel ikke hatt noen fridager i påsken på det han kan huske. Men i år dro vi trøstig i vesterled i purkotten på morgenen på påskeaften. For min del etter vakt langfredags kveld, som var ganske travel, så det ble en kort natt.

Men vi kom oss av sted, med tog til Gardermoen i halvåttetiden. Til tross for at mitt forrige innlegg handlet om miljøvennlig ferieplanlegging, var det denne gangen få alternativer til å fly til og fra bestemmelsesstedet. Tog ti Nederland for nærmeste englandsbåt, ville blitt altfor tungvint. Man kan jo håpe på at et grønt skifte fører til gjenoppliving av båttrafikken over Nordsjøen, jeg forestiller meg at det er enklere å lage et miljøvennlig passasjerskip enn et fly. For ikke å snakke om hvor mye mer komfortabelt det er. Frokost på Gardermoen

Rekesmørbrød på Fiskeriet, som så lekkert ut, men var en skuffelse. Rekene var på langt nær så gode som de ser ut, og de lå på en 2 cm tjukk blings av gammelt brød med et tjukt lag ganske ekkel margarin på. Prisverdig å bruke opp brødet selv om det ikke er aldeles ferskt, men da er det en fordel å skjære en mye tynnere skive – og kanskje riste den litt? Eller man kan lage krutonger av det. Selge det til full pris på denne måten, er ikke bra. Jeg spiste de fleste av rekene og satte igjen det meste av brødet, så det ble matsvinn uansett, men da kan de jo skylde på meg.

Flyturen gikk knirkefritt, og snart satt vi på en trikk på vei inn til et meget vårlig Edinburgh. Påskeliljer i grøftekantene og blomstrende kirsebærtrær. Jeg med mine to ullgensere var snart tilnærmet kokt, så jeg var glad for å skifte til t-skjorte da vi fant Hanover 71 suites. Her bor vi på et fint rom med god seng – og ikke så bråkete som jeg fryktet. Hanover street er en travel sentrumsgate. Jeg var tom for strøm, og tenkte å lade både meg og mobilen etter turen, men oppdaget jo fort at det jeg hadde glemt var britisk strømadapter. Jeg har jo ganske mange etterhvert… Men måtte kjøpe nye, jaja, kunne glemt verre ting. Må jo virke fordyrende at alle biler og alle elektriske dingser må lages spesielt for britene? Raringer…

Så det ble en tur til byen. Nye sko til mannfolket, adaptere til begge og deretter lunsj. På Makar´s Mash Bar. Uformell gastropub med høyt støynivå og nydelig mat. Tripadvisor var vår venn, som så mange ganger før. Mannfolket spiste lammeskank og jeg spiste pulled pork og drakk sider. Deretter orka vi ikke stort mer, og har kvara oss på rommet og lagt litt planer for dagen. Vi har tenkt oss i St Giles i dag, hvor de spiller Te Deum av Britten i høytidsgudstjenesten, og i kveld har vi billetter til de underjordiske katakombene i gamlebyen. Det blir spennende. Vi skal bo her til i morgen, hvor vi da setter kursen er fortsatt ikke bestemt.

Miljøvennlig ferieplanlegging

Det begynner å bli på tide å planlegge sommerferien – dersom du ikke er av de forutseende som har gjort dette for lengst. Samtidig ser det endelig ut til at folk virkelig begynner å få øynene opp for at dersom klima og miljø skal være levelig for våre barn og barnebarn, må vi gjøre noe. Nå. Alle sammen.

Denne tabellen har versert på Facebook (angivelig fra Framtiden i våre hender, selv om jeg ikke finner den på deres nettside)

Jeg trodde egentlig det verste du kunne gjøre var å fly. Men det er muligens ikke slik at all båttransport er like ille som å dra på cruise? Det er det antagelig ikke – det er et politisk mål for EU å flytte mer godstransport over fra vei til tog og båt, av miljøhensyn. Særlig Color Line ser ut til å være en pådriver for miljøvennlig sjøtransport. Buffeten deres på turen fra Larvik til Hirtshals er også en opplevelse som er å anbefale… Jeg vil anta at forskjellen ligger i flere ting, ikke minst størrelsen. Rutegående båter er ikke på langt nær så store som cruiseskip, de skal ikke ha med seg så mange handlegater og heller ikke fullt så mange underholdningstilbud, antakelig.

Hvis du, i likhet med undertegnede, er i ferd med å dra på åra, så husker du kanskje at Interrail ble lansert i 1972. Det var ment å skulle være et engangstilfelle, en jubileumsgimmick, og tilbudet var kun til ungdom, jeg husker ikke hva aldersgrensen var. Men det ble så populært at det har fortsatt siden, og aldersgrensen er stadig utvidet. Nå kan alle dra, også gamlinger. Mannfolket og jeg har vært på tre turer de siste årene, og planlegger den fjerde om få uker. På syttitallet var det ryggsekk og telt som gjaldt, nå har vi trillekoffert med hjul og komfortabel overnatting.

Og det er ikke bare den miljøvennlige siden av saken som er fordelaktig. På syttitallet startet alle interrailturer med nattoget til København, gjerne i en vogn full av feriestemte ungdommer (og sikkert noen voksne som forgjeves prøvde å sove). Nå er dette tilbudet nedlagt. Så vi har gjerne startet med båten til København. Første året insisterte dumme meg på å ta fly fra København til Berlin. For å spare tid… Det kunne jeg ha spart meg. Togene i tyskland er kjappe som lyn(tog)…hehe. Hvis du tar fly, må du komme deg til flyplassen, som ligger langt utenfor de fleste byer. Du må vente og stå i kø i 1-2 timer før du blir stappet inn i en sardinboks, og så er det samme prosedyre på bestemmelsesstedet. Med tog spaserer du fra hotellet til Hovedbanegården, sitter komfortabelt på toget og kan rusle til restaurantvognen og kose deg med mat og drikke, du spaserer ut igjen av toget i sentrum av Berlin og kan rusle til hotellet. Har du spart noe tid, er det snakk om minutter, og toget sparer deg for både irritasjoner, ergrelser og køståing, og du kan nyte landskapet underveis.

Vi har ofte lagt turen østover, i retning Tsjekkia, Slovakia og Østerrike. Det er mange grunner til dette. Vakre landskaper, rimelige priser, og det er ikke vanskelig å unngå de verste turisthordene. Praha er en yndlingsby for undertegnede, men det lar seg ikke nekte at du går i kø ved de mest populære turistattraksjonene. Skal du hit, bo på Mala Strana og prøv å se deg litt om utenfor allfarvei. Men hvorfor ikke dra til Brno? Selv om du ikke klarer å uttale det, er det en like sjarmerende by som Praha, fint lite turister, og mye å få med seg. Eller Bratislava? Som også er noe av en yndlingsby. Svært sjarmerende, få turister og ikke minst fantastisk beliggenhet. Vi tilbrakte en gang en uke her, og brukte tog til å farte rundt til fire land, uten minste stress. Det var vel da ideen om interrail ble unnfanget.

I fjor gikk turen hovedsaklig til Frankrike og Tyskland. Vi oppdaget at nattogene i Europa dessverre stort sett er nedlagt. Synd og skam.

Om noen uker går turen til Storbritannia, dessverre må man fly fram og tilbake, men jeg gleder meg til å reise rundt på kryss og tvers. Med eller uten kniplepute..

Femte organistgilde

Vi gikk for et italiensk tema denne gangen, og jeg har hatt det riktig morsomt med forberedelsene. Riktignok hadde jeg tatt meg litt vann over hodet med hensyn til hvor mye håndarbeid som faktisk var involvert her. Først serverte vi ymse smågodt – antipasti. Mortadella, østers, parmaskinke og melon, oliven, småtomater med mozzarella og basilicum, dadler med chevre og bacon.Mortadella på skjæremaskinen…(hvis du er matinteressert, kan du klikke på bildet to ganger og få opp en større utgave)

Deretter var det hjemmelaget ravioli med røkelaks og safranhollandaise:

Hovedretten var osso buco med risotto alla milanese og smørdampede erter. Italienerne serverer ellers aldri risotto eller pasta som tilbehør, det er en egen rett. Men dette er unntaket som bekrefter regelen, slik gjør de det i Milano, og det er en god kombinasjon.

Desserten var cannoli, inspirert av gudfaren

Med syltet appelsinskall og mørk sjokolade.

Forsamlingen ser blidere ut enn i fjor – de var blide både da og nå og gjorde ikke skam på maten.

Praha, juletur 2018

I dag har vi vært på Farmer´s market, mest for å glo. Åsne kjøpte noen kaker som var sterkt anbefalt av folkene bak “Taste of Prague”, som nesten like gode som bestemors. Ellers hadde de alt mulig rart av mat, også en østersbar…

Vi stod over både østers og champagne, etter solid frokost på Cesky Stul hvor vi er blitt tilnærmet stamgjester.

Noen slitsomme shoppingtimer på Palladium (lørdag og julerush – og de har alt for få toaletter på det håpløse stedet). Jeg ga opp å stå i den køen, og tusla nedover en gate for å se etter en restaurant hvor jeg kunne kjøpe en kopp kaffe og benytte fasilitetene. Valget falt på Buddha Bar, som er et velkjent (og luksuriøst) hotell med tilhørende bar og restaurant. Der satt det bare noen få folk, så jeg tenkte det neppe var kø, selv om kaffen ville være svinedyr. Spurte forsiktig om det var greit å bare bestille noe å drikke, og fikk til svar av en høflig barkeeper at de skulle riktignok stenge, men dersom jeg bare skulle ha en kopp kaffe eller noe, kunne han fikse det. Så jeg satt i en fredelig krok med en god kaffekopp ledsaget av en liten kake. Da jeg bad om regningen ble jeg bare høflig vinket av – that´s ok… Toalettet var fint også. Tsjekkerne er ellers ikke kjent for veldig god service, men noen steder har de åpenbart vært på kurs, eller skjønt at det lønner seg.

Motsatt den plassen vi ikke skal nevne ved navn hvor vi ventet en evighet både på servering og regning – den eneste gangen personalet fikk farten opp var da vi gav opp og gikk – de lurte på om vi ikke skulle betale. Vi hadde lagt igjen mer enn nok penger for det lille vi hadde fått, så vi gikk med god samvittighet. Og det var ikke det at det var fullt eller travelt, de gadd bare ikke og ville heller skravle med hverandre.

Middagen ble inntatt på trivelige Pod Vezi, et av de stedene vi “alltid” må innom. God mat og gode vegetaralternativer. A la carte-prisene er ikke veldig rimelige for Praha, men lunsjtilbudet gir mye for pengene.

Kjersti og Åsne spiste løksuppe

kanskje ikke verdens mest fotogene rett, men veldig god.

Så hadde vi det kjempetravelt fordi vi skulle i operaen – og dura i vei, bare for å oppdage at operaen er i morgen. Fort gjort å surre med hue sitt med dagene når man er på ferie. Det var jo enda godt vi ikke var en dag for seint ute, og en rolig kveld var vel akkurat det vi trengte.

Praha, juletur 2018

Vi spiste frokost på Cafe Savoy i går. Vi var så seint oppe at det var såvidt det holdt (de slutter med frokostservering halv tolv). French breakfast var god, men kaffen var kald.

Om kvelden var vi i operaen og så Carmen. Losjeplass med litt kink i nakken…

Vi åpnet en flaske lokal sekt for å feire Kjerstis bachelor…

I dag spiste vi frokost på Cesky Stul, som vi egentlig likte bedre enn fornemme Savoy.

 

Deretter dro vi på julemarked på Betlemska. Det er jo her det er ordentlig julemarked, selv om det er mye som bare er utstilling og ikke til salgs. Skuffende lite kniplinger i år.

 

Så var vi på Mucha-museet (nok en gang), dette er Gaugin som spiller på Muchas husorgel med rumpa bar…

Escape-room fikk vi også tid til. Djevelens bibel. Morsomt som alltid, men jeg ergra meg litt over svak belysning, gamle folk kan jo bidra med lite om man ikke ser noe…

Praha igjen

For sekstende gang (tror jeg) for mitt vedkommende. Så langt har vi ikke gjort så mye, vi måtte alle tidlig opp, Åsne og Kjersti er slitne etter hard innsats på studiene, så hva gjør man da? Installerer seg i leiligheten (som er kjempefin) og går på Lokál og spiser lunsj og drikker øl. 

Lokál er og blir Lokál , strikketøyet var ikke med denne gangen, men det kommer nok flere sjanser. Her serveres ikke frokost, men ellers er servicen like god som på hotell, men til halve prisen. Vi planlegger å spise på Savoy i morgen. Ellers ligger det et sagnomsust bakeri rett rundt hjørnet, så det kan hende vi lager frokost selv også….

En strålende aften!

Jeg har skrevet det før, og tar ikke fem øre for å gjenta det: Ringsakeroperaen legger stadig nye alen til sin vekst. Kveldens premiere var en spektakulær opplevelse, ikke minst visuelt. Maken til scenografi tror jeg ikke vi har opplevd her på bygda tidligere. Mulig jeg er litt ekstra stolt av Plamena av rent personlige grunner, men nabodamen på raden med lang fartstid som operapublikummer i Brummunddal var også fra seg av begeistring over nettopp hvordan scenografien fikk fram det essensielle i operaen på en veldig talende måte.

Jeg var litt treig, da – og skjønte først ikke hva den hvite kula til høyre på scenen var – som ble båret inn av en liten gutt – men det er selvfølgelig perlen. Som til slutt ble farget rød av lyset, og endelig knust i golvet.

Dette er en opera med en ganske enkel handling, trekantdrama som ender med død og fordervelse. De to vennene Zurga og Nadir har sverget hverandre evig troskap, og å holde seg unna kvinnfolk, etter at de i sin ungdom har vært forelsket i samme dame. Zurga blir valgt til høvding i perlefiskerlandsbyen, og blir glad og overrasket når hans gamle venn kommer tilbake. Talende nok  med to ansikter som Janus. Den vakre perlefiskerduetten for tenor og baryton, som er operaens mest kjente musikkstykke, kommer helt i starten.

Så kommer også ungdomskjæresten Leila, for anledningen som vestalinne, som skal synge til havet og sørge for fiskernes fiskelykke og liv og helse, noe hun bare kan gjøre så lenge hun er jomfruelig og holder seg unna menn. Men det går jo som det må i operaer, Leila og Nadir har et usømmelig forhold, blir oppdaget og perlefiskerne vil dømme dem til døden – ofre dem til havet. Zurga griper inn, brenner ned landsbyen(!) Leila og Nadir stikker av og Zurga blir drept, han ofrer seg for de to elskende.

Man kan lure på i hvilken grad librettisten har vært seg bevisst navnesymbolikken her. Nadir har mange betydninger. Det brukes som et punkt i kosmologien som jeg ikke helt forstår – på baksiden av en planet man observerer. Det brukes også i mer overført betydning som det absolutt laveste punkt- i menneskets psyke, i en karriere, og også som det laveste punkt i et himmellegemes bane. I kreftbehandlingen brukes det om den dagen immunsystemet er på sitt laveste etter cellegift eller strålebehandling, og faren for infeksjoner er størst.

Leila er et arabisk navn som betyr  natt.

Tyder kanskje ikke på at disse to levde lykkelig alle sine dager, men det ble det ikke skrevet noen opera om.

Men det hjelper jo ikke om operaen ser flott ut hvis det låter dårlig. Det gjorde det heller ikke. Både koret – særlig kara-  og strykerne knirket litt i starten, men tok seg fint opp. Det er lov å ha premierenerver. Blåserne var en fryd for øret i den grad jeg er i stand til å bedømme det, men mannfolket lot til å være enig.

Denne operaen har få solister, og bare en kvinnerolle. Gunnar Andor Nieland som Zurga kledde rollen godt, og gjorde en god innsats. Tenoren var mer ujevn. Til tider låt det litt presset og med en sjenerende vibrato. I duettene med de andre sangerne låt det mye bedre, så vi får håpe det skyldtes premierenerver eller en dårlig dag.

Gunda Marie Bruce har jeg hørt flere ganger før, som den lystigste av de lystige koner i Windsor, som Belinda i Dido og Aenneas og denne gang som Leila. Hun har åpenbart mange sider å spille på, jeg syntes hun gjorde det kjempefint som lystig kone – denne rollen var langt fra lystig, snarere det motsatte, men den kledde henne godt, og den vokale akrobatikken som denne rollen innebærer hørtes ikke ut til å volde henne det minste besvær. Brava!

Jeg ser fram til å følge Ringsakeroperaen videre. Håper det jobbes med flere sangere til koret (jeg er antagelig litt for gammel til å melde meg), og at dere ellers holder stø kurs – dette er bra!

PS

Man kunne også sørge for at hvitvinen man selger i pausen er ordentlig kald 😀

 

 

 

Høstferie

Ikke så mye å blogge om på en ferie hvor man stort sett later seg, men det kan umulig finnes noe særlig bedre sted å late seg enn Hotel Turquoise i Side. 20180902_1114252652922015352298716.jpg20180904_0935532692002535375395483.jpg20180903_0853466856196964528642736.jpg20180903_1847068309911880134163751.jpg20180902_1111478667310190089935148.jpgNydelig beliggenhet i en liten barskog, rett på stranda, all inclusive – man trenger strengt tatt ikke gjøre noe annet enn å gape – og hoppe i havet av og til for ikke å bli overopphetet. Temperaturen ligger på 34-35 grader, så det er ganske varmt. Det er 34 grader i bassenget også, så de som ligger rundt der skjønner jeg meg ikke på. Særlig ikke på de som har lagt seg rett under discohøyttalerne. Hver sin lyst, sa vintapperen, han drakk mens de andre sloss. Vi ligger på moloen, der er det stort sett bølgeskvulp å høre, og ikke noe sand i bikinien. Bedre solsenger også. Men man må tidlig opp for å sikre seg plass der. Noe fordeler skal gamle kjerringer ha, jeg våkner tidlig. Vakla ned i sjutida i dag for å sikre oss noen plasser, men vakla opp igjen og sov litt til. Vi var seint hjemme i går etter å ha vært i Apendos theatre og sett Turandot. Det var en særegen opplevelse. Bare å sitte der i det gamle romerske teateret (Det best bevarte utenfor Italia), på samme steiner som de satt i romertiden og så på gladiatorkamper og at kristne ble kastet til løvene… Turandot er jo også en ganske blodig affære med en henrettelse og ett selvmord…20180904_2303555160878144771632809.jpg20180904_192828268580922512259346.jpg20180904_2014144566046614255477445.jpg20180904_2114095747351618169888101.jpg

 

Det hender jeg knipler litt også, fortrinnsvis i lobbybaren, hvor man kan få servert den tyrkiske utgaven av cava, eller hva man nå måtte foretrekke.20180902_1146475492446887822529200.jpg

Det er i det hele tatt intet å si på forpleiningen 20180901_181311547090020295391379.jpg

Vi får se om vi rekker en utflukt til før Kjersti må dra på lørdag. Hun har endelig fått kofferten sin, som forsvant på veien fra Bergen til Oslo – godt gjort – og brukte flere dager på å nå Side, til tross for at Norwegian vel har ca 3 daglige flygninger til Antalya på denne tiden av året. Heldigvis er det jo stort sett badetøy det er bruk for, og  hun fikk låne av storesøster.