Har fått pakke

 

fra Jensen. Utelukkende sikleplanter. 2 stk Elizabeth Killelay, en fylt Trillium grandiflorum, en nomocharis – som jeg VIRKELIG har lett etter lenge, og en Zaluzianskya som jeg tidligere har fått av Marit, men som gikk ut for noen år siden. Gleder meg til alle….

Formen er fortsatt litt under pari, så jeg har hatt en rolig dag. Har pakket ut og vannet sikleplantene, gravd opp noe som forhåpentlig faller i smak til HHV og klipt ned en diiiger haug med kratt og kjerr. Utrolig hvor mye det blir av det. Og begynt å slå den &%”#/!! plenen. Får ta resten i morgen.

Lyspunkt fra ugrasjungelen.

Har surva mye i år over hvor mye ugras det er i hagen min. Etter to regnfulle sommere, hvor det særlig i fjor knapt nok ble lukt i det hele tatt, er det temmelig nedgrodd her. Det var i alle fall høljregn hver gang jeg hadde fri i fjor, så jeg ga mer eller mindre opp. Det var med ganske tungt hjerte jeg trakk meg fra “Åpne hager” også – for hva hadde jeg å vise fram? Meterhøyt ugras og råtne roser 🙁
Men hver vår bestemmer jeg meg jo naturligvis for at i ÅR, da skal jeg holde tritt med ugraset. Så jeg har vært ute noen runder med motorsag, greip og roundup og så vidt fått begynt i år og. Men smått har det gått. I dag er det nydelig vær, så jeg fant fram hansker og greip og gjøv løs. Og halleluja: Dette er en av de dagene ugraset løsner bare man ser på det. Selv krypsoleie og bringebær er bare å dra opp, ikke nødvendig med verken greip eller spett. Så da går det jo unna. Har lukt 2 1/2 bed på en liten ettermiddagsstund.
Men hva ER det som gjør at det er sånn noen ganger? Kan ikke skjønne at været har vært så mye annerledes de siste dagene enn tidligere i vår? Bedene og ugrasene er de samme.Kjerringa er den samme. Har det med Venuspassasjen å gjøre? Er det Overgartneren som syntes jeg hadde fortjent å ha det litt lettvint i dag?
Jeg har hørt folk si at ugraset er mye lettere å dra opp før St Hans, og det kan nok stemme. Slike dager hvor ugraset bare kommer opp nesten av seg selv forekommer gjerne på forsommeren, ikke seinere. Men jeg har vært ute og greipa mye i år, jeg…
Hvis det finnes en logisk forklaring, vil jeg gjerne vite hva det er.

I går ble jeg selv spurt til råds av en korvenninne – hvordan blir man best kvitt brennenesle?
Som alle hagegale vet – “If you can’t beat it, eat it”. Så jeg svarte naturligvis: Spis den.

Brenneneslesuppe er godt.
image

Gå ut med hansker, saks og kurv og dra opp brennenesle. Klipp av røtter og treene stilker, ta med blader og unge skudd inn.
Skyll brenneneslene (fortsatt med hansker). Ha litt olje i bunnen av en kasserolle, og fres litt purre eller vårløk i bunnen til den blir myk. Ha i brenneneslene og fres dem også litt. Hell på en liter vann og et par grønnsakbuljongterninger eller fond (det siste er best). Har du kraft av fire høner i fryseren, bruker du naturligvis den. Kok opp, la det småkoke 10-15 minutter. Kjør stavmikseren oppi der. Lag jevning av litt smør og mel i en annen kasserolle, hell suppa over og stavmikse litt til. Smak. Ha i en dæsj med matfløte til slutt. Serveres med kokte egg og godt brød.
Dessverre var det slutt på batteriet på min telefon, og jeg var sulten, så det ble ikke noe bilde av suppa, men den er grønn og fin, ligner spinatsuppe, men smaker bedre. Vil tro man kan koke suppe av andre spiselige ugras på omtrent samme måten.

Frodige klatreplanter

Min nederlandske kollega spurte meg for litt siden om det finnes klatreplanter som blir ordentlig frodige i vårt klima. Her er noen av mine – som allerede er i farta. Særlig alpina-klematisene er veldig flotte nå, og de tåler jo omtrent hva som helst.

Dette er imidlertid ikke en klematis – det er en kaprifol. Av den typen som vokser vilt i litt mildere deler av landet, men den klarer seg fint her og: Lonicera caprifolium. Den har fått blader, men den fantastiske duften kommer gjerne først når syrinene og narcissene er ferdig med å spre vidunderlig duft i hagen. Men et visst inntrykk av frodigheten får man jo – selv om denne står på en dårlig plass. Den er planta på nordsiden av den lille leveggen den henger over – og brukte noen år på å nå fram til toppen og dermed få noe særlig sol og lys – men da tok den skikkelig av. Jeg ville ha den her for å få duftopplevelsen på terrassen – men den kommer jo mye fortere i god vekst hvis den får en plass i sola.

image

Dette er en rosa variant av clematis alpina – som jeg har ved inngangen. Skikkelig frodig og blomstrer for fullt nå. Det finnes flere utgaver av rosa alpeklematis, mener dette er “ruby”, men er ikke 100 % sikker.

 

image

Og her er den helt vanlige, blå Clematis alpina. Hagens desidert største. Den er klipt ned og redusert mange ganger.

image

Og her er en fylt, hvit utgave. Clematis “Albina plena”. Den er ikke fullt så vekstkraftig som de enkle, men denne er bare et par år gammel, og må nok snart begrenses litt for ikke å ta livet av naboene.

 

image

Nærbilde av blomsten. Lekker, ikke sant?

image

Og her har vi et annet utyske som jeg må begrense. Rødkattebusken. Den er jo også lekker med sine halvt rosa blad. Tuselatten har oppdaget denne i år, og  hjelper meg med å spise/skrelle de skuddene som vokser innover terrassen. Den heter vel ikke kattebusk for ingenting.

image

 

Her har vi en skikkelig lekkerbisken – Clematis alpina “Tage Lundell”. Større blomster enn den vanlige alpinaen, ser ut til å være nesten like kraftig i veksten – og FOR en farge.

 

 

image

Fargen kommer ikke til sin rett på dette nærbildet – den er mer lik seg selv på bildet over. Denne er ikke i nærheten av rosa…

image

Her er en annen rosa som vokser på rosebuen. Lurer på om dette er en selvsådd, navnløs variant.

 

image

Dette er “Durandii”, som har for lite å klatre i og derfor legger seg utover. Den får mer å ta tak i når rosene er skikkelig i farta her. Denne har også en fantastisk blåfarge.

image

Også kan jeg jo ikke se meg mett på denne om dagen, og tar med bilde selv om den ikke klatrer mer enn 15 cm over bakken.

image

 

image

Cypripedium

Sånne juveler som dette må jo bare dokumenteres. Dette er Cypripedium “Gisela”, som jeg fikk fra England for flere år siden. Den kom med blader noen år, uteble deretter, og jeg trodde den var dau. Inntil den blomstret i fjor. I år har den TO blomster. Vakker!

gisela

Ugrasjungel

… er vel bare forbokstaven om man skal forsøke å beskrive hagen i år. Har hatt dagens første hageøkt med greip, saks og løvetannjern. Enkelte steder så jeg ikke annen utvei enn å ty til roundup, dessverre. Det meste ser ut til å ha overlevd vinteren, med to unntak: Den røde parykkbusken min, som har overlevd mange år mot alle odds, later til å ha oppgitt ånden. Det samme har Begge mine røde sambucuser, men jeg gir ikke opp, kjøpte ny Black Lace på Nordåsveien, som før blogga. Det meste kommer fort i denne varmen, må se til å få plantet ut litt, snart.
Til trøst og glede er alle mine flotte alpeklematis – Tage Lundell får være en verdig representant for de mange skjønnheter jeg etter hvert har samlet av dette slaget:

image

24. mai 2012

Svært så sommerlig hagerunde. Wada’s Memory stod ikke mange dagene i denne varmen, nå faller alt de hvite bladene. Ellers er det jo en del å glede seg over når man later som man ikke ser alt ugraset.

image

 

image

image

image

hvit lerkespore

image

 

image

image

glaucidium palmatum – lilla

image

glaucidium palmatum – hvit

image

epimedium

image

hylomecum japonicum – farlig lik skvallerkål i bladverket

image

Wada’s Memory snør allerede…

 

image

acer drummondii – må tynnes litt rundt der

image

image

image

image

Masse snacks på Nordåsvegen

image
Dette har vært en i overkant stressende dag. Det er utrolig travelt på jobben om dagen, men sånn er det jo bare. Forsøkte likevel å bli ferdig i noenlunde gudelig tid, siden jeg hadde lovet å kjøre yngste englebarn til jobbintervju i Brumunddal i dag (hun har ligget til sengs med feber og virus, et par dager, ellers kunne hun vel tatt offentlig transport). Men jeg hadde jo en baktanke også – om å oppsøke Nordåsvegen plantesenter mens englebarnet ble grilla. Og du store allverden så mye flott de har der i år! Jeg gikk jo dit egentlig for å se om de hadde hatt vett til å bestille Morten Korch. Det hadde de ikke, men de hadde et uvanlig stort utvalg av andre roser, så alle roseentusiaster i nærområdet bør sjekke her. Jeg kjøpte riktignok ingen roser (selv om det var et par jeg hadde lyst på…), men fant både Sambucus Nigra “Black lace” og en magnolia sieboldii (sistnevnte til 199 kr, og den var stor og fin). Begge burde egenlig klare seg her, men magnoliaen fikk nok noe virus – og black lace bukket under på grunn av dårlig vinter og ekspansive naboer. Nå prøver jeg igjen 🙂 Og da jeg kom til kassa, nevnte jeg for den blonde (hehe) og svært unge damen som stod der at jeg var lei meg for at jeg ikke fant Morten Korch. Hvoretter hun øyeblikkelig dro opp et notatblokk og sa at den kunne de selvsagt bestille. Sånn service liker vi. De noterte hva jeg ønsket og mitt telefonnummer. Nå er jeg spent 🙂
(PS, nei – jeg verken ble forespeilet eller spurte om noe prisavslag eller andre fordeler for å skrive dette – jeg har lenge hatt et svært godt inntrykk av dette hagesenteret, og i år tror jeg de har overgått seg selv. De har vunnet en pris for gjenoppbyggingen etter brannen også – stå på!)

Trøsterunde

Som jeg har blogga før, så er hagen et miserabelt kapittel i år. Fjorårets (og forfjorets) elendige sommervær (det regna i alle fall konsekvent alle dager jeg hadde fri…) gjorde at det ikke ble luka noe særlig. Så nå kommer det opp kveke, brennenesle, krypsoleie og sneller overalt. Ikke bare innimellom, men i store flak og de ser ut til å ha overtatt deler av hagen suverent. Så jeg har allerede krøpet til korset og spraya med roundup på noen av de verste stedene. Gikk ut med greip og dødsforakt i dag for å prøve å få has på noen av de verste inntrengerne der jeg har roser og annet snacks som jeg ikke tør komme i nærheten av med roundup. Men det gikk dårlig. De siste dagers regnvær har gjort at det var kvekk umulig å få noe særlig ut av leira. Ga opp og gikk en trøsterunde med kamera i stedet. For endelig begynner jeg å få såpass med vårblomster at det monner i hagen. Note to self: grav opp noen av de forvillede lerkesporene og flytt til alle andre bed. Dette er en fantastisk vårblomst. Den er lekker og spredningsvillig, men på ingen måte invaderende: (muligens med unntak av den gule, som jeg ikke har) – de blomstrer tidlig på våren når lite annet er å se, visner deretter helt ned og ligger gjemt som knoller 10-12 cm under jorda resten av året. Får komme tilbake til lukinga en annen dag når det forhåpentlig er litt tørrere. Får heller se om jeg får spredd gjødsel på resterende del av hagen seinere i dag, (det er meldt mer regn…)og planta de to siste rosene som ligger i vanntønna.

image

image

image

Vakre hvitveistepper og forsømmelser hånd i hånd. Wada’s Mamory i bakgrunnen

image

image

image

Wada’s Memory

image

En av de lekreste lerkesporene…

image

Thalia, inne i krattet av Tuscany Superb

image

image

halvveis 🙂

Skam den som gir seg…

I 2003 plantet jeg det som skulle vise seg å bli en yndlingsrose. Souvenir du dr. Jamain. Den fylte den skyggefulle plassen ved inngangen med lekre, duftende roser med en helt spesiell dyprød farge. Ikke frøs den særlig ned om vinteren heller. Holdt koken til sommeren 2009, da vokste den seg veldig strantete, og jeg klipte den betydelig ned utpå sommeren. Det skulle jeg ikke gjort, den påfølgende vinter ble den verste i manns minne, nesten alle klatrerosene mine døde. Også denne. Snufs… Forsøkte å plante ny, men den påfølgende vinter ble omtrent like fæl, så den kom heller ikke opp igjen. Mistet en diger, lekker lykkefund også.

Men nå har jeg vært ute og planta nye av begge. Flotte, friske planter fra Rosa Røyse. Og jeg har gjort det jeg antagelig burde gjort i utgangspunktet – skiftet ut en god del jord der de skal stå, og erstattet med kugjødselkompost og egenprodusert kompost. Sistnevnte etter tips på hagegal. Når du luker ekstra gjenstridig ugras, legg det i en svart sekk og la det ligge et par år. Dette gjorde jeg for mer enn et par år siden, og har nå et lite lager av svarte sekker med kompostjord. Forhåpentlig kommer det ikke opp altfor mye grusomt ugras fra dem. Det er jo uansett i så fall mitt eget ugras, jeg risikerer neppe å tilføre noe jeg ikke har fra før. Luka litt har jeg og, samt gravd opp noe snadder til HHV. Nå er jeg sliten – gamle kjerringer som har lata seg hele vinteren blir fort støle….

Dagens hagedings

image

Halv pris eller hva det var på Nordåsvegen hagesenter i Brumunddal. Denne tror jeg kommer til å bli flittig brukt, jeg har det med å legge igjen småredskapene og bruke mye tid på å lete dem opp igjen…