Recession – og verdens eldste kjente kristne salme

Her kommer mer adventsmusikk. Siste del av Britten’s A Ceremony of Carols:
http://www.youtube.com/watch?v=P9fnka_pmzE

Den var veldig kort, ikke sant.
Derfor tåler vi kanskje litt mer musikk?
Den eldste kjente kristne salme – som fortsatt er i bruk – er biskop Ambrosius (340-397) av Milanos “Veni Redemptor Gentium”. Martin Luther oversatte teksten i 1523 (til tysk, antar jeg). Bernt Støylen oversatte den til norsk i 1905. Dette er en vakker adventssalme som fortsatt står som nr 1 i norsk salmebok. Her er Bernt Støylens tekst:
1.
Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.
2.
Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.
3.
Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kann.
4.
Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
Ned han fór til helheims land,
upp fór til Guds høgre hand.
5.
Du som er Gud Fader lik,
Ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.
6.
Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.
7.
Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Vokalensemblet Cantarelle har brukt denne på julemorgenkonserten flere ganger – i Tone Bianca Dahls flotte arrangement for kvinnestemmer og cello. I år skal vi bruke en helt enkel, unison versjon som innledning til hele konserten. Hele tanken bak konserten er julens budskap i et nøtteskall: Fra mørke til lys. Derfor starter vi alltid i en mørklagt kirke, helt enkelt, med en solostemme eller unisone kvinnestemmer uten akkompagnement. For hver bolk i programmet blir musikken mer kompleks og utadvendt. På grunn av tidspunktet blir det jo også stadig lysere i kirken, og juletreet tennes underveis.
Jeg fant en kjempefin video på YouTube – hvor Kvindelige Studenters Sangforening framfører en veldig fin versjon av denne salmen, for kvinnestemmer og kontrabass. Selv om teksten blir litt opphugget – særlig i starten, er det nydelig filmet og flott sunget. Dirigenten – Marit Tøndel Bodsberg – har også ledet et av Cantarelles prosjekter.
Denne bør du unne deg i julestria:

In Freezing Winter Night

http://www.youtube.com/watch?v=C-kxRUYVjhQ
kaldt er det så sannelig. Juleforberedelsene begynner så smått å gjøre seg gjeldende. I helgen holder Ringsaker kantori sin tradisjonsrike Ni Lesninger – en anglikansk gudstjeneste med lesninger fra skriften og musikalske innslag.
Vi har invitert biskopen annethvert år – for å lese den niende teksten – og både biskop Rose og vår nåværende Solveig Fiske har takket ja. De mellomliggende årene har domprost Ole Elias Holck stilt opp, inntil Ringsaker nå er blitt eget prosti, så i fjor leste prosten vår den niende teksten. Når vi har invitert biskopen har jeg, som foretagendets “precentor” (a propos min Librarything – The Warden, han er også sin kirkes “precentor”- får håpe jeg ikke kommer ut for like mange videreverdigheter) også syntes det var hyggelig å invitere til llitt bespisning etter endt dyst. Jeg blogga litt om “presteinvasjon” for to år siden. Biskop Solveig viste seg i alle fall å være en særdeles trivelig dame, som attpå til etterlot seg en pakke med hjemmelagde kokosmakroner. 🙂 I år blir det ikke så mange prester – og jeg tenker å servere Mulligatawny – det var en god suppe, som varmer like godt nå som den gjorde i januar, tenker jeg. Får se om det blir noen matblogging. Må ha noe dessert eller kake også. Ostekaken jeg serverte sist er jo god – men andre forslag mottas med takk.

Advent igjen.

Om det blir noen musikalsk kalender i år gjenstår å se, men jeg føler i alle fall for å starte med et musikalsk innslag. Denne synger King’s Colleges kor hvert år og overføres i BBC. Ringsaker kantori har også tatt opp tradisjonen, og vi begynner på samme måte, med denne vakre julesangen – som alltid innleder denne gudstjenesten. Vi synger den tredje søndag i advent.


Once in royal Davids city,
Stood a lowly cattle shed,
Where a mother laid her Baby,
In a manger for His bed:
Mary was that mother mild,
Jesus Christ, her little Child.


He came down to earth from heaven,
Who is God and Lord of all,
And His shelter was a stable,
And His cradle was a stall:
With the poor, and mean, and lowly,
Lived on earth our Saviour holy.

For He is our childhood’s pattern;
Day by day, like us, He grew;
He was little, weak, and helpless,
Tears and smiles, like us He knew;
And He cares when we are sad,
And he shares when we are glad.

And our eyes at last shall see Him,
Through His own redeeming love;
For that Child so dear and gentle,
Is our Lord in heaven above:
And He leads His children on,
To the place where He is gone.

Lørdag med sang og sushi

Nå er det riktignok blitt søndag, men nettet har vært borte i flere timer her.  I dag har vi vært og hørt på den årlige konserten til Stange videregående skole – de pleier  å ha en konsert før jul både i Stange og Ringsaker kirke. Jeg har vært på konserten en del ganger før, men i fjor og i år har jeg jo en ekstra grunn, siden vår yngste datter Kjersti går på denne skolen. Det virker som en skole med et meget godt miljø – man kan jo tenke seg at med et såpass fokus på musikalske prestasjoner kunne det føre til press og konkurransementalitet. Nå kjenner jeg jo ikke miljøet fra innsiden, men på Kjersti virker det som om dette er et miljø som tar vare på initiativ og støtter opp om de som hiver seg utpå – og det er jo kjempebra. Det var en fin konsert også i år. Koret imponerer (alle som går på musikklinja må synge i kor, uansett hva de ellers driver med). Dirigenten mente at koret var muligens bedre i fjor, men jeg tillater meg å være litt uenig her.  Jeg synes spesielt gutta hadde mer å fare med i år. Det er vel svakheten som ligger i korta  for et såpass ungt ensemble, det skal litt til at de har noen virkelig malmfulle basser. Men det kan jo hende at det har vært mer slitsomt for korlederen å banke repertoaret inn i hue på dem, hva vet jeg.

Kjersti og noen venninner stilte på audition med Eva Ugaldes Miserere. Det er et flott verk, og de fikk det med. Her er framføringen i Ringsaker – litt urent på midten der, men stort sett syns jeg de var veldig flinke. Antagelig kommer det et bedre opptak fra Stange, dette er tatt med min mobiltelefon. Dette er ikke et enkelt verk. Eva Ugalde er en ung, baskisk komponist. Dessverre har de fleste av verkene hennes tekster på baskisk – det gjør dem jo litt mindre tilgjengelige for et allment publikum, men Miserere er jo god kirkelatin.

Etter konserten ble jeg shanghaiet til å kjøre nest yngste datter til Brumunddal. Ikke akkurat planen, men snille mødre stiller opp. På veien pekte avkommet på Brumunddal Sushi, som visstnok har fått masse skryt. Så på veien tilbake stoppa jeg for å sjekke om de hadde stengt – det hadde de ikke. Så mannfolket og jeg har kosa oss med sushi i kveld. Brumunddal ypper seg skikkelig etter bymarkeringen. De har til og med fått sushi og et ordentlig kjøpesenter. Men de har noen skikkelig harry juledekorasjoner, da. Smak har de ikke, brumunddølene, hohoho

Kirkelig sirkus…

Har vært på kurs et par dager, men leste aviser på vei hjem på toget. Ser at William har forlovet seg og Gelius trues med sparken… Mediesirkus begge deler. Til de unge og forelskede er det vel bare å si lykke til – det kan ikke være lett å leve i rampelyset hele tida.
Motsatt Gelius – han gjør jo stadig nye krumspring, åpenbart med den hensikt å OPPNÅ medias oppmerksomhet. Jeg må tilstå at jeg aldri har hatt særlig sans for denne type PR-kåt adferd, samtidig som min umiddelbare reaksjon på medieoppslagene var at det er synd hvis det ikke også er plass til en klovn i kirken, og jeg er enig med ham i at kirken har et til tider i overkant hysterisk forhold til sex. Samtidig som jeg kjenner at jeg klarer meg helt fint uten å lese om hans personlige sexopplevelser. Han har rett i at det står mye i Bibelen om sex – både temmelig saftige skildringer og mye annet som kirkens mørkemenn de siste generasjoner har valgt å framstille på sin egen måte. Skulle bare ønske at det hadde vært fremmet en reaksjon på en litt mindre egosentrisk måte? Men det er vel tidens kultur, dessverre…
Men selv om den famøse boken muligens var dråpen (og i så fall var det uklokt av Kvarme å komme med dette nå…), er listen over problemer med Gelius åpenbart lang.
Det mest alvorlige punktet her, er etter min mening prioritering av fotballkamp framfor plikt til sognebud og sjelesorg. Prester har plikt til å rykke ut i forbindelse med dødsfall på samme måte som leger har til å yte øyeblikkelig hjelp ved sykdom og skader. Det skulle da bare mangle. På samme måte som det er en dårlig unnskyldning for en lege å si at han heller vil være på rockekonsert enn på legevakta, holder det heller ikke for presten å si at han heller vil være på fotballkamp enn å gå med dødsbudskap og trøste sørgende. Bruken av kirkens begravelsesrituale i denne sammenhengen vitner også om mangel på dømmekraft. Hadde en komiker gjort det – greit nok, man kan spøke med det meste – men når en prest går ut og gjør dette offentlig, kan man jo med rette spørre seg om han tar det alvorlig når han forretter i begravelser.
De andre punktene på lista som Dagbladet refererer handler vel mer om pr-kåtskap og dårlig dømmekraft enn om brudd på lover og regler. Folk som ønsker en begravelse uten salmer og kirkelig liturgi bør vel velge en annen ramme enn kirken og en prest til å forrette? Og Gelius’ kommentarer fra Sven O Høibys begravelse var vel også bare egnet til å vise at PR-kåtskapen går foran det meste der i gården. Slik løsmunnet adferd når de nærmeste har bedt om noe annet er ikke egnet til å styrke hans tillit som prest.
Dette er bare trist å lese om. VG skriver også om saken.

Ti poeng til Thor Bjarne Bore 😀

Konsert eller noe lignende?

Cantarelle har lovet å holde en konsert/tilstelning på en av kommunens institusjoner – og valget falt på Brøttum BA. Begrunnelsen fra kommunen var at denne delen av kommunen får altfor lite kultur formidlet fra den “kulturelle spaserstokken” i forhold til andre institusjoner i kommunen. De har i alle fall fått et fantastisk flott bygg – jeg har ikke vært der siden ombyggingen – det er ni år siden jeg avviklet min praksis på Brøttum. Så dette var litt spesielt for meg, jeg så jo igjen en del tidligere pasienter 🙂
Vi øvde i “kapellet”, et fint rom innredet for båreandakter – med god plass og elektronisk instrument.
Så gikk vi opp i kantina, hvor beboere og folk i nærområdet hadde samlet seg. Vi satset på et litt blandet program og framførte først en kirkelig bolk, med et par instrumentalinnslag, samme sangprogram som vi framførte i kirka sist søndag, noen felles salmer – og deretter kaffe. Etter pause hadde vi et litt mer løssluppent program – med sanger som hovedsaklig handlet om dyr: Pål sine høner, Kulokk, Bæ bæ lille lam, Katteduetten. Et par velkjente allsanger (og vi var sannelig imponerte over hvordan folk sang – de lærte nok mer sang på skolen for 60+ år siden….). Vi hadde egentlig gjort en avtale med soknepresten på Brøttum – Siri Sunde – men hun måtte reise vekk formedelst familiært dødsfall – så vi måtte klare oss uten hennes medvirkning. Dette skulle jo ikke være noen andakt, men vi hadde tenkt oss et lite lesestykke. Jeg plukket fram Selma Lagerløfs “Legenden om julerosen”. Det er en meget vakker historie – om enn litt lang. Jeg kuttet så mye jeg kunne, men den var kanskje fortsatt litt i overkant. Her er en dansk versjon brukt i en gudstjeneste.
Den kunne kanskje med fordel vært brutt opp av noe musikk – mannfolket tenkte i alle fall tanken etter inspirasjon av Hovlands: Den vakreste rosen.
Jeg håper han plukker opp denne inspirasjonen 🙂 Historien er en allegori – den handler vel ikke egentlig om jul, selv om de viktigste hendelsene i historien foregår på julenatten. Den handler vel om “the human condition” sånn i det store og hele?
Jeg lånte boka på biblioteket i dag – takk for god og rask service. Lån den du og, hvis du ikke kjenner historien.