Mer pølse

Pølsene jeg lagde i vår fikk bein å gå på, om jeg hadde tenkt det var sommerens grillpølser, så tok jeg feil. Kjøpte opp alle First Price nakkekoteletter på Rema 1000, kun ett slags kjøtt denne gangen, fant lite annet som var egnet. Krydra med hvitløk, salt, chili og røkt paprika. Det ble godt. Og ingen kreftfremkallende konserveringsmidler. Har masse tarm igjen, skal nok bli flere når jeg finner noe egnet kjøtt. Pølsene pakkes i vakuum og ligger 2 timer i sous-vide på 85 grader. De sprekker ikke, og er ferdig vakuumpakket til å gå rett i fryseren. Nå skal vi snart prøvesmake. Dette har vært en varm dag. Jeg har pølsemakeret, luka, spadd flis og klippet hund. Nå får det snart være bra.

Nok en koselig sopptur

Vi tok med oss Idefix, og var glad vi var to, siden han har vært litt under pari i det siste. Men nå koste han seg så det holdt. Det er slutt på båndtvang i marka, han fikk løpe som han ville, og det gjorde han. Ble nok litt sliten, men hadde det kjempestas 🙂 Og vi fant sopp sopp

 

Utrolig mye steinsopp i skogen i år. Mannfolket får stuing av steinsopp eller piggsopp til wienerschnitzelen jeg planlegger å servere ganske straks. Vi må jo øve oss til vi skal til Wien om ikke lenge 😀

Ny mobil…

Den forrige er to år gammel. Holder fortsatt koken, men er blitt litt snål i lyden, muligens etter å ha blitt sluppet i golvet x antall ganger. Likevel, den virka fortsatt, så det satt et stykke inne å kjøpe ny. Men som jeg skrev sist, mobiltelefoner er ikke lenger bare til å snakke i. På disse to årene har jeg vent meg til at mobilen hjelper meg med alt jeg måtte stå fast på. Alt.

Men fortsatt liker jeg at den har et godt kamera. Her er noen knipsebilder fra kveldstur med bisken.

image

image

image

image

image

Test av panoramafunksjon. Funka ganske bra? Dette er en hel haug med bilder som telefonen automatisk har limt sammen…

image

for sånn som dette ser det ut om man tar ett bilde…

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Alle disse er tatt på autofokus i dårlig vær. Idefix er jo fotogen. Mer test følger.

Det er ikke noen revolusjonerende forskjell på min forrige telefon og denne. Denne har bedre skjerm, bedre lyd og bedre kamera. Pluss en del smarte funksjoner som kanskje mest er gimmicks? Er imidlertid ganske imponert over oversetterfunksjonen. Den kan jo virkelig komme til nytte om man skulle stå fast i utlandet. Har foreløpig kun testet enkle fraser – muntlig og skriftlig – men den har ingen problemer med å oversette min engelsk til spansk, tysk, fransk, italiensk eller portugisisk. Det er mer enn jeg klarer. Jeg brukte et par timer og hjelp av yngste englebarn til å få telefonen til å slutte å snakke kinesisk til meg også. Det var en lettelse.

Oppdatering

image

Hatt besøk av verdens søteste i helga. Jonas var flink og hjalp mormor med å montere innbyggingsskap for stekeovn. Mannfolket har nemlig vært på IKEA og handla benkeplate, stekeovn og skap. Og kom hjem med ALT SAMMEN. Vanligvis er jo IKEA noe av et mareritt, men de har sannelig kommet seg når det gjelder data. Jeg kunne sjekke på forhånd at alt fantes på varehuset, og sende med nøye spesifisert handleliste. Så her skal det bli kjøkkenfornyelser. Den gamle komfyren skal ut. Nå blir det integrert stekeovn med damp og platetopp med fem plater. Dvs fire + en “holde varm” plate. Det skal bli stas til julemiddagen, tenker jeg. Kommer til å ommøblere litt også, slik at jeg slipper å bestille elektriker for å montere en ekstra kontakt. Stekeovnen kan jo bare stå der det er kontakt fra før 🙂
Ellers var det ingen suksess med bissevoven og barnebarna. Særlig Anna var i utgangspunktet skeptisk. Og når hun hylte og løp, trodde jo Idefix at det var en morsom lek. Forhåpentlig blir det bedre når de verste valpefaktene er over.
Større suksess var det imidlertid at Idefix fikk hilse på en snill puddeldame i nabolaget. De kom riktig så godt overens. Skader nok ikke at han blir kjent med andre hunder i nabolaget mens han er liten valp. Mindre sjans for konflikter enn om vi venter til han blir stor, tenker jeg.

I dag er det valpetreff igjen! Og vi har meldt oss på valpekurs på Gjøvik i desember/januar, der kommer nok broren også til å gå. Og nå tror jeg han begynner å bli klar for kurs.

Valpetreff

image

Ulldotten og jeg våget oss til Raufoss på valpetreff, siden vi droppa valpekurset. Tenkte han måtte få treffe noen andre enn den sure pusen – og var egentlig litt bekymret for om han skulle bli livredd i møte med en hall full av mer eller mindre uregjerlige valper. For ikke å snakke om at han liker bare så måtelig å kjøre bil, vi kunne ikke vegen, og anså faren for å påtreffe villtotninger som stor.

Men det gikk over all forventning. Idefix sovna på Mjøsbrua og slutta dermed å bære seg over å sitte i bur, vi hadde GPS og fant vegen uten problem, og totningene var forbløffende siviliserte.
Ellers var det omtrent som å være tilbake i barnehagen eller kanskje heller første dag på skolen? Heldigvis var det ikke min unge som lagde mest bråk – men det var min unge som tissa på golvet 😀

Men han takla det fint – la seg faktisk rett ned mens “tante” snakket sånn i utgangspunktet. Gå pent på venstre side har han ikke særlig snøring på, men han er flink til å sitte på kommando, selv om han blir fort distrahert. Og så traff vi broder’n! Det var nok kveldens høydepunkt, og de hadde det ordentlig gøy en liten stund utenfor, mens mammaer utvekslet erfaringer om avføring og unoter og sånt 🙂
Vi kommer nok til å gjøre turen til Raufoss oftere – tror det var veldig bra for Idefix å treffe noen andre dyr som er litt snillere og greiere enn pusen.

Idefix har nå bodd her i to uker

image

Katten liker ham fortsatt ikke – eier ikke smak den pusen. Han er jo så SØT! På grunn av den sure pusen er han blitt litt forsiktig når det gjelder å nærme seg andre også, selv om han absolutt er positiv og interessert, både overfor folk og dyr. Kanskje like greit, det er sannelig ikke alle som er snille og hyggelige?
Tross alt virker det som det går framover med pusen også. Jeg sa på forhånd at hun kom til å furte i tørkeskapet i tre uker. Hun har furtet i kjelleren, og forlater rommet så snart den krøllete unge mann viser seg. Men hun virker ikke lenger hysterisk livredd, og det har ikke vært noen kilevinker siste uka.
De siste par dagene har vi gått noen ordentlige skogsturer Idefix og jeg. Det er greit å forlate gardsplassen sammen med meg, og han dilter fint etter. Belønner kontakt og nærhet til meg, og har foreløpig gått uten bånd stort sett.
Inne/hjemme trener vi på innkalling, “sitt”, “dekk”, “bli” og i dag begynte Kjersti med target stick (en sleiv fra skuffen får gjøre nytten). Det skjønte han med en gang, han er ikke dum.
Forhåpentlig går det nedover med antall dammer på golvet også. Han later ikke til å se det som nødvendig å si fra at han vil ut. Får prøve å finne en måte å lære inn det også på etterhvert. Kan imidlertid ikke huske at det var noe problem med Bertil, uten at vi gjorde noe særlig annet enn å ha ham ut ofte og skryte når det ble forretninger ute.
Valpekurs har vi utsatt, men planlegger å prøve å komme meg på valpetreff på mandag. Sikkert koselig å treffe noen likesinnede, selv om vi må kjøre til Raufoss. Jeg hadde egentlig satt min lit til naboen, som fikk en Shih Tzu eller hvordan det uttales for litt siden, men den har flytta til Oslo og er bare hjemme av og til.

Dagens valpestyr

image
Det er vel ingen tvil om hvem som blir hovedtema her på bloggen framover 🙂
Idefix kom i hus i går, og later til å ha det ganske bra. Han savner nok å herje rundt med sine søsken, så han forsøker å angripe feiekosten, eventuelle aviser eller andre papirer han finner. Særlig kosten og feiebrettet prøver han stadig å skremme livet av.
Siden jeg har lest en bok om klikkertrening og synes det virker morsomt, startet vi første leksjon allerede i går. Det går nemlig først og fremst ut på å finne noe godt som bikkja liker og som kan fungere bra som belønning – og se hvor lang tid det tar før vovven skjønner poenget – mamma klikker, jeg får noe godt, nam nam. Idefix skjønte det etter to klikk.
Så vi har fortsatt litt i dag – jeg klikker når han oppfører seg fornuftig, og har også prøvd å bruke det til å så smått begynne å lære inn noe grunnleggende – som “Idefix! Kom hit!” som funker bra (men vi må nok øve litt mer før det er perfekt – for ikke å si mye mer), og “sitt”. I henhold til boka skal man først øve uten kommando. Dvs bare klikke og belønne når bikkja setter seg. Idefix skjønte det også temmelig kjapt. MEN. Hva gjør jeg når jeg har lagt vekk klikkeren og driver med noe helt annet – og pelsdotten kommer og setter seg perfekt foran føttene mine, og ser bebreidende på meg når det verken kommer klikk eller godsaker?
En annen sak jeg lurer på er om jeg skal klikke og belønne for tissing og bæsjing ute? Jeg lar det være, for den slags synes jeg man må få gjøre i ro og fred, men jeg skryter masse, da. Det kommer jo en del dammer på golvet også – han er jo tross alt en liten gutt og skvetter vel noen dråper i ren opphisselse av og til. Vi har funnet en bestemt tisseplass, og når han går til døra slipper jeg ham ut, skryter når han gjør det han skal og bruker litt tid på å leke og herje ute. Løvhaugene er morosamme.
Gå tur har vi så vidt prøvd, men siden vi har en ganske stor tomt, har vi ikke beveget oss utenfor. Forsøkte å gå litt ned i skogen i stad (det kan jo hende det er noen traktkantareller der fortsatt), men det ble for skummelt, Idefix hadde ikke noe lyst til det. Er vel greit han blir kjent hjemme først.
Tuselatten har furta i kjelleren i hele dag. Stakkars. Hun virker egentlig først og fremst livredd. Idefix ble også noe skeptisk etter gårsdagens trefning. Da Tuselatten sto opp i dag tidlig og ville ned til maten sin, satt Idefix under stolen min ved skrivebordet. Det var bare så vidt hun vågde seg fram, pep og strittet med hale og pels, og Idefix gjemte seg bak beina mine. Han hadde i alle fall skjønt at den pusedama er det best å holde seg unna. Jeg håper det roer seg etter hvert – selv om de neppe blir perlevenner er det jo greit om ingen av dem er redde.

Ellers tilbrakte jeg noen timer i Vikingskipet i formiddag, sammen med en venninne. Ingen av oss skulle ha noe, men det er jo gøy å kikke. Jeg kjøpte likevel noen håndvevde kjøkkenhåndklær i lin og en sekstitallskasserolle. Husker denne typen fra min barndom, og denne så jo helt ubrukt ut! Fikk forsikringer om at den funker på induksjon også (for det er jern inni) – og det gjorde den sannelig. Perfekt til soppsuppe!

Idefix!

I dag har Kjersti og jeg vært på Kennel Nybakken og hentet verdens søteste Idefix. Som dere alle kan se er han verdens skjønneste. Han pep litt på turen, men sovna fort i fanget til Kjersti. Vel framme i helt nytt hjem, var han først og fremst nysgjerrig. Også på pusen, men hun var ikke særlig gjestfri. Så når han buste løs på henne, fikk han seg en ørefik så det sang. Ingen blodsutgydelser heldigvis, men katten holdt seg unna og furtet i kjelleren resten av dagen, og Idefix fant det tryggest å holde seg i nærheten av mine tøfler. Han har imidlertid både spist og sovet i ro og mak, og dessuten vært ute og funnet seg en bra tisseplass. Han var ikke særlig interessert å gå ut fra gardsplassen, og det er kanskje ikke så rart. Mye nytt for en liten gutt – det får komme etterhvert. Han virker i alle fall ikke verken engstelig eller stresset – han slapper av og vil gjerne leke når han er våken.
Jeg tror dette skal gå bra 🙂

image

image

image

image

image

image

image

image

Hummer og kanari…

I dag har jeg faktisk fått planta alt som stod på vent her. Puh – en dårlig samvittighet ute av verden. Bortsett fra en pose med løk, da – de tror jeg at jeg skal sette der hvor alle trærne ble hogd, slik at naboene har noe å se på neste vår – annet enn falne trær.

Ellers har vi i dag igjen besøkt Idefix…

idefix og søster

Valpene er nå blitt mildt sagt livlige. De raste rundt i stua så det var ikke så godt å få tatt noe bilde, men vi fikk da klødd ham bak ørene, gitt ham en godbit og ikke minst prata litt med Wenche. Gode råd fra erfarne folk er bra å ta med seg. Jeg ser at jeg kommer til å trenge mammaperm til uka- men vi gleder oss veldig. Spent på om det går å begynne på valpekurs allerede i november. Det kommer jo an på hvordan overgangen til nytt hjem blir. Både mammaen og valpene virker tillitsfulle og uredde, det lover jo godt – men det er ikke så greit å komme til nytt hus og en sær tuselatt. Vi får se hvordan det går. Tryggheten er det viktigste – det er en god basis for videre utvikling og læring. Vær forberedt på mange bilder og mye omtale av vidunderet på bloggen framover – på fredag henter vi ham.