Har drept Nigellas kake….

Vertinneplikter i dag, har laget Kulajda, som slo godt an. (etter oppfordring fra mannfolket som ønsket seg et lag i potetens tegn). Han har invitert alle på kirkekontoret til omvisning på brenneriet og mat i heimen. Og til dessert lagde jeg Nigellas kake – i silikonform. Ikke gjør det. Den sitter fast som bare fy når den er dynket med sitronlake, og gikk mer eller mindre i oppløsning da jeg forsøkte å få den ut av formen. Vi gjorde den kjapt om til dessert, smaken er jo like god. Ellers gjorde jeg en liten vri som jeg tror er positiv. I stedet for å varme opp sitronsaften, rørte jeg bare sukkeret ut (litt mindre enn angitt) og tilsatte en dash Grand Marnier. Sitronene er friskere om de ikke varmes opp. Det ble veldig godt, men var ikke mulig å lirke ut av silikonformen. Enten bør den nok lages i vanlig springform hvor man kan skjære den løs, eller så er det jo fullt mulig å kvelve kaken på et fat først, og helle over laken DERETTER. Det siste er kanskje det letteste. Man lærer av sine erfaringer 🙂
PS.
Jeg kjører stavmikseren i suppa etter at potetene er kokt møre. Synes det er greit at den er ganske glatt.

Blomkål- og brokkolisuppe

image
Nå tror vel folk at jeg har fått helt husmordilla, men jeg må bare blogge litt i dag og. Bildet er forsåvidt ikke særlig relevant, men suppa – den ble GOD. Det man kan si om bildet, er at dette er min 30 år gamle Le Creuset-panne, fra den tida alt skulle være brunt og oransj. Bruner små baconbiter til å dandere på suppa.
En passelig brokkoli, et blomkålhode. Tok noen småstilker til side, delte resten i store biter og kokte i 1,2 lgrønnsakbuljong til passe møre. Fyrte løs med mitt nye leketøy Bamix, tilsatte litt matfløte og ørlite salt. Hadde oppi de små pyntebukettene, og kokte noen få minutter til. Hadde akkurat lest en blogg som anbefalte revet ost i denne type suppe. Hadde ikke noe særlig interessant ost som egnet seg for riving, men slengte oppi ca 2 ss norzola. Det ble knallgodt. Anbefales! Gjerne noe godt brød til, det har ikke jeg.

Chicken curry

image

image

Sånn helt etter fantasien. Og siden det ble ganske godt, er det greit å notere framgangsmåten. Begynte med en finhakket løk, to fedd hvitløk og to finhakkete røde chili som fikk frese litt i olje i panna. Tilsatte krydder: karri, tandori masala, gurkemeie, ingefær, spisskummen. Freste litt videre til det begynte å lukte godt. Kyllingfilet i små biter brunes i samme panne. Tilsatte deretter et par epler i terninger (fortsatt rester) og en paprika. Freste bare litt, helte deretter over rester fra en rømmeboks og en liten boks kokosmelk. 1 ss akasiehonning og litt presset sitronsaft. Kokte inn litt, ikke for mye så eplene og paprikaen blir vasne. Smakte, tilsatte mer krydder. Serverte med ris.

Torsk

image

Torskefilet med baconbiter og sandefjordssmør, eller noe i likhet. Hadde ikke persille, så jeg brukte dill i steden. Og grønnsakform knabba hos denne bloggeren. 30 minutter var nok litt for lite i min ovn, men bedre al dente enn ihjelkokte/bakte. Hadde over litt sitronolje som jeg fikk i julegave, og det var ikke ueffent. Litt luksuriøs torsdagsmiddag skal man unne seg…

Bamix, og gjenoppdaget glede over hverdagsmiddag…

På onsdager er jeg tidligere ferdig enn vanlig – pliktene på sykehjemmet er vanligvis unnagjort en gang mellom tolv og to – så det er en bra dag å bruke til shopping etter arbeidstid. Nå lukter det godt her…

Som nevnt på Facebook, fikk jeg mitt nye leketøy Bamix i går. Jeg gikk for den enkleste utgaven – Mono. Man kan jo alltid kjøpe fancy tilbehør seinere.

Siden jeg skulle på vakt, regna jeg med det ble lite høve til å prøve ut vidunderet, men det skulle vise seg å bli tidenes roligste vakt. Tror jeg så 4 pasienter fra 16 til 23, og ingen av dem kritisk dårlige. Så jeg rusla ned på KIWI en tur, kjøpte skummetmelk, friske bringebær og frosne blåbær, og prøvde meg på dette trikset til Gordon Ramsay:

Og det funka helt suverent. Det ble akkurat så kremet og lekkert som det ser ut her – og sykepleierne i mottaket (som heller ikke hadde altfor mye å gjøre), satte pris på tiltaket Smilefjes som blunker

I dag har jeg prøvd meg på hjemmelaget potetmos. Det er også svært enkelt og greit med dette vidunderredskapet. Funka bedre enn Philips stavmikser som jeg forsøkte forrige uke. Og hjemmelaget potetmos minner meg om Heartburn og Meryl Streep (har du ikke lest boken eller sett filmen, er det verd å lete dem opp…) Her spiser Meryl sin hjemmelagde potetmos (oppskrift i boka…) rett fra kjelen…. (perfect comfort food)

 

Tror jeg kommer til å bli fornøyd med denne nye dingsen, ja…

Her i huset har mannfolket laget hverdagsmiddagene i flere år – av den enkle grunn at han vanligvis er først hjemme. Fra nyttår har vi endra på dette. Han rydder kjøkkenet, så jeg ikke får apoplektisk anfall når jeg kommer hjem, men jeg kjøper og lager maten. Ingenting i veien for å lage noe raskt og lettvint de dagene det er travelt. Så langt har vi i alle fall fått brukt opp en del julerester. Mannfolket ser vel på både rydding og matlaging som sure, men nødvendige plikter. For mitt vedkommende er matlaging langt å foretrekke framfor rydding, så alt i alt tror jeg dette blir en forbedring.

Mulligatawny og sånn

image

image

image

Riktignok har jeg fått beskjed om at jeg driver i overkant mye husmorskryt om dagen, men jeg fortsetter ufortrødent. Søndagsmiddagen i dag var noe utradisjonell. Forrett, suppe og dessert – hørt sånt. Hovedretten – suppa – var Mulligatawny. Jeg klarte ikke å finne igjen den oppskriften jeg brukte sist, og lagde derfor min egen etter hukommelsen og surfing gjennom de oppskrifter jeg faktisk fant. Og ikke minst lagde jeg mitt eget Naan-brød og serverte attåt. Jeg brukte denne oppskriften , men siden jeg ikke helt så for meg å fyre opp grillen i januar, stekte jeg dem på takka. Det gikk helt fint og smakte godt med hvitløk og koriander. Ferdig naan med hvitløk og koriander på butikken koster 40 kr for to stykker….

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Resten av bildene er litt vilkårlige. Aspargesen er til forretten. Det var min tidligere mye omtalte dampet asparges med safransaus, hakket egg og fenalår (denne gangen). Funker fint med røkelaks, spekeskinke eller andre salte saker.

Men for egen del er det viktigste å notere hvordan suppa ble lagd. Begynte med å frese en løk, 6 hvitløkfedd 2 hakkede chili og krydder i smør på ganske svak varme. Brukte karri (madras hot), gurkemeie, ingefær, kummin, allehånde, støtt korianderfrø og kardemomme. Antagelig ca 1 ts av hver, det viste seg å bli litt lite på slutten. Kan sikkert legge til en chili eller to til også på en så stor porsjon – dersom man har gjester som ikke er redd for sterk mat.
Hadde oppi hønsekraften fra i går, og to småoppskjærete epler, to gulrøtter, to poteter og ca en halv stangselleri. Kokte alt ca 20 minutter, og kjørte stavmikseren oppi der. Ca en halvtime før servering, tilsatte jeg småhakket hønsekjøtt, en halv purre skåret i fine strimler, 1 boks kokosmelk og i pk røde linser (av de serveringsklare). Det burde vært to pakker linser, og det hadde vel vært greit å koke dem i suppa. Det trengtes mer salt og krydder også.

Desserten var sherryfromasj, lånt fra denne bloggeren.
Den er veldig god, men ikke barnevennlig, det har hun helt rett i. Den smaker mye av sherry.

For oss som ikke er fullt så proffe…

som Gundad, men likevel forsøker å bruke opp julerestene, skal jeg nå fortelle om mitt skammelige triks. Det var moro å se Gunda og Hanne lage Mulligatawney – og det skal kanskje jeg også gjøre, det er både selleri og epler igjen her etter jula. Men kraftkoking i 90 minutter blir neppe aktuelt, med mindre dette skjer på helga. Selv om Gunda påstår at det går helt greit å koke kraft av fire høner i slengen. Mulig det – men kraften må jo siles, fryses etc. og hva med alt kyllingkjøttet som også må pilles, sorteres og evt fryses? Ser dessverre ikke for meg at dette er noe jeg kommer til å gjøre annet enn rent unntaksvis. Så hva gjør man da når man kommer sulten hjem fra jobb, har planlagt lapskaus av resterende pinnekjøtt og ikke har kraft av verken margbein eller høne i fryseren? Man tager Knorrs Fond du Chef, eller eventuelt fond på flaske. Dette synes jeg funker så bra at jeg tviler på om jeg i alle fall hadde klart å smake forskjell på en rett kokt på dette og en som er kokt på hjemmelaget kraft. Og innholdsfortegnelsen er ikke avskrekkende. Bortsett fra johannesbrødkjernemel og xantangummi (begge er fortykningsmidler og regnes for ufarlige), inneholder ikke Fond du Chef noe jeg ikke selv kunne funnet på å putte i kraften. Og kjøper man fond på flaske, så slipper man jo fortykningsmidlene også. Problemet med buljongterning og desslike, er jo at det stort sett smaker salt.

Jeg lagde brun saus – med fond – puttet oppi en pakke frosne lapskausgrønnsaker og en pakke allerede ferdigkokt byggryn (som jeg faktisk HADDE i fryseren etter tidligere koking av stor porsjon – så helt håpløs er jeg da ikke), karvet opp resterende pinnekjøtt og krydret bittelitt. Litt fløte og honning. Lapskausen ble god, om jeg skal si det selv, og den var ferdig på under en halvtime. Det er vel omtrent maks for en hverdagsmiddag, i alle fall her i heimen.

Bruke opp rester

image
Er en fin ting. Og grateng er rimelig og god mat. Det fine er at den kan lages av nesten alt som fins. Her er det fisk, purre, mais og makaroni. Lag hvit saus med buljongtilsetning som passer (grønnsakbuljong passer til alt) og gjerne litt revet muskatnøtt.Putt alle restene i en ildfast form, tilsett et par egg i den hvite sausen og hell over. Brødrasp eller revne osteskorper på toppen. En times tid i ovnen på 200 grader. Nammenam. Det er helt bortkastet å kjøpe fiskegrateng, mye bedre å lage den selv. Og grateng kan også lages av veldig mye annet enn fisk. Har du middags- eller kjøttpåleggsrester som bør spises opp, hiv dem i en grateng sammen med de grønnsakene som også bør spises opp. Det skal mye til at det ikke blir godt.