Kategoriarkiv: mat

Romjulsmiddag

Publisert av
Svar

image

image

Hadde sterke planer om å blogge middagen i dag – men er som vanlig elendig på å ta bilder. Det mest fotogene var selvsagt desserten, og den ble det ikke noe bilde av.  Men vi serverte den sedvanlige traktkantarellsuppen. (Oppskrift her) Hovedretten var elgkarbonader, siden min gavmilde svigerinne har etterlatt seg 1,4 kg elgkarbonadedeig her. Brukte denne oppskriften, men tilsatte litt ekstra krydder.  Min mor mente karbonader skulle krydres med allehånde, nellik og ingefær, og det er jeg igrunnen enig i.

Det øverste bildet er naturligvis karbonadene under utarbeidelse. Det kryptiske bildet under er julens restepoteter, som er skrelt og malt på kjøttkvern. Lagde potetmos etter Lenes angivelse, og hjemmelaget potetmos er jo bare noe helt annet enn poseguffe. Vi merket oss det i Praha for noen uker siden også. Siden jeg ikke har noen potetstapper (selv om jeg er helt sikker på det lå igjen en her etter min mor…. må ha kasta den i et anfall av sinnsforvirring), brukte jeg kjøttkvernen. Men det fungerte greit med kjøttkvern, potetmosen ble bra og ikke helt pulverisert som posemos. Det er jo egentlig veldig greit å lage potetmos fra grunnen, og dersom man ikke tar det så nøye at den er helt “most” så kan man sikkert bruke stavmikser eller lignende, og gjøre det like kjapt som med pose. Og har man ferdigkokte restepoteter er det jo ingen sak.

Desserten var Dronning Mauds fromasj. En god og ganske lettlaget dessert – men uhorvelig mektig. Min erfaring er at folk spiser omtrent halvparten av det som er angitt i denne oppskriften, som jeg bruker, bortsett fra at jeg synes det er godt med lag med rørte jordbær i tillegg til fromasj og sjokolade. Og det er en fordel å beregne denne nøyaktig – for den holder seg IKKE. Neste dag er den helt uspiselig.

 

Julegaver

Publisert av
Svar

image

Har fått Birger Sivertsen og Arne Brimis bok Hverdagskost og festmat langs primstaven i julegave. Samt flott stekepanne fra Le Creuset. Mulig jeg må melde overgang til matbloggerne?

Jeg fikk dessuten en elektrisk potetskreller av min kjære bror. Det kan umulig ha noe med å gjøre at det er hans faste jobb å skrelle poteter til hele slekta på første juledag? Han slapp i år, vi serverte mandelpoteter med skallet på. Og hadde rikelig med skåler til avfall, det ble jo mye bein av pinnekjøttet også.

Gundads kyllingleverpostei

Publisert av
Svar

 

er veldig god. Skal lage den til jul i år og, og kopierer oppskriften her:

 

Kyllingleverpostei/rillette

400 g (ein pakke) kyllinglever

100 g finhakka bacon

1 mellomstor, finhakka løk

3 soltørka tomatar

3 ss mjukt smør

1 ts timian eller provencekrydder

1,5 dl fløte

Ei klype kajennepeppar

Salt og peppar

Ein pose aspikpulver

Vatn

Lag aspiken slik det står på posen, og set den til kjøling. Legg dei soltørka tomatane i kokande vatn. Tin kyllinglevra. Fres løken og baconen med litt av smøret i ei stor steikepanne. Ha i urtekrydderet. Legg i kyllinglevra, og la den steike i 5-10 minutt, til den er gjennomsteikt. Det er veldig viktig, skjer kvar leverbit i to, og steik den litt til viss den ikkje er ferdig.

Hakk dei soltørka tomatane fint, og ha dei i panna. Hell over fløten, og la det heile surre nokre minutt til. Avkjøl det heile litt. Mos alt i matmølle med det mjuke smøret, og smak til med salt, peppar og kajenne.

Ha leverposteien i pene skåler, og hell over aspik som du har smelta i kokande vatn etter oppskrifta på pakken. Legg knust, rosa peppar, persilleblad, laurbærblad og kva du elles vil pynte med i aspiken. Når det første laget med aspik har stivna, slår du på litt meir, slik at pynten og vert dekka.

Server på godt brød med sure agurkar, raudbeter og gjerne litt meir aspik som du hakkar eller skjer i skiver. Posteien held seg i 5-6 dagar i kjøleskapet. Dekk den til med plast.

Femte og siste dag i Praha. Det beste ble gjemt til slutt :)

Publisert av
2

(klikkbare bilder)

 

Som det skal være – hele ferien har vært fantastisk, men den siste dagen ble definitivt den beste. Vi rusla ut etter frokost, med kurs for St.Agnes-klosteret, som vi hadde bestemt oss for å se. Siden vi gikk forbi og kirken var åpen, tok vi en titt på Vår Frue foran Týn. En meget vakker kirke, og vel verd et besøk. Tårnene har vært vårt landemerke på turen hele tida. De karakteristiske Adam-og-Eva tårnene synes over hele gamlebyen, og hjelper til å holde retningen i snirklede gater. Bak kirken står søylen tsjekkerne satte opp i glede over at de var kvitt svenskene. Nå er de tilbake, du hører svensk (og norsk…) på hvert gatehjørne… mobil 716 Men de skyter jo heldigvis ingen nå for tiden.

 

Da vi var ferdig med det, passerte vi igjen vårt “stamsted” – Lokal. Dette var sannelig en av de mest interessante oppdagelsene på turen, og jeg må lete mer etter den tsjekkiske bloggeren når jeg kommer hjem. Hadde jeg ikke lest dette, hadde vi neppe gått inn her:

mobil 717

Ingen reklameplakater med meny på fire språk her nei. Når du kommer inn, er alle bordene i det første rommet merket med “reservert stamgjester”.  Du ser også en disk hvor øltanken synes gjennom glasset . Mannfolket prøvde seg med å spørre etter mørkt øl første gangen- det var åpenbart ikke tingen. Her serverer de kun eget øl, men har flere måter å skjenke det på (beskrevet av den tsjekkiske bloggeren, men vi testa ikke dette). Tror det er det beste ølet jeg har smakt… Menyen er utelukkende på tsjekkisk, men de har en engelsk meny du kan få hvis du spør, heldigvis. Menyen er ikke rikholdig. De har 3 spesialiteter som står der hver dag (stekt ost, stekt kylling og stekt karpe), og en liten liste som skifter daglig.mobil 718mobil 719mobil 720

 

Som du ser er lokalet upretensiøst. I midten bilde av lunsjen vår siste dagen. Stekt kylling med potetmos og spinat. Enkelt og svært godt. Den potetmosen kom ikke fra en pose… Lappen til høyre er måten de holder tellinga på ølet. Så snart glasset er tømt, er kelneren der og lurer på om du vil ha en til Smilefjes

Vi var mette og vel belåtne da vi satte kursen for St.Agnes-klosteret, som ligger rett ved. Dette er pietetsfullt restaurert og tilhører nå nasjonalgalleriet. Første etasje brukes til diverse formål (inkludert bryllup og store fester, så det ut til), men man kan godt vandre rundt og nyte arkitekturen dersom det ikke er noe på gang. I annen etasje er det en permanent og imponerende utstilling av gammel kirkekunst. Som en av kritikerne på TripAdvisor bemerket , etter de første 30 bidene av jomfru Maria og Jesusbarnet, blir det kjedelig… Er du av denne oppfatningen, er nok ikke dette stedet, men synes du slikt er interessant, ikke minst hvordan symbolikken og framstillingsmåten endret seg – så er dette absolutt verd turen.

mobil 721mobil 722mobil 723mobil 724mobil 725mobil 726

Stedet har også en vakker kafeteria, hvor vi tok en kaffekopp. Overpriset for Praha, men greit nok for en gangs skyld.

mobil 727mobil 728mobil 729mobil 730mobil 731

Deretter tusla vi hjem for å ta en hvil før aftenens operaforestilling som lure meg hadde kjøpt dobbelt med billetter til, som før beskrevet. Så dette kosta oss nesten like mye som det ville gjort hjemme, men vi hadde strålende plasser i parkett til en fantastisk opplevelse som var verd pengene og vel så det. .  Men først noen flere ord om strøket vi bor i. Vi bor som sagt under Karslbroen. Fra trappa på vegen ned til Na Kampe (plassen vi bor på ) ser vi dette bildet:

mobil 714

Dette er et bilde av Jomfru Maria, og i lykten foran brenner det alltid lys. Overtroen sier at dersom du ser på dette bildet i det lyset slukner, kommer du snart til å dø. Muligens er det derfor det ikke er flere som tør å bo på denne plassen? Jeg visste ikke dette før de par siste dagene, men er man overtroisk, kan man jo bare feste blikket på noe annet. For det er nok av vakre ting å se på rundt her  – jeg har følelsen av å ha oppholdt meg i en filmkulisse fra den klassiske periode en ukes tid nårjeg har vært her.

Og denne skumlingen passer på oss….

mobil 742

Dvs han passer på restauranten i nabohuset. Vi har ikke vågd oss inn dit…

Og siste kvelden ble avsluttet med Rusalka. Det er vel Tsjekkias nasjonalopera. Og det ble definitivt turens høydepunkt. Vi var mildt sagt målløse. Denne operaen er lite kjent og spilt i andre land, men har de siste årene fått en gradvis  – og velfortjent større utbredelse og blitt spilt mer internasjonalt. Det er en fabel, et eventyr – som har mye til felles med Den lille havfrue – men siden dette landet ikke har noen kystlinje, er hun en vann-ånd, en datter av Nøkken, og ikke en havfrue. Og symbolikken er kanskje noe mer moderne i språket, og noe mer eksplisitt erotisk enn HC Andersens fabel. Det er svært så trist og tragisk, det går jo nedeom med alle her, men Dvoraks musikk er uforlignelig vakker, og alle prestasjonene vi så og hørte i går var svært gode. Det er sjelden jeg har tårer i øynene når jeg hører musikk, men det hadde jeg her.  Fantastisk!

Vi holder nok en knapp på orkesteret i Narodni Divadlo framfor statsoperaen, faktisk. Begge er fantastisk vakre hus. Den tredje operascenen (Theatre of the Estates, husker ikke hva den heter på tsjekkisk) – er nok den dårligste hva akustikk og fasiliteter angår, men vi koste oss med Tryllefløyten her og.

Men Rusalka fortjener å være kjent for mer enn Rusalkas sang til månen – selv om den er vakker. Jeg hadde i alle fall ikke hørt en tone av denne operaen før, bortsett fra akkurat denne arien.

 

The Bridge Band holdt varmen hver dag – med forskjellig besetning. Vaskebrettmannen er noe for seg selv, og legg merke til bassisten med votter…

Dag to i Praha. Ikke BARE mat

Publisert av
Svar

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Ikke bare mat, men også øl, shopping og kaffe. Dagens nedtur i morges var at jeg oppdaget at operabillettene jeg hadde bestilt på nett var til en forestilling i forrige uke. Er’e mulig? Følte meg passe dum, må ta på brillene neste gang jeg gjør noe sånt. Men har fått bestilt nye billetter da, det var heldigvis noen igjen, så torsdag blir det Rusalka som planlagt. Vi hadde tenkt at det var greit å ta shoppingen første dagen, så her er noen bilder fra dagens byrundtur. Som dere ser blomstrer pellizen fortsatt her. Palladium shoppingsenter har tatt på seg julestasen allerede, og verdens visstnok eneste eksempel på kubistisk arkitektur finnes i Praha. Det øverste bildet viser minnesmerket for fløyelsrevolusjonen som fant sted 17. november 1989. Den markeres åpenbart tydelig fortsatt. Mange folk stoppet opp her, ikke minst de eldre.

Lunsjen ble inntatt på Lokal. Dette er en – lokal – ølhall som jeg oppdaget etter tilfeldig å ha snublet over en tsjekkisk blogg som dumme meg ikke bokmerket og ikke finner igjen nå. Der ble denne rost opp i skyene som genuint tsjekkisk, og med et svært kortreist øl. Det reiser 3 m fra tankene i dette høyst lokale bryggeriet til gjestenes bord. Hva som videre skjer var godt illustrert på veggen – jeg fikk to tjukke karer til å lene seg vekk så jeg skulle få tatt dette bildet…
Dertil serveres typisk tsjekkisk mat. Vi gikk for goulash – som var enkelt anrettet men svært god. Og svært rimelig. Denne plassen kan anbefales. Absolutt ikke noe man snubler over som turist, maken til upretensiøst ytre skal man lete lenge etter.

Og vi shoppa til vi så mannen med ljåen, men nå er de fleste julegavene i boks, takk og pris. Mannfolket fikk seg ny skjorte, og jeg fikk en diger flaske av min yndlingsparfyme (au de toilette, riktignok) til ca 200 kr på tilbud. Det kaller jeg røverkjøp.
Bildet av plassen med de to trerekkene er tatt fra Karlsbroen. Her bor vi i det gule huset lengst bak til venstre. Dette er tidlig på formiddagen, og som du ser er vi ikke overvettes plaget av trafikkstøy, selv om det knapt kan bli mer sentralt enn dette. Vi hører elva suse hvis vi åpner vinduet, og aner biltrafikken på andre siden, for der går en gjennomfartsåre – men vi er jo tross alt midt i en storby.

Etter all traving og shopping var vi utslitt og tok en siesta på rommet. Tusla ut for å få oss litt middag, og gikk nok en gang for det lokale. Jeg har skrytt mye av TripAdvisor, som vi særlig har brukt for å finne gode restauranter her i byen. Men det er kanskje ikke lurt å kun gå etter “toppstedene” – de som flest turister skriver om er selvsagt restauranter som ligger i turistløypa i gamlebyen, og derfor havner de på topp. Nå søkte jeg heller etter restauranter som ligger i området hvor vi bor (over elva… men likevel svært sentralt) og fant Cafe Lounge. Et temmelig upretensiøst sted, men med kun topp anmeldelser (de få som var). Og det var sannelig verd turen. Det var fullt også, bare så vidt vi fikk komme inn uten reservasjon. Men vi fikk nydelig kyllingbryst på tagliatelle med soppsaus og spinat. Også dette i en historisk bygning, like ved The Hunger Wall. Og det var ingen andre turister enn oss der…

Dette fjærkreet så da noe mindre knivdrept ut enn gårsdagens? Og Arne, her hadde de GOD kaffe.

Praha dag 1. Krisen avblåst, mer om mat i steden

Publisert av
Svar

Vi var som sagt umåtelig tidlig oppe, og var noe trøtte og slitne da vi kom fram. Rommet var ikke klart så tidlig, så vi satte bare inn bagasjen og tusla en tur i byen. Første stopp shoppingsenter hvor vi kjøpte noe småtteri, og jeg tok bilde av sko…
Deretter var det tid for lunsj, som vi inntok på Lehka Hlavá. Dette er en vegetarrestaurant som har fått gode omtaler. Koselig lokale, og spesiell meny. Det sto en god del om husets historie (interessant), dessuten at dersom du er prest, munk eller en “opplyst person” (hva nå det måtte være), så får du gratis mat… Vi prøvde ikke å påberope oss noe av dette, det var ganske billig uansett. Mannfolket spiste “Big Clear Head” og jeg spiste auberginequesadillas med salsa og guacamole, og en nydelig salat.

image

Men de var nok plaget av trekkfulle vinduer…

image

Deretter slapp vi inn på rommet, og hadde etter ønske fått tilbake rom 2. Her er det godt å være. De bygger om hotellet – hadde flytta resepsjonen til tidligere frokostrom og murt igjen passasjen til tidligere resepsjon, skjønner ikke helt hva det skal bli, men det er jo bra de har råd til å bygge om og/eller ut – vi vil gjerne komme tilbake hit.
Tid for vefortjent siesta, vi sov nok et par timer begge to, litt å ta igjen fra siste natt. Deretter bestemte jeg meg for å gjøre en siste test med laderen, og den har nok hatt godt av luftforandringen, for nå virka den igjen. Muligens en litt slarkete kontakt, det er vel et svakt punkt som har lett for å bli litt vridd og bendet på. Så nå er jeg på nett på laptopen og blogger i vilden sky 🙂
Det er ikke stort annet enn mat å blogge om i dag. Vi orka ikke mer enn nok en spasertur og en bedre middag på Rainer Maria Rilke. Denne restauranten har jo fått svært mange gode omtaler på Tripavisor, og det er merkbart at restaurantene bruker dette i markedsføringen. Restauranten var svært koselig og særpreget. Betjeningen var utmerket, kelneren var oppmerksom, diskret og hyggelig uten å være påtrengende. Maten var god, men ikke mer enn det. Vi spiste kyllingsuppe til forrett, angivelig med juliennegrønnsaker og hjemmelagde nudler. Grønnsakene var noen få gulrotfliser som ikke hadde sett snurten av et juliennejern, nudlene var ok, men jeg ville nok heller hatt flere grønnsaker og noe mindre nudler. Smaken helt grei.
Deretter spiste mannfolket kaninstek som visstnok var god – enkelt servert med spinatstuing og den lokale utgaven av raspeballer.
JEg bestilte and. Med rødkål med vin og diverse “dumplings” Den så morderisk ut:

Den var også helt grei. God, men ikke oppsiktsvekkende. Anda burde hatt et minutt eller to under grillen slik at skinnet ble sprøtt? Kålen var god, og det var artig å smake så mange forskjellige lokale raspeballer, men jeg kan styre min begeistring for slike potetkaker i utgangspunktet. Men det var verd turen, ikke minst for atmosfæren.

Praha glimrer stadig med strålende vær, men det er klart det er ikke varmt her nå i slutten av november. Det er like vakkert her som før. Da vi tuslet langs elva på vei til restauranten så vi en svanefamilie som svømte rundt. Mor og far og tre oppløpne tenåringer som var i ferd med å gå fra stygge andunger til hvite svaner – mao de var noe gråspraglete, men hadde fått vakker svanefasong. Det er vel en metaforisk metamorfose?
I morgen blir den store shoppingdagen!

Søndagsmiddag

Publisert av
Svar

Det blogges mye søndagsmiddager her om dagen. Det kan skyldes at jeg liker å lage mat, og på søndagene har jeg tid og ro til å gjøre det skikkelig -og gjerne invitere eldre og yngre generasjon til bords. Alle later til å sette pris på det. I anledning farsdagen var min kjære far med samboer selvskreven gjest, og middagen var som følger:
Forretten var suppe – Aigo bouido. Dette er en fransk hvitløksuppe som skal være utmerket for leveren, blodomløpet og den generelle fysiske og åndelige helse. I tillegg til det er den svært god og svært enkel å lage. Hvis du skal servere den til folk som påstår de ikke liker hvitløk, er det bare å unnlate å si at suppen er kokt på en hel hvitløk. Den blir så godt kokt og har så mange andre smaker, at igjen gjetter at hvitløk er det viktigste. Serveres med godt brød og parmesan. Jeg hadde bakt brioche i dag – det var godt, men sannelig ganske mektig. Her er suppekjelen, med hvitløksfedd, persillekvaster og det hele. Mangla salvie, men det var ingen krise, tror jeg… Spises med brød og strø over parmesan. Og suppa ser ikke slik ut når den serveres. I suppeterrinen visper man 3 eggeplommer og noen spiseskjeer olivenolje – så siles innholdet i kasserollen forsiktig oppi der under stadig visping. Suppa blir delikat lysegul og smaker vidunderlig.
image

Hovedretten var ælj. Hadde kjøpt et stykke flatbiff og tilberedte etter Andreas Viestads anvisninger. Brunet i panne, deretter stekt i leirgryte på svak varme. Laaangsomt. Steketermometer på 60 grader passer nok smaken her i heimen. Som jeg har blogga før, er det nok ingen som er flinke med trancheringen ved bordet her i huset,så jeg lagde steken ganske tidlig på dagen, kjølte ned og skar opp på maskin og danderte på fat med løk og stekte kantareller:
image
Her er det som ble igjen i leirgryta – bra til grunnlag for saus.

image
Aspargesbønner, ferske denne gangen. Varmet med brunet brødrasp, strø over parmesan når du skal spise dem, det er nammenam. Auberginekrem ble også laget, den var god, men ikke særlig fotogen.

image
Og desserten var Dronning Mauds fromasj. Denne ble oppfunnet i Haugesund under kroningsferden til Maud og Haakon i 1906, og er siden blitt en klassiker. Da mannfolket fikk denne glasskålen i gave, så jeg bare for meg denne desserten, og nå ble den endelig laget. Den består av lag med jordbær (jeg brukte rørte og fryste…) fromasj av egg, portvin og kremfløte og reven eller høvlet sjokolade. Godt, men svært mektig.

image

Og til kaffen hadde vi Nigellas kake som også ble bakt forrige helg. Den tåler en gjentakelse 🙂

Søndagsmiddag – Muriels kylling og Nigellas kake

Publisert av
3

Søndagsmiddagen ble god. Hovedretten var Muriels kylling etter denne oppskriften. Kan anbefales. Kjøp en skikkelig stor, frittgående og saftig kylling….

image

Tilbehøret skal være grønne bønner og potetmos. Jeg mobba mannfolket for å ha kjøpt bønner på boks. Det skulle jeg ikke gjort, jeg klarte å svi dem, og måtte improvisere med kikerter i tillegg (han hadde heldigvis kjøpt MANGE bønnebokser).Bønner, kikerter, brunet brødrasp og parmesan. Ikke verst, hadde nok vært enda bedre med bare bønner, og best av alt med nyplukkede bønner fra egen hage. Må så bønner neste år…
image

image
Og så var det Nigellas himmelske kake, da. Takk til Jan som posta lenken på Facebook. Denne kaken er virkelig minneverdig. Jeg gjorde ikke helt som anvist – brukte litt mindre sitronskall. Er litt skeptisk til sitronskall, i alle fall hvis det ikke er økologiske sitroner. Vaska dem godt…. Brukte litt mindre sukker i sukkerlaken, men hadde til gjengjeld i en god dash Grand Marnier. Det ble ikke vondt, nei….
Og så har det sneket seg inn litt mer interiørblogging. Dette er min ANDRE høyt elskede lysekrone. Den første er kjøpt på IKEA for en billig penge. Denne her er kjøpt på antikkmarked for tusenvis av penger. Begge er flotte på sin måte. De henger i hver sin ende av stua 🙂
image

image

image

image

Lørdagskos

Publisert av
Svar

image

Har blogga denne før, men den er verd en gjentakelse. Bare mamma og pappa i heimen i dag, så vi spiser varmrøkt peppermakrell med kremet purreløk og eggetoast. Veldig enkelt og godt. Legg makrellen på et fat og sett i ovnen på ca 100 grader. Halvtørre brødskiver vendes i vispet egg og stekes i panna. Purreløken stekes i en annen panne, til blank og mør, ikke brun. Tilsett rømme eller creme fraiche og kok inn til passe kremet konsistens. That’s it. Nammenam. Gjerne en kald øl til.
Litt uklart bilde, men maten er god.