Pe(e)r, du lyver!

Sirkus Sandberg/Frp blir jo bare mer og mer utrolig. Hadde det ikke vært for at vi snakker om landets øverste myndighet og fremste representanter (med unntak av Kongen, Gud bevare ham…) hadde det jo bare vært til å le rått av.

Pe(e)rs  bortforklaringer og unnskyldninger for sin utrolig uansvarlige opptreden når stadig nye høyder. Siste utgave er at han ikke sa fra til statsministeren hvor han skulle fordi han var redd for lekkasjer. Hans nylig fraseparerte (og formodentlig forholdsvis sinte og bitre) kone, er nemlig statssekretær. Hvem var han redd hun skulle lekke til? Statsministeren? Pressen? Hahaha.

Og så poserer han i media med den nye dama og hevder de står til Dovre faller. Ikke rart de har startet evakuering på Dovre…  Det kan også synes som en noe lettsindig påstand fra en mann som allerede har to havarerte ekteskap og gudene må vite hvor mange mer uoffisielle forhold bak seg?

Det kan ikke være lett å være Erna for tiden, men jeg kan liksom ikke se for meg at noen statsråd i regjeringen Brundtland hadde fått lov til å ture fram på denne måten. I Frp har de fått beskjed om å la være å kritisere Sandberg, Keshvari fikk åpenbart munnkurv etter dette innlegget

Mina Ghabel Lunde skrev også en grundig tekst.   Jeg låner konklusjonen:

“Regimet ser nemlig ikke blidt på iranere som har migrert til Vesten som flyktninger. Det setter presteregimet i et dårlig lys at iranere flykter fra det. Kjæresten til fiskeriminister Per Sandberg gjorde ifølge seg selv ikke bare det, da hun søkte asyl i Norge. Bahareh Heidari Nasserabad (nå Letnes) flyktet også fra familien som ville gifte henne bort, noe som både er lovlig og anbefalt etter iransk lov.

Hun brøt altså iransk lov ved både å motsette seg ekteskapet og ved å forlate landet som ugift kvinne uten tillatelse fra far. Men da hun etter tre avslag og tvangsretur dukket opp i Iran i 2008, ville myndighetene ikke slippe henne inn på grunn av «manglende papirer».”

For det er jo mye som virker underlig med den nye kjæresten også. Hvordan kan en sekstenåring som har røket uklar med familien ha ressurser til å reise tre ganger til Norge? Hun er jo åpenbart gode busser med regimet og ambassaden, og poserer stolt med sitt iranske pass. Hvordan kan hun da i tillegg være norsk statsborger? Hun har åpenbart jobbet hardt og aktivt for å komme inn på fiskeriministeren, skyldes det bare hans trønderske sjarm? Jeg kan ikke annet enn tro at hun blir brukt av regimet i Iran, enten hun er klar over det selv eller ikke.

Det er bra PST skal se på saken, men jeg gremmes over at politikken har sunket til et slikt nivå.  Det må være lov å håpe at det kan føre til at Frp igjen blir et marginalt parti for bygdetullinger. De har sannelig vist at de setter de største tullingene til å styre og stelle – og det skremmer meg.

Lauffen am Neckar

20180508_1002374245038729300840058.jpg20180508_1115305880821795538412933.jpg20180508_1220098994966434618541370.jpg20180508_1023163497415519739275461.jpg20180508_1110518525279554423353627.jpg20180508_100443637661317608162089.jpg20180508_100900885882241266211446.jpgDette er et sted omtrent på størrelse med Brumunddal. Ligger i sørlige Tyskland ned mot grensen mot Frankrike, og her ligger orgelfabrikken Rensch. Så mannfolket har besøkt dem i dag, mens jeg har gått en lang tur i omgivelsene.
Har tatt en masse fine bilder, men dette hotellet ser ut som det antagelig gjorde på syttitallet, de skal visstnok ha trådløst nett, men det er – om ikke fra syttitallet, da eksisterte nok denslags ikke – så fra tidenes morgen. Man kan bare glemme å åpne bildefiler. Husker dere den tida da man kunne slå av bilder i nettleseren for å få sidene til å lastes inn fortere? Og da modemet ga fra seg morsomme pipelyder?
Hotellet er veldig koselig da, og det var en fin tur. Bilder kommer når jeg finner et nett som kan brukes. I morgen setter vi kursen for Frankrike og Strasbourg, er planen.

Valgkamp, sukk

Listhaug vet hvordan hun skal skape bølger og hisse opp både tilhengere og motstandere. Jeg blir helt matt, både over henne og alle de som reagerer på facebook med nærmest refleksmessig hat og nedrakking. Det er ikke sånn man skaper en saklig debatt, men det er vel kanskje ikke meningen i disse valgkamptider. Ord som angiveri og sammenligninger med naziregimet under krigen sitter løst.
Men det er jo faktisk ikke en okkupasjonsmakt som bestemmer her i landet i dag, det er en demokratisk valgt regjering utgått av et demokratisk valgt storting. Så vi burde jo alle være interessert i at de regler de vedtar faktisk blir fulgt. Ingen skriker opp om angiveri dersom man ringer NAVs tipstelefon og forteller om den uføretrygdede naboen som håver inn millioner på svart arbeid. Når naboen gjør sånt, er det våre skattepenger som går til å finansiere lovbruddene hans. Det samme gjelder folk som gir falske opplysninger til UDI og får asyl på feil grunnlag. De sløser bort offentlige midler, og de fortrenger folk som faktisk har behov for asyl og beskyttelse. Det fins folk som Mulla Krekar – som ikke bare reiser på ferie til hjemlandet, men som faktisk drar dit og driver terroropplæring. Jeg ønsker ikke at mine skattepenger skal gå til folk som ham, men jeg ønsker heller ikke å mistenkeliggjøre asylsøkere på generelt grunnlag. De er som andre folk, de fleste gjør så godt de kan, det fins noen kjeltringer.

Å melde fra om lovbrudd er ikke angiveri.
Men der Listhaug går over alle tenkelige streker, er når hun sier at lærere har et særlig ansvar for å rapportere dersom barn forteller om ferieturer til hjemlandet. Da kan man snakke om angiveri. Det er jo ikke barna som har gjort noe galt – uansett. Det er eventuelt foreldrene. Barn har krav på beskyttelse. Dersom man som lærer får kunnskap pm at barn er tatt med til et land hvor man må regne med at de blir utsatt for vold og forfølgelse, er det kanskje mer nærliggende å ringe barnevernet enn UDI? Både lærere og helsepersonell har faktisk plikt til å gjøre det, dersom vi mistenker at barn lider overlast. Noen plikt til å varsle UDI får vi håpe i det lengste ikke blir innført.

Her er det mest saklige referatet av det Listhaug (og Erna Solberg) faktisk sa

Tippesjefer

Ikke at jeg kjenner noen – men HA har portrettert den påtroppende.

Det fikk Hege Bjørnsdatter Braaten til å bli harm.

Mens Carsten Bleness mener Braaten er på viddene og at det er helt rimelig å legge hovedvekten på tippesjefens klesdrakt og framtoning.

Braaten har ikke lykkes i å finne noe tilsettingsomtale av forgjengeren Almlid i HA  (menn i dress som kommer og går i toppstillinger er antagelig ikke alltid verd avisomtale, det er jo helt vanlig) – men det fins da en ganske solid omtale av hans avgang.

Legg merke til tonen, språkbruken, null omtale av utseende, strengt fokus på jobb og saklighet  – og ikke minst bruken av for- og etternavn. Åsne kontra Almlid? Og se på bildene?

Kjønnsdiskriminering? Nedsettende kvinnesyn? Langt i fra – dette er jo helt rimelig omtale. Hrrrmpf. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna – over at vi FORTSATT ikke er kommet lenger enn dette.

Ferie…

Jeg gleder meg til ferien. Det må være lov. Etter å ha jobba i hele sommer mens alle andre har avviklet ferie, er det nå snart min tur. Og jeg skal gå i barndommen, eller hva jeg skal kalle det. Jeg skal på interrail. Første gang jeg gjorde det, er 41 år siden. Ting har endret seg siden da. Da hadde man sannelig ikke internett eller mobil, vi dro ut på lykke og fromme med sekk på ryggen og en vag ide om hvor vi skulle. Og hadde det kjempestas! Sov på slitne ungdomsherberger og billige hoteller – hva gjorde vel det. Det var det store eventyret.

41 år seinere er alt – som Egon sier – taima og tilrettelagt. Nå HAR vi internett. Vi kan finne ut hvilke operaer og konserter som spilles når og hvor. Og bestille billettene på nett. Vi kan finne ut at Thomanerkoret synger til gudstjeneste i Leipzig klokka 09.30 – med andre ord, vi må opp i purkotten og rekke toget fra Berlin.

Men jeg vet ikke hva det skyldes, jeg får ofte betenkeligheter og tendenser til dårlig samvittighet når jeg drar på ferie. Denne gangen har vi fått flyktningekaoset innover oss her i Europa. Det nærmer seg – og har allerede nådd – vår egen dørstokk. Tusenvis av desperate mennesker som flykter fra krig og terrorregimer velter inn over Europa. Kommer vi til å møte dem på toget? Neppe på første klasse… (fint skal det være for oss gamlinger). Jernbanestasjonen i Budapest har vært stengt i flere dager. Media rapporterer om hjerteskjærende scener, og Ungarn bygger mur mot Serbia for å stanse strømmen av fortvilte mennesker. Statsminister Viktor Orbán sier at dette ikke er et europeisk problem, det er et tysk problem. Andre ungarere sier at vi vil ikke ha en masse muslimer i landet vårt. Og henviser til det ottomanske riket – som ble drevet ut av Ungarn i 1698. Det begynner å bli en stund siden.

Det er da jeg lurer på om det i det hele tatt er mulig å lære av historien. Eller om det er jeg som begynner å bli gammal. Det er klart at det gjør man, når man er eldre enn de fleste av verdens statsoverhoder.
Jeg er eldre enn Viktor Orbán. Jeg er født på våren i 1956, og var et halvt år da oppstanden i Ungarn fant sted. Jeg husker naturligvis ikke det. Orbán er født i 1963 -sju år seinere. Men han må da ha hørt om oppstanden? Selv jeg har det. Han må da vite hvorfor de feirer sin nasjonaldag 23. oktober – til minne om starten på oppstanden som drev en kvart million ungarere på flukt. 1200 av dem til Norge. Mange av dem bor her fortsatt. Jeg håper de ikke ble møtt med piggtråd og internering da de kom.
Og om han ikke vet eller husker det, bør han huske året 1989. Da var han 26 år. Da stod piggtrådsperringene på andre kanten av landet – mot Østerrike. For å hindre nettopp ungarerne i å flykte til vesten. Da denne ble revet, var det en betydelig revne i jernteppet og et framskritt for frihet og demokrati.
Og nå bygger de en ny?
Jeg gremmes.
Men det er klart at en slik enorm folkevandring kan være en trussel mot stabiliteten i Europa – Carl I Hagen har rett i det. Det har forekommet angrep på asylmottak i Tyskland, og innvandring av store mengder folk med annen kultur, språk og utseende har alltid ført til gnisninger.
Det er kanskje likevel et håp i kommunikasjonsrevolusjonen.
Grusomme bilder av druknede barn gjør det svært vanskelig å stemple flyktningene som lykkejegere eller annenrangs mennesker.
Men hva kan vi gjøre med roten til ondet?
Hva er det som gjør at borgerkriger bryter ut, tyranner og terrorregimer får fotfeste?

Reservasjon mot opprop…

Jeg blir litt provosert når tilsynelatende oppegående facebookvenner uten videre deler og skriver under på dette lettvinne oppropet.

Vel er det greit at selvbestemt abort inntil 12. uke er en lovfestet rettighet for norske kvinner- men skal kvinners rettigheter sikres ved å tvinge leger til å handle mot sin moralske eller religiøse overbevisning? Ønsker vi oss virkelig leger som synes det er greit å gjøre det? Jeg får helt frysninger og tenker at dette ligner mer på helt andre regimer enn det demokratiet jeg håper vi har her i Norge.

For det første er dette et marginalt problem. Det er ganske få leger og annet helsepersonell som har reservert seg mot å UTFØRE abortinngrep. Det er ytterst sjelden man hører om at dette skaper noe problem?

Og det er hittil 16 kjente tilfeller av at allmennpraktiserende leger ikke vil henvise til behandling de mener er moralsk forkastelig. 16. Det er ikke slik at alle landets fastleger nå kommer til å slutte å skrive ut p-piller til pasientene sine.

For det andre er dette IKKE et enkelt problem. Det bør da være mulig å skjønne at leger også er mennesker?

Les denne utgreiinga fra regjeringen, for et litt mer nyansert syn på saken?

Eller bloggposten til Vampus?

 

Leger er stort sett pragmatiske og fornuftige folk. Jeg kjenner en lege som slo fra seg å bli gynekolog, fordi h*n ikke orket det dilemmaet det var å skulle utføre aborter på helt friske fostere den ene dagen, og kjempe innbitt for å opprettholde ønskede svangerskap som var i ferd med å gå til grunne før levedyktighetsgrensen den andre. Jeg kjenner en kristen lege som nok mener at abort er etisk galt, men som likevel utfører inngrepene fordi h*n skjønner at reservasjon ikke fører til færre aborter, det fører bare til større belastning på kollegene.

 

Som fastleger er vi pålagt å veilede og opplyse abortsøkende kvinner. Både om de rent faktiske forhold – hvordan foregår det- , og langsiktige konsekvenser. Den veiledningen man gir vil uansett hvor nøytrale vi forsøker å være, bli farget av legens eget syn på saken. Hvordan skal en troende katolikk som mener at både abort og prevensjon er galt og leder til evig fortapelse tvinges til å ivareta denne biten?

Jeg tror Vampus er inne på den beste løsningen. Det må være sykehuseiers ansvar å sørge for at de har tilstrekkelig med ansatte til å utføre den behandlingen folk har krav på.

Det samme må gjelde kommunen i forhold til tildeling av fastlegehjemler? I de få kommunene hvor det finnes EN lege, bør kommunen sørge for å ikke ansette en troende katolikk som nekter å skrive ut prevensjon.

 

Frp sitter nå i regjering, og de ønsker å innføre aktiv dødshjelp . Jeg vet i alle fall at den dagen det blir vedtatt, kommer jeg til å reservere meg mot det. Dersom dette ikke er lov, kommer jeg bare til å la være å utføre det uansett. Avlivning bør overlates til veterinærene – og jeg ville føle det som et overgrep å bli tvunget til å utføre det.

Og jeg mener at min samvittighet og religiøse/moralske overbevisning ikke er mer verd enn en katolsk eller muslimsk kollega sin, men den er min – og jeg planlegger å følge den. Det er jeg faktisk så gammel at jeg har skrevet under på at jeg skal gjøre.

 

Dette er ikke et enkelt spørsmål, og jeg reserverer meg herved mot denne typen lettvinte opprop.

Trøsterunde

Som jeg har blogga før, så er hagen et miserabelt kapittel i år. Fjorårets (og forfjorets) elendige sommervær (det regna i alle fall konsekvent alle dager jeg hadde fri…) gjorde at det ikke ble luka noe særlig. Så nå kommer det opp kveke, brennenesle, krypsoleie og sneller overalt. Ikke bare innimellom, men i store flak og de ser ut til å ha overtatt deler av hagen suverent. Så jeg har allerede krøpet til korset og spraya med roundup på noen av de verste stedene. Gikk ut med greip og dødsforakt i dag for å prøve å få has på noen av de verste inntrengerne der jeg har roser og annet snacks som jeg ikke tør komme i nærheten av med roundup. Men det gikk dårlig. De siste dagers regnvær har gjort at det var kvekk umulig å få noe særlig ut av leira. Ga opp og gikk en trøsterunde med kamera i stedet. For endelig begynner jeg å få såpass med vårblomster at det monner i hagen. Note to self: grav opp noen av de forvillede lerkesporene og flytt til alle andre bed. Dette er en fantastisk vårblomst. Den er lekker og spredningsvillig, men på ingen måte invaderende: (muligens med unntak av den gule, som jeg ikke har) – de blomstrer tidlig på våren når lite annet er å se, visner deretter helt ned og ligger gjemt som knoller 10-12 cm under jorda resten av året. Får komme tilbake til lukinga en annen dag når det forhåpentlig er litt tørrere. Får heller se om jeg får spredd gjødsel på resterende del av hagen seinere i dag, (det er meldt mer regn…)og planta de to siste rosene som ligger i vanntønna.

image

image

image

Vakre hvitveistepper og forsømmelser hånd i hånd. Wada’s Mamory i bakgrunnen

image

image

image

Wada’s Memory

image

En av de lekreste lerkesporene…

image

Thalia, inne i krattet av Tuscany Superb

image

image

halvveis 🙂

Godnattinnlegg

 

 

Jeg blir bare trist av folk som hevder at de “forsvarer” Gud ved å trakassere/angripe/drepe andre.

Det er så langt fra kristendom – og de fleste andre religioner som det er mulig å komme.

Du skal elske din neste som deg selv, står det i Bibelen.

Den som dreper et uskyldig menneske, har drept hele menneskeheten, står det i Koranen.

Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
Congregavit nos in unum Christi amor.
Exultemus, et in ipso jucundemur.
Timeamus, et amemus Deum vivum.
Et ex corde diligamus nos sincero.
Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
Simul ergo cum in unum congregamur:
Ne nos mente dividamur, caveamus.
Cessent iurgia maligna, cessent lites.
Et in medio nostri sit Christus Deus.
Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
Simul quoque cum beatis videamus,
Glorianter vultum tuum, Christe Deus:
Gaudium quod est immensum, atque probum,
Saecula per infinita saeculorum. Amen.

 

Der hvor kjærligheten er, der er Gud.

 

 

Når man må luke med motorsag…

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Da står det dårlig til. Mannfolket meldte om isskraping på bilen i morges. Det var vel det sparket jeg trengte for å komme meg ut og plante de siste stakkarne som har ventet forgjeves i hele sommer på at det skal slutte å regne. Nå er det en deilig høstdag – godt og varmt. Men hagen er et sørgelig syn . Frodig, kan man kanskje trøste seg med. Noen gode forslag til hva jeg kan gjøre med svartsurbærene?

Puhh, plenklipp

Årets første plenklipp – rekordtidlig. Tenkte nesten jeg måtte gjøre det før første mai, men har ikke hatt tid før nå. Plenen er et sørgelig syn. Den ble jo ikke slått på høsten i fjor, for det regna hver eneste bidige gang jeg hadde fri og mulighet til å gjøre det. Note to self: om det skjer igjen, sørg for å leie noen til å slå. Følgelig var plenen en masse av gammelt, vissent gras, rikelig mose under der, og noen lange, puslete gresstrå innimellom. Skrekk og gru. Jeg får rake, gjødsle og evt. prøve med mosefjerner. Ikke at jeg har ambisjoner om golfgress, men det er visse grenser for hva selv jeg aksepterer. Trøster meg med miljøradio på øret og at dette var halrdt tiltrengt trim. Håper mannfolket kommer hjem med en kald øl om ikke så lenge.