Mozarts Requiem

Mannfolket er i Trondheim i kveld, og der synger Nidarosdomens guttekor Mozarts Requiem. Jeg har et spesielt forhold til dette verket som ikke egner seg for internett, men det er et flott korverk som også minner meg om hvordan jeg begynte å synge i kor. Jeg ble hanket inn i The Culwick Choral Society under daværende dirigent Eric Sweeney og kastet rett ut i en framføring av Durufles Requiem uten særlige begreper om klassisk musikk. Men det åpnet en ny verden for meg.
Kanskje ikke det beste verket å starte med, men hvem vet. Etter dette strøk jeg ut og kjøpte alle symfoniene til Brahms. De er heller ikke regnet for begynnerstoff. Men musikk taler direkte til hjertet. Ikke hør på de som vet så mye bedre, hør på det som taler til deg.

Fortsatt nedsnødd..

.. så jeg poster litt mer musikk. Husker ikke om jeg postet denne før jul, men den tåler uansett å gjentas.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=4Xu6PuqUJfw&hl=en&fs=1]

Litani til den Sorte Jomfru.
Det sies at Poulenc skrev denne i sorg over sin elskers død.
Det er i alle fall et meget vakkert og krevende verk. Legg merke til at orgelet faller inn bare her og der, etter lange sekvenser a cappella – og nåde den som har sunket…
Cantarelle har sunget dette verket flere ganger.
Vår kjære leder truet annenalten med knappenåler i rompa og skremte alle opp på tostrøken G (det er noen unisone partier her også, ja…) og de klarte det strålende.
Teksten er også interessant. Og vi slet litt med den. Et av våre medlemmer med fransk på universitetsnivå forstod ikke hva Sachee le publicain var for noe.
Vi spurte en fransklektor i vårt felles kantori – som heller ikke tok den umiddelbart. Men det var nok en kilde til ergrelse, for sent på kvelden etter korøvelse, fikk jeg en telefonsamtale. Den lød som følger:
– Det er tolleren Sakkeus!!!
– Hæ?? (hilde var trøtt og ferdig til å legge seg…)
– Sachee le publicain – det er tolleren Sakkeus

Det er jo opplagt når man vet det. Han som var så liten at han klatret opp i treet for å se hva som foregikk, og siden ble overveldet fordi han ble sett.
Det er sjelden de som tar størst plass som mest trenger å bli sett.
Og at musikk taler rett til sjelen er sjelden mer opplagt enn i denne type musikk.
Den taler i alle fall til meg.

Konsert..

Nå skal ikke jeg påberope meg å være konsertanmelder, men mitt aldeles subjektive inntrykk har jeg tenkt å notere- ikke minst til eget senere bruk.

Konserten er Den Moderne Maria, med Ensemble 96, et av Norges mest anerkjente kor.
De hadde med seg en slagverker (herfra!!) og en cellist. Det meste av musikken ble framført a cappella.

Dette koret spesialiserer seg på moderne musikk – noe som gjorde at jeg var litt skeptisk før jeg gikk. Mulig jeg begynner å bli gammal, hehe.

Først og fremst: alle utøverne var svært dyktige. Jeg skjønner godt hvorfor dette regnes blant Norges fremste kor.

Musikken hadde jeg derimot mindre sans for.
Dette var i alle fall ingen konsert til å få fred i sjelen av, men i så måte var den muligens helt i tråd med den moderne kvinnerollen.

KOnserten startet med et stykke for vibrafon (?)(jeg har ikke peiling på slagverk…)
Artig sak, men med den akustikken som er i Ringsaker kirke ble det litt plagsomt lydnivå til tider.
Deretter et merkelig verk for kor som bare bestod av hvisking og hvesing. Jeg skjønte ikke poenget i det hele tatt, og begynte å angre på at jeg hadde gått på denne konserten.
Neste nummer – Ave Maria av Marcus Paus ga imidlertid håp om en bedre opplevelse. Dette er et kort korstykke a cappella.
Så kom det mer vibrafon og diverse svenske tekster. Ikke noe for meg…
Et par av Karin Boyes sterke og enkle tekster ble vakkert lest av en vakker, ung svensk dame. Men så ble de samme tekstene radbrukket i atonale korverk – . Mulig andre synes dette er fint, men jeg skjønte ikke poenget med dette heller.

Konsertens definitive høydepunkt for mitt vedkommende var kveldens urframførelse:
Pulchra es tu Maria av Andrew Smith.
Dette var et helt lekkert korverk med spennende klanger og meditative undertoner.
Jeg hadde akkurat lent meg tilbake i stolen og tenkt: “ahhh”
– da det satte inn et bombeangrep av et slagverknummer.
Jeg hoppet himmelhøyt i stolen og hadde mest lyst til å holde meg for ørene.
Slagverkeren er dyktig – og dette er et spennende stykke for slagverk som jeg helt sikkert ville likt i en annen setting, men i kirkeakustikken ble det direkte smertefullt, i alle fall for den som ikke har tilvante discoører.

Deretter fulgte kveldens lengste verk – Stabat Mater av Knut Nystedt, for kor og cello.
Har ikke hørt dette før, og det var et interessant bekjentskap som sikkert vil vinne seg på flere gangers høring. Utvilsomt et krevende verk, og flott framført.

Kveldens avslutning var “När natten skänker frid” av Karin Rehnquist.
Dette er en vakker og fredfull komposisjon, hvor lyset ble gradvis dempet under sangen.
En fin avslutning på en svært blandet opplevelse.
– og dirigenter bør dirigere, ikke skravle.

Gratulerer med dagen :-)

Jeg har aldri gått i tog 8.mars – har du? Det er egentlig litt for tidlig på våren til å gå i tog, og her er det i alle fall rene snøstormen. Men jeg leste da Sirene.
Og i dag vurderer jeg å prøve å få med meg konserten som Alt Godt skriver om, selv om jeg i utgangspunktet er litt skeptisk. Dette skal være et av Norges beste kor, men jeg kjenner absolutt ikke noe av denne musikken.

Nå har jeg levd så lenge at jeg har opplevd at kvinners liv og levekår har endret seg i meget stor grad i løpet av det jeg kan huske.

Paulus har mye å svare for: (fra første brev til Timoteus)

8 Og nå vil jeg at mennene på ethvert sted der de holder bønn, skal løfte rene hender, uten sinne og strid. 9 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.
11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.

Dette er blitt brukt som argument for kvinneundertrykking i vår del av verden i 2000 år. Og det er først de siste femti at det faktisk har skjedd noe særlig.

Da jeg var ung, var det fortsatt ingen selvfølge at kvinner tok en utdannelse og regnet med å ha en selvstendig yrkeskarriere. Våre mødre hadde som hovedmål å bli gift og godt forsørget – og det ble vi også forespeilet.
En kvinne måtte ha svært gode grunner for å få lov å beholde navnet sitt hvis hun giftet seg.
Samboerskap var forbudt. (Selv om denne loven ikke ble særlig iherdig håndhevet…)
Voldtekt i ekteskapet forekom ikke etter loven. Samleie var mannens rettighet.
Selvbestemt abort ble vedtatt på syttitallet – før dette ble det vurdert av en gruppe på tre eldre menn hvorvidt man hadde tilstrekkelig gode grunner.
Barselpermisjonen var seks uker uten lønn. Da jeg fikk mitt første barn i 1984 var permisjonen generøse tre måneder – med lønn.

Alt dette er blitt annerledes, og det er stort sett en stor fordel, både for kvinner og menn.

Men det koster – og ingen endringer er bare positive.
Det er en del bitre og sinte folk rundt omkring? Bitre kvinner som skriver om glasstaket og hvor langt det fortsatt er igjen til reell likestilling – og bitre menn som skriver om statsfeminisme…

Til kvinner stilles det flere krav enn noensinne – vi skal være perfekte på alle områder – ha en flott karriere, 1,8 barn, 180 høye og veie 55 kg, to biler, hus, hytte og dessuten hjemmebakte boller i fryseren og en perfekt ektemann…
Er det rart vi går fra vettet rett som det er?

Og menn begynner å bli sure og klage over at det har gått altfor langt med denne likestillingen…
Jeg har lurt på hvor i all verden det er blitt av mannfolkene siden syttitallet – og om de ikke har ett og annet å si om den mest gjennomgripende endring som har skjedd i samfunnet de siste femti år.
Og nå begynner de å komme – i avisen og rundt på internet. Og de klager over at de får for lite sex!
I alle fall de som kommer til orde i spaltene.

Heldigvis er det mange som skriver noe fornuftig
også – selv om de stort sett ikke kommer på første side i tabloidene.
Mange skriver for eksempel om at det er blitt legitimt å gjøre narr av og henge ut menn på en måte som absolutt ikke er ok når det gjelder kvinner.

Lurer på om jeg kommer til å leve lenge nok til å oppleve at alle betraktes som like mye verd – både økonomisk og på andre måter? Det ER forskjell på kvinner og menn – hvis man prøver å påstå noe annet må man være blind. Men dette burde være en fordel og en ressurs – ikke en kilde til diskriminering.
Man skal ikke få dårligere betaling bare fordi man er kvinne, eller bli gjort narr av på en sjofel måte bare fordi man er mann.

Og gårsdagens blogginnlegg kunne jo like gjerne vært skrevet i dag. Boken jeg omtaler er dedisert til alle Evas døtre :-), og Pablo Neruda har også åpenbart skjønt ett og annet.

Å gjøre ting man ikke kan…

kan være lærerikt…
I dag har jeg fått et krasjkurs i Pindars Oder. Tror ikke det er noe jeg kommer til å forsøke å forstå fullt ut noen gang…

På musikkfronten er jeg også ute på viddene om dagen.


håndskrevne noter

Som jeg har blogga om før, så har jeg lett etter et nytt verk vi kan bruke til påskekonsertene som Vokalensemblet Cantarelle arrangerer i samarbeid med Mjøsensemblet.
Etter en del graving og nettsøk, fant jeg Stabat Mater av Brunetti. Dette verket finnes i en – 1 – innspilling. Noter klarte jeg ikke å oppdrive, men vi er så heldige at en av tenorene i Ringsaker Kantori er musikkbibliotekar og klarte å grave fram et håndskrevet og mikrofilmet manuskript i et bibliotek i Zurich. Og ikke bare det – han klarte å bestille en kopi.
Så nå sitter jeg her da – og forsøker å lage noe leselig av håndskrevne noter fra 1736. I våre dager har man data til det meste. Jeg har lastet ned tre forskjellige utgaver av FINALE – et program for musikere og komponister. Tror jeg klarer meg lenge med en av de enklere utgavene, men det er faktisk nokså morsomt. Og man kan faktisk høre satsene etterhvert som man skriver dem – en lur ordning for å høre eventuelle feil. Manuskripetet er jo ikke like leselig hele veien.
Noen som har bedre peiling enn meg får ta korrekturlesningen.

Her kan man høre et utdrag av den eneste innspillingen som finnes.

Mer julemusikk til trøst og glede

Her er enda et spor fra Cantarelles jule-CD
Dette er en vakker komposisjon av Benjamin Britten for altsolo og kvinnestemmer a cappella. Dessverre er det en sur tone der (og det er meg :(), men resten er jo bra,da. Anna synger solo på denne også.

Jentene har dratt for å raide salget for kjole til Kjersti og dessuten besøke mannfolket. Jeg står over i dag, får ta en tur i morgen.

Har ellers sendt en mail til direktøren for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. Synes egentlig det er litt for dårlig at ambulansen bare dro sin vei og overlot det stakkars mannfolket til en vettskremt tenåring. Så vidt jeg vet skal alle pasienter med hodeskade som har vært bevisstløse undersøkes av lege. De visste kanskje – eller fikk høre – at jeg er lege. Men de tok jo ikke kontakt med meg for å forvisse seg om at jeg faktisk synes det var greit å ta over ansvaret for dette – eller om jeg i det hele tatt var hjemme.
Foreløpig har jeg fått et høflig svar om at saken vil bli tatt opp.
Jeg er jo ikke ute etter å *ta* noen, og det er tvilsomt om saken hadde fått noe annet forløp uansett – men man skulle da tro at Ali Farah hadde fått nok oppmerksomhet til at de fleste har fått med seg at hodeskader kan være svært vanskelig å vurdere…

Julemusikk?

På et vis…
Da jeg kjørte hjem fra sykehuset i ettermiddag, spilte de denne på P2. Ga meg et skikkelig flashback til ungdommen – denne dama er ikke dårlig.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=bVwo9IQMWM0&hl=en&fs=1]

Edit:
For ordens skyld: Dette er Joni Mitchell som synger “River”

Romjul

En jul utenom det vanlige.
Mannfolket er fortsatt på sykehuset, og blir nok der en stund.
Fryseren er gåen, så her blir det nok en del eksklusiv kompost etterhvert. Hadde naboene over på julemat i kveld – de er usedvanlig trivelige, og vet akkurat hvordan vi har det om dagen, så slike gjester er ikke noe problem å ha. De klarte likevel ikke å spise opp all julematen, eller drikke opp all akevitten…

Aqua vitae (lydfil)
Mannfolket skrev denne for Mjøsensemblet for noen år siden. Blir nok en stund til det blir noe mer akevitt på ham, ja..

O helga natt


O helga natt (lydfil)

Har ikke skjønt hvordan dere får til sånn spiller i bloggen, men jeg jobber med saken. Det skulle likevel være mulig å høre sangen ved å klikke på lenken.
Dette er Anna Sundström Otervik som synger solo med Vokalensemblet Cantarelle. Mannfolket spiller orgel. Undertegnede synger alt for anledningen. Vi er ganske fornøyd med denne.

Gledelig jul!

Dette er vel den ultimate julesangen for mange. Jeg hadde egentlig planer om å legge inn oss selv på denne – Cantarelle har spilt inn en versjon som vi er ganske fornøyd med. Og Anna er en strålende solist. Men av forskjellige grunner fikk jeg litt problemer med dette – så dere får ta til takke med Pavarotti.
Videoen synes jeg også er fantastisk – klikk gjerne inn på youtube og les hva han som har postet den skriver om den.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=kgaHj5wgKgY&hl=en&fs=1]

Julestria ble litt stri på slutten her i huset – men uforutsette ting skjer. Det blir nok jul likevel. Gleder meg litt til konserten på morgenen – selv om det ER uforskammet tidlig.
Det ble ingen julesildesmaking i år, vi utsatte det til romjula formedelst mannfolkets skrale form og min sendrektighet med matlaginga. Dvs silda er ferdig, men jeg har jo holdt på til langt på kveld med alt annet, siden jeg var så dum å jobbe både mandag og tirsdag.