Reservasjon mot opprop…

Jeg blir litt provosert når tilsynelatende oppegående facebookvenner uten videre deler og skriver under på dette lettvinne oppropet.

Vel er det greit at selvbestemt abort inntil 12. uke er en lovfestet rettighet for norske kvinner- men skal kvinners rettigheter sikres ved å tvinge leger til å handle mot sin moralske eller religiøse overbevisning? Ønsker vi oss virkelig leger som synes det er greit å gjøre det? Jeg får helt frysninger og tenker at dette ligner mer på helt andre regimer enn det demokratiet jeg håper vi har her i Norge.

For det første er dette et marginalt problem. Det er ganske få leger og annet helsepersonell som har reservert seg mot å UTFØRE abortinngrep. Det er ytterst sjelden man hører om at dette skaper noe problem?

Og det er hittil 16 kjente tilfeller av at allmennpraktiserende leger ikke vil henvise til behandling de mener er moralsk forkastelig. 16. Det er ikke slik at alle landets fastleger nå kommer til å slutte å skrive ut p-piller til pasientene sine.

For det andre er dette IKKE et enkelt problem. Det bør da være mulig å skjønne at leger også er mennesker?

Les denne utgreiinga fra regjeringen, for et litt mer nyansert syn på saken?

Eller bloggposten til Vampus?

 

Leger er stort sett pragmatiske og fornuftige folk. Jeg kjenner en lege som slo fra seg å bli gynekolog, fordi h*n ikke orket det dilemmaet det var å skulle utføre aborter på helt friske fostere den ene dagen, og kjempe innbitt for å opprettholde ønskede svangerskap som var i ferd med å gå til grunne før levedyktighetsgrensen den andre. Jeg kjenner en kristen lege som nok mener at abort er etisk galt, men som likevel utfører inngrepene fordi h*n skjønner at reservasjon ikke fører til færre aborter, det fører bare til større belastning på kollegene.

 

Som fastleger er vi pålagt å veilede og opplyse abortsøkende kvinner. Både om de rent faktiske forhold – hvordan foregår det- , og langsiktige konsekvenser. Den veiledningen man gir vil uansett hvor nøytrale vi forsøker å være, bli farget av legens eget syn på saken. Hvordan skal en troende katolikk som mener at både abort og prevensjon er galt og leder til evig fortapelse tvinges til å ivareta denne biten?

Jeg tror Vampus er inne på den beste løsningen. Det må være sykehuseiers ansvar å sørge for at de har tilstrekkelig med ansatte til å utføre den behandlingen folk har krav på.

Det samme må gjelde kommunen i forhold til tildeling av fastlegehjemler? I de få kommunene hvor det finnes EN lege, bør kommunen sørge for å ikke ansette en troende katolikk som nekter å skrive ut prevensjon.

 

Frp sitter nå i regjering, og de ønsker å innføre aktiv dødshjelp . Jeg vet i alle fall at den dagen det blir vedtatt, kommer jeg til å reservere meg mot det. Dersom dette ikke er lov, kommer jeg bare til å la være å utføre det uansett. Avlivning bør overlates til veterinærene – og jeg ville føle det som et overgrep å bli tvunget til å utføre det.

Og jeg mener at min samvittighet og religiøse/moralske overbevisning ikke er mer verd enn en katolsk eller muslimsk kollega sin, men den er min – og jeg planlegger å følge den. Det er jeg faktisk så gammel at jeg har skrevet under på at jeg skal gjøre.

 

Dette er ikke et enkelt spørsmål, og jeg reserverer meg herved mot denne typen lettvinte opprop.

Trøsterunde

Som jeg har blogga før, så er hagen et miserabelt kapittel i år. Fjorårets (og forfjorets) elendige sommervær (det regna i alle fall konsekvent alle dager jeg hadde fri…) gjorde at det ikke ble luka noe særlig. Så nå kommer det opp kveke, brennenesle, krypsoleie og sneller overalt. Ikke bare innimellom, men i store flak og de ser ut til å ha overtatt deler av hagen suverent. Så jeg har allerede krøpet til korset og spraya med roundup på noen av de verste stedene. Gikk ut med greip og dødsforakt i dag for å prøve å få has på noen av de verste inntrengerne der jeg har roser og annet snacks som jeg ikke tør komme i nærheten av med roundup. Men det gikk dårlig. De siste dagers regnvær har gjort at det var kvekk umulig å få noe særlig ut av leira. Ga opp og gikk en trøsterunde med kamera i stedet. For endelig begynner jeg å få såpass med vårblomster at det monner i hagen. Note to self: grav opp noen av de forvillede lerkesporene og flytt til alle andre bed. Dette er en fantastisk vårblomst. Den er lekker og spredningsvillig, men på ingen måte invaderende: (muligens med unntak av den gule, som jeg ikke har) – de blomstrer tidlig på våren når lite annet er å se, visner deretter helt ned og ligger gjemt som knoller 10-12 cm under jorda resten av året. Får komme tilbake til lukinga en annen dag når det forhåpentlig er litt tørrere. Får heller se om jeg får spredd gjødsel på resterende del av hagen seinere i dag, (det er meldt mer regn…)og planta de to siste rosene som ligger i vanntønna.

image

image

image

Vakre hvitveistepper og forsømmelser hånd i hånd. Wada’s Mamory i bakgrunnen

image

image

image

Wada’s Memory

image

En av de lekreste lerkesporene…

image

Thalia, inne i krattet av Tuscany Superb

image

image

halvveis 🙂

Godnattinnlegg

 

 

Jeg blir bare trist av folk som hevder at de “forsvarer” Gud ved å trakassere/angripe/drepe andre.

Det er så langt fra kristendom – og de fleste andre religioner som det er mulig å komme.

Du skal elske din neste som deg selv, står det i Bibelen.

Den som dreper et uskyldig menneske, har drept hele menneskeheten, står det i Koranen.

Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
Congregavit nos in unum Christi amor.
Exultemus, et in ipso jucundemur.
Timeamus, et amemus Deum vivum.
Et ex corde diligamus nos sincero.
Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
Simul ergo cum in unum congregamur:
Ne nos mente dividamur, caveamus.
Cessent iurgia maligna, cessent lites.
Et in medio nostri sit Christus Deus.
Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
Simul quoque cum beatis videamus,
Glorianter vultum tuum, Christe Deus:
Gaudium quod est immensum, atque probum,
Saecula per infinita saeculorum. Amen.

 

Der hvor kjærligheten er, der er Gud.

 

 

Når man må luke med motorsag…

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Da står det dårlig til. Mannfolket meldte om isskraping på bilen i morges. Det var vel det sparket jeg trengte for å komme meg ut og plante de siste stakkarne som har ventet forgjeves i hele sommer på at det skal slutte å regne. Nå er det en deilig høstdag – godt og varmt. Men hagen er et sørgelig syn . Frodig, kan man kanskje trøste seg med. Noen gode forslag til hva jeg kan gjøre med svartsurbærene?

Puhh, plenklipp

Årets første plenklipp – rekordtidlig. Tenkte nesten jeg måtte gjøre det før første mai, men har ikke hatt tid før nå. Plenen er et sørgelig syn. Den ble jo ikke slått på høsten i fjor, for det regna hver eneste bidige gang jeg hadde fri og mulighet til å gjøre det. Note to self: om det skjer igjen, sørg for å leie noen til å slå. Følgelig var plenen en masse av gammelt, vissent gras, rikelig mose under der, og noen lange, puslete gresstrå innimellom. Skrekk og gru. Jeg får rake, gjødsle og evt. prøve med mosefjerner. Ikke at jeg har ambisjoner om golfgress, men det er visse grenser for hva selv jeg aksepterer. Trøster meg med miljøradio på øret og at dette var halrdt tiltrengt trim. Håper mannfolket kommer hjem med en kald øl om ikke så lenge.

Årets første hagerunde

egentlig en ganske nedslående opplevelse. Nedramla drivhus, elg- og rådyrbæsj alle steder, nedgnagde busker og roser, sommerværet fra i fjor viser seg i form av uvanlig mye ugras (lite luking i pøsregnet i juli/august) og det er ALTFOR få vårblomster. Klosterklokkene som jeg allerede har blogga gjør sitt beste for å muntre meg opp, EN blåveis har sprunget ut – ellers er det smått stell. Mulig det bare er jeg som er for utålmodig. Har så smått begynt å rydde litt, men det er for tidlig å rake – det er bløtt og mange steder fortsatt nokså solid tele. Tør ikke begynne å klippe roser heller. Men det er meldt godt påskevær. Kanskje blir det noen hagedager på meg og?
Og min snille fader har lovet å ta en titt på de sørgelige rester av drivhuset. Jeg har ikke våget å røre det.

Kirkelig sirkus…

Har vært på kurs et par dager, men leste aviser på vei hjem på toget. Ser at William har forlovet seg og Gelius trues med sparken… Mediesirkus begge deler. Til de unge og forelskede er det vel bare å si lykke til – det kan ikke være lett å leve i rampelyset hele tida.
Motsatt Gelius – han gjør jo stadig nye krumspring, åpenbart med den hensikt å OPPNÅ medias oppmerksomhet. Jeg må tilstå at jeg aldri har hatt særlig sans for denne type PR-kåt adferd, samtidig som min umiddelbare reaksjon på medieoppslagene var at det er synd hvis det ikke også er plass til en klovn i kirken, og jeg er enig med ham i at kirken har et til tider i overkant hysterisk forhold til sex. Samtidig som jeg kjenner at jeg klarer meg helt fint uten å lese om hans personlige sexopplevelser. Han har rett i at det står mye i Bibelen om sex – både temmelig saftige skildringer og mye annet som kirkens mørkemenn de siste generasjoner har valgt å framstille på sin egen måte. Skulle bare ønske at det hadde vært fremmet en reaksjon på en litt mindre egosentrisk måte? Men det er vel tidens kultur, dessverre…
Men selv om den famøse boken muligens var dråpen (og i så fall var det uklokt av Kvarme å komme med dette nå…), er listen over problemer med Gelius åpenbart lang.
Det mest alvorlige punktet her, er etter min mening prioritering av fotballkamp framfor plikt til sognebud og sjelesorg. Prester har plikt til å rykke ut i forbindelse med dødsfall på samme måte som leger har til å yte øyeblikkelig hjelp ved sykdom og skader. Det skulle da bare mangle. På samme måte som det er en dårlig unnskyldning for en lege å si at han heller vil være på rockekonsert enn på legevakta, holder det heller ikke for presten å si at han heller vil være på fotballkamp enn å gå med dødsbudskap og trøste sørgende. Bruken av kirkens begravelsesrituale i denne sammenhengen vitner også om mangel på dømmekraft. Hadde en komiker gjort det – greit nok, man kan spøke med det meste – men når en prest går ut og gjør dette offentlig, kan man jo med rette spørre seg om han tar det alvorlig når han forretter i begravelser.
De andre punktene på lista som Dagbladet refererer handler vel mer om pr-kåtskap og dårlig dømmekraft enn om brudd på lover og regler. Folk som ønsker en begravelse uten salmer og kirkelig liturgi bør vel velge en annen ramme enn kirken og en prest til å forrette? Og Gelius’ kommentarer fra Sven O Høibys begravelse var vel også bare egnet til å vise at PR-kåtskapen går foran det meste der i gården. Slik løsmunnet adferd når de nærmeste har bedt om noe annet er ikke egnet til å styrke hans tillit som prest.
Dette er bare trist å lese om. VG skriver også om saken.

Ti poeng til Thor Bjarne Bore 😀

Svett

Etter en del relativt frustrerende innearbeid, gikk jeg ut med mord i blikket. Begynte å røske opp en del brennenesle som har det med å vokse opp inne i alle kratt og høye stauder. Tenkte å fjerne de to digre spireaene nede i nordøstre hjørne av tomta, men da jeg gikk for å hente egnet redskap, fant jeg jo noen andre nedgrodde steder. Hekken mot naboen har begynt å ta helt overhånd (igjen..), så jeg endte med å finne fram alligatoren, til tross for at det var en hellig søndag – og tok ned masse kvist, og ikke minst sagde ned en del av det som er dødt på det ene epletreet. Den døde kvisten som det klartrer en klematis i, lot jeg stå. Dette er ingen liten kvisthaug – de tykkeste kvistene her er tykkere enn armen min… Diverse syriner og en diger skjærsmin fikk også unngjelde, så nå er det mulig å passere forbi her… Og mer lukearbeid åpenbarte seg selvsagt under der. Pluss en del hel- og halvdøde planter som ikke tåler denslags kvelningsforsøk… Jaja…
Nå er jeg svett.

Fra ugrasparadiset

 

 

Som nevnt flere ganger – hagen min er for stor til at jeg rekker over alt. Særlig når været er sånn som nå, varmt som bare det med heftige regnskurer innimellom. Dette er en stakkars rose (eller faktisk to stakkars roser) – rosa alba suaveolens, som blomstrer iherdig . Selv om de var fullstendig druknet i brennenesle, einstape, vindel og annen elendighet. Jeg følte meg omtrent som en jungeloppdager som hakket meg fram i ugjennomtrengelig vegetasjon en stund der ute.

Ble veldig svett og varm, dessuten begynte det å regne. Får ta mer seinere…

Bikkjekaldt!

 

 

Har kledd meg godt og gått en liten trøsterunde i hagen. Fordelen er jo at vårblomstene står en stund. Men de ser ut som de fryser de og. Den hvite hepaticaen er Elines blåveis. Engletrompeten står i drivhuset – den tåler nok ikke maivinter på Hedmarken. Men jeg håper det er håp om bedre tider.