På tur igjen. Bratislava dag 3

Publisert 19/04/2023 av hildeG

Svar

Vi brukte litt tid på planlegging i går kveld, og har bestilt både det ene og det andre av musikk og utflukter. Mer om det siden, Men dagen i dag var blank. Været var ikke det – hølja ned. Jeg våknet med feriefornemmelser, og tenkte at det er veldig godt å bare late seg også. Ble i senga med kaffe og sjokolade en god stund.

Leiligheten vi bor i er fin, men har noen vesentlige mangler. For eksempel oppvaskkost, oppvaskhåndkle og propp til oppvaskkummen. Jeg vågde meg derfor ut i høljregnet til shoppingsenteret ved flyplassen. Det var (også) gigantisk. Hva er det med østeuropeere og gigantiske shoppingsentre? De hadde til og med innendørs springvann og et lite tivolitog som kjørte rundt til glede for ungene.

Jeg fant IKEA (hurra!), og følte meg straks som hjemme. Ingen problem å finne det jeg trengte. Hadde klart å sette meg på bussen i feil retning i utgangspunktet, så jeg fikk en skikkelig æresrunde for å komme meg dit, gikk lettere å komme seg hjem. Hvordan klarte vi oss før vi hadde GPS på mobil? Mens jeg var ute og shoppa, satt mannfolket i leiligheten og sultet, så vi fant ut at vi måtte spise lunsj på restaurant MLYN (mølle, på slovakisk), som ligger rett i nærheten og har gode omtaler i følge Google. Men google er ikke alltid oppdatert, restauranten var i ferd med å rives. Men i nabohuset lå Hanoi Garden. Det satt masse folk der – alltid et godt tegn – og vi var sultne, så vi dura inn.

Menyen var på slovakisk. Servitrisen snakket vietnamesisk og sannsynligvis slovakisk – så nå var vi ille ute. Det var bilde av rettene, heldigvis – og jeg har translator-app på mobilen, så vi skjønte da litt. VI gikk for stedets suppe, mannfolket bestilte en hovedrett med reker ( i følge oversetterappen), jeg gikk for restaurantens spesialitet som hovedrett uten å skjønne hva det var, men tenkte det var et trygt valg. Suppa var aldeles nydelig. Luktet julekrydder, minte meg om mitt eget forsøk på å lage Pho for ikke så lenge siden. Nydelig kraft, litt kylling, nudler og svært så friske grønnsaker oppi der. Nam! Min hovedrett var ganske sammensatt . Det var en bit svinekjøtt, antagelig ribbe, en bit kylling, en bit tofu, noe som lignet på en vårrull, men litt annen fasong, friske og syltede grønnsaker og ris med en god saus, noen salte peanøtter ved siden av. Alt var godt, bortsett fra tofuen. Svært så rimelig og etter våre begreper, €7,50 for hovedrettene. Koster jo mer i gamlebyen hvor de har menyer på 4 språk 🙂
Klikkbare bilder hvis du vil se hele. Fortsettelse følger

Nå dovner vi oss i leiligheten, dovne seg skal man også gjøre på ferie. Mulig vi tar en tur til sentrum etterhvert. Koselig å rusle i gamlebyen, og nå titter sola fram. Det er meldt bedre vær i morgen, så vi satser på (klok av skade) å stå opp i purkotten og ta toget til Sturovo.

Ny svipptur til Praha

Publisert 21/11/2019 av hildeG

Svar

Det har sine grunner. For andre gang har jeg kjøpt meg briller i Praha og spart inn turen (to denne gang) og vel så det. Sist jeg kjøpte briller i Norge, kostet de over 10 000 kr. Jeg har nå betalt ca 3600 for de brillene jeg har på nesen. Denne ekstraturen til Praha har kostet meg ca 1200 i reise og opphold. Og Praha er en fantastisk by vel verd også et kort besøk. Jeg har også stappet ryggsekken og bærenettet så fullt av stoff som det var mulig, også til en langt lavere pris (og MYE bedre utvalg) enn hjemme. Så hvis du er en svaksynt person som liker å sy – reis hit!

Det var mye som var uvant på denne turen. Flykapteinen var en dame, det har jeg opplevd kun en gang før. Jeg hadde billetten på mobil, siden jeg ikke hadde behov for å sjekke inn noen bagasje – og det funka jo faktisk greit. Begge veier. Siden det var lite bagasje å slepe på, og jeg er alene, tok jeg for første gang offentlig transport til byen. Det funka rimelig greit. Kjøpte en 24 timers billett på flyplassen, og satte meg på bussen. Den går inn til siste stopp på Metro A – som man tar videre inn til Malostranska. Derfra var det ca 500 m å gå til hotellet. Det er helt overkommelig hvis man ikke sleper altfor tungt.

Jeg passerte en nydelig park som jeg aldri har sett før, til tross for at jeg har bodd mye i dette nabolaget.

Hotellet var en særdeles positiv overraskelse. Jeg valgte det fordi Åsne hadde glemt igjen mobilen sin i leiligheten vi bodde i sist, og det er samme firma/resepsjon som driver dette. De hadde funnet igjen mobilen og lovet å ta vare på den. Hadde ventet meg et kjedelig enkeltrom, men dette var også nærmest en leilighet – staselig oppusset og veldig god plass. Kjøkken, bad og balkong, gedigen dobbeltseng og nydelige håndklær og badekåpe. Bygningen er et gammelt postkontor, og de har beholdt post-temaet. Rommene er oppkalt etter folk som har fått fjeset sitt på frimerker. Mitt etter Ema Destinnova – berømt tsjekkisk sopran. Det måtte jeg google, men trøster meg med at hun døde lenge før min tid, så jeg får være unnskyldt for ikke å ha hørt om damen.

Da jeg sjekket inn var det lunsjtid, jeg var sulten og fikk en rabattkupong til husets restaurant sammen med nøkkelen. Så da spiste jeg selvsagt på The Mail Room Bistro. Aldeles nydelig lunsj, rødbetcarpaccio med grillet ost og ruccola – høres selsomt ut, men det var nydelig – og deretter kylling med kastanjepure, nøtter og grønnsaker. Også veldig godt og perfekt tilberedt. Denne restauranten har det geniale lunsjtilbud at man kan bestille en forrett og en hovedrett til fast (og rimelig) pris – og får mindre porsjoner enn ellers. Passer meg perfekt, jeg spiste opp all maten, noe jeg vanligvis har problemer med på restaurant.

Deretter var det ut i byen, først til optikeren, deretter til stoffbutikken. Jeg fant jo et par fine sist, nå brukte jeg google maps og fant enda en ikke langt fra optikeren på Vaclavplassen. De hadde et fantastisk utvalg, ikke minst av forskjellige typer jerseystoffer. Betjeningen snakket bare tsjekkisk, men vi greide oss 🙂 Så nå er bagasjen adskillig tyngre enn på nedturen, men den ble heldigvis ikke veid på flyplassen….

Middag på Pod Vezi – alltid god mat der. Det var fullt på Lokal.

Og nå sitter jeg på flyplassen og blogger. Ha det, Praha – vi sees forhåpentlig snart igjen.

Juletur til Praha, dag 4

Publisert 09/11/2019 av hildeG

Svar

En dag uten noen forhåndsbestilte eller fastlagte planer. Den startet for mitt vedkommende med nok en frisk morgentur til bakeriet. Det er koselig, ganske rolig i gatene, og bakeriet merkes på lang avstand pga duften av nystekte kaker og brød. Frokost i leiligheten

Vi bestemte oss for å bestille Escape room, som vi har hatt det veldig gøy med tidligere. Også denne gangen brukte vi 8 minutter for lang tid på å utrydde alle spøkelsene, men vi hadde det kjempegøy.

En baktanke med å bestille akkurat dette stedet var at et lå like ved Sansho, som vi besøkte med Food Tour – og fikk nydelig mat. Det fikk vi denne gangen også, og selv om vi kom rett før de stengte for lunsjserveringen, fikk vi slippe inn og hadde lokalet for oss selv for det meste. Kjersti og jeg feiret vår debut som Ghost Busters med Sloe Gin – det har jeg aldri smakt, men det var godt.

Svinekjøtt med kokos og mango(?), ganske sterk grønnsaksalat ved siden av. Nam

Så ruslet vi videre i retning Namesti Republicky, hvor Palladium ligger, men denne gangen for å besøke kommunistmuseet. På Palladium var juledekorasjonene hengt opp, og utenfor er det muligens alltid boder som selger alle slags godsaker? Åsne og Kjersti kjøpte makroner.

Kommunistmuseet var flyttet siden jeg var der sist (2011?) og var blitt LANGT mer profesjonelt og riktig lærerikt. Jeg husker jo mye av dette, men Åsne og Kjersti var jo knapt født da muren og jernteppet falt. Tok ingen bilder av det, men absolutt å anbefale om du har litt interesse for historie.

Jeg stakk også en tur over til den fantastiske silkestoffbutikken rett over gata, men klarte å dy meg for å bruke opp alle pengene mine. Såvidt. En siesta på rommet med bezzerwizzer og avslapning, før siste middag på Lokâl. De har tjent godt på oss denne gangen – tror vi var der fem ganger.

Nå sitter jeg på toget hjemme i et snøkledd Norge og blogger siste etappe – i dag rakk vi bare frokost og taxi til flyplassen. På snarlig gjensyn, Praha!

Wien, Wien, nur du…

Publisert 05/05/2018 av hildeG

Svar

Vi koser oss fortsatt i Wien. Det er kanskje ikke så gresselig mye å blogge om, vi har tatt det ganske rolig. Man må ha noen sånne dager også. Kniplet, sittet på balkongen og drøset, lest, strikket og slappet av. Rusla i byen og i det trivelige nabolaget vi nå har flytta til. Det er noen koselige gågater rundt Reumannplatz, og leilighetsanlegget ligger i en fredelig bakgate. Yrende folkeliv, ganske internasjonalt, mange med tyrkisk bakgrunn åpenbart. Folk koser seg ute på fortauskafeene og på den lokale lekeplassen. Der sitter bestemødrene og prater på benkene, ungene herjer rundt, og i en krok bak noen busker sitter tenåringsguttene og smugrøyker. Moro for hele familien 😀

I dag har vi slått på oss en skrukk og spist lunsj på Le Ciel, Det gjorde vi også første gang på Interrail i 2014 og var mektig imponerte. Neste gang serverte de bare sushi der. Ikke at vi har noe imot sushi, men det var ikke det vi hadde sett for oss, så vi gikk et annet sted. Siden den gang har restauranten åpenbart fått ny Chef, og konseptet er litt annerledes, men ikke mye. Servicen like utsøkt og maten aldeles himmelsk. De har pådratt seg en Michelinstjerne siden 2014 også.

Her sitter du på en terrasse i 8. etasje – høyt over byens tak, med en tjener på hver finger. Dette kaller de tre retters lunsj, det var noen små overraskelser både før og etter selve lunsjen. Luksusfornemmelser er jo bare forbokstaven.

Nå er vi tilbake i leiligheten for en liten siesta, vi skal tilbake til Stephansdom for konsert i kveld – Skapelsen. Vi gleder oss til det – og i morgen går vi til messe der før vi drar videre til Salzburg.

Været er strålende, vi lider ingen nød på noe vis. Jeg motstod fristelsen til å kjøpe meg Swarovski-deksel til mobilen, til den nette sum av €79 – det får være måte på, selv om det var rålekkert. Derimot oppdaget jeg at jeg hadde lagt igjen ekstra BH hjemme, så når den ene stakkaren jeg hadde med måtte vaskes (og jeg måtte ty til bikinioverdelen som nødløsning), var gode råd ikke så aller verst dyre – kjøpte verdens mest komfortable utgave på lokal butikk, så behagelig at jeg dura tilbake i dag og kjøpte to til. Så nå bør jeg klare meg.

Praha – juletur 2017

Publisert 21/12/2017 av hildeG

Svar

Man får være glad så lenge døtre vil dra på tur med sin gamle mor. Første dagen ble det som beskrevet stort sett slappet av. Neste dag hadde vi bestilt “food tour” og opera om kvelden. Vi møtte Anna utenfor George Prime Burger, og hun ga hele selskapet en slivovitsj laget av hennes svigerfar, før vi satte kursen for første spisested.

En fascinerende cafe som kan minne litt om Bewley’s i Dublin. Vi fikk et smørbrød og en søt sak som jeg stort sett ikke spiste – visste vi skulle besøke fem, seks steder…. Flotte lamper i taket

Det var en interessant tur med en sprudlende guide som kunne sine ting både om Praha, mat og historie.

Kveldens opera var Tosca, som Kjersti og jeg har sett en gang før på Statni Opera i Praha. En fin kveld, litt ujevne sangere. Neste dag ventet neste operaopplevelse – Bortførelsen fra Serail – på Estates Theatre. Det er jo her man virkelig føler seg på historisk grunn, Mozart uroppførte Don Giovanni her. Bortførelsen fra Serail var vel Mozarts gjennombrudd som operakomponist – og med god grunn. Vi storkoste oss – fantastisk flotte sangere. Ikke minst Jana Sibera (som jeg har skrytt mye av) som Blonde. Men alle var gode – det var noe av det beste med denne forestillingen, et jevnt og godt ensemble som leverte en knall forestilling. Men er det bare meg som ser parallellene til Tryllefløyten her? Det er jo sånn bortimot samme historien. Minus frimurersludderet, denne operaen ble uroppført i 1782. Mozart giftet seg endelig med sin Constanze i 1782, det er kanskje ikke tilfeldig at heltinnen i denne operaen heter Konstanze. KIdnapperen i denne historien er en ren talerolle, og han oppfører seg bedre enn Sarastro, kan man si.

Så hadde døtrene lokket meg med på Escape Room – en slags lek som sprer seg i verden – og det er ganske morsomt. Vi ble låst inne i et rom hvor vi skulle gå en historisk alymist etter i sømmene og løse gåter og problemer. Vi klarte oss ikke helt – brukte to minutter ekstra for å komme oss ut. Men det var gøy da. Vegetarrestauranten i nabohuset er en av Prahas beste – Etnosvet. Kan anbefales!

Shopping, shopping, shopping

Noe av poenget med juleturen. Shoppingsentrene gror opp som paddehatter, men vi holder oss til Palladium sånn stort sett…Ølspa ble det ikke noe av, men vi tok en ny runde med Escape, det var også gøy, og denne gangen kom vi ut.

Jeg har pleid å si og skrive at julemarkedet i Praha er oppskrytt. Nå har jeg skjønt at jeg har bare ikke visst hvor jeg skulle gå. På alle offentlige plasser i byen, er det boder som selger mest juggel, men også hjemmelaget godteri, glühwein, kaker og lignende, og en og annen som selger noe håndlaget/hjemmelaget. Men i år har jeg lært meg å kniple. Jeg fant en tsjekkisk dame som blogger om kniplinger og var frekk nok til å sende en epost med spørsmål om hun visste om noen kniplebutikk eller annet kniplerelatert i Praha. Hun tipset om julemarked i Betlemska. Der går åpenbart de innfødte/innvidde. Dette var annet til stas. Håndverkere og håndlagde ting over hele fjøla. Og mange flotte kniplinger! Anbefales!

Og årets bilde med øl og strikketøy på Lokal. Lokal er og blir Lokal

Lørdag i Vadstena

Publisert 04/09/2017 av hildeG

Svar

Lørdagen var begivenhetsrik. På morgenen tittet jeg for moro skyld inn på Blocket.se og fant en dame som skulle selge 2 knipleputer pluss masse utstyr. I Linköping! Det var jo rett i nabolaget. Jeg sendte melding og gjorde en avtale om kjøp.

Deretter bar det inn til Vadstena igjen, denne gang i bil. Solveig skulle klage på noe hun hadde kjøpt i spetsbutikken – jeg vet ikke helt hva det var, men det viste seg at hele leveringen var defekt, så Solveig fikk ikke bare pengene tilbake, men ekstra tråd som kompensasjon for dårlig levering. Snakk om service. Jeg spurte om prisen på spoleapparat, og det var noe rimeligere enn husfliden, men dyrere enn vevbutikken på nett i Norge. Men damen fikk et lurt glimt i øyet, gikk på bakrommet og hentet et spoleapparat av den typen som ikke lages lenger og som er til kniplepinner. Se det, lar seg høre. Prisen var det heller ikke noe å si på. Dobbelt kupp!

Dagens plan var å besøke spetsmuseet, men vi hadde fortsatt noe tid til det åpnet, så vi besøkte kirken. Den er svært vakker, og vi beundret kniplingene på alteret.

Hovedalteret i Vadstena er ganske så likt det i Ringsaker, hvor de har bedt meg om å lage en alterduk. Akkurat det tror jeg leveringstiden blir lang på. En ting er å lage en duk til sakristiet som kun er synlig for få – hovedalteret er noe annet.

Utformingen av duken er også en utfordring. Formen på alteret er helt lik i begge kirker, og alterskapene er begge lagd i Belgia på omtrent samme tid, men ikke av samme mester. Det gjør at alteret ikke kan ha en vanlig, rektangulær duk, fordi alterskapet står litt innpå alterbordet. Men her hadde de jo løst problemet på en genial måte. Her har de nok faktisk tre duker – og den øverste- som blir mest slitt og trenger oftest vask – er helt uten kniplinger eller annen pynt. Dette skal jeg vise lederen for Ringsaker kirkes venner som jeg skal møte om et par dager. Jeg vil svært gjerne kniple til kirken, men trenger nok ganske mye mer øvelse før jeg kan starte et slikt prosjekt.

Spetsmuseet var også en opplevelse.

Den kniplede hatten er ikke fra spetsmuseet, da – den så vi i biblioteket, som vi også stakk innom i påvente av at spetsmuseet skulle åpne. Damen som var i ferd med å lage en kniplingsutstilling i en monter, og velvillig viste oss hatten, fortalte at damen som hadde kniplet den brukte den i et bryllup – og det begynte å regne. Da kan enhver tenke seg hvordan det gikk med den stivede hatten… Kniplingene i spetsmuseet var jo bare ikke til å tro. Og dette satt de og kniplet – med dårlig arbeidslys og uten arbeidsbeskrivelse. Hatten av – med eller uten stivelse.

Deretter dro vi til Linköping og traff en svært så hyggelig familie. Mor i huset solgte sin mors knipleutstyr – hun tenkte ikke begynne å kniple selv. Så jeg reiste hjem med to knipleputer, masse tråd og en DIGER bunke med mønster. Solveig fikk også noen – jeg hadde jo noen av dem fra før. Når det regner på presten, etc…Far i huset var også særdeles hyggelig, hjalp oss å bære ned og tilbød seg til og med å vise oss “Gamle Linköping”. En samling hus av byens eldste, satt sammen til et miljø – ikke ulikt Maihaugen. Deriblant en kniplebutikk som det også var interessant å se – selv om vi kom rett før stengetid.

Deretter dro vi hjem til vårt gedigne hus.

Den største stuen måtte jo bli kniplestue. Vi fant et bord med passende høyde, og her er fem knipleputer fordelt utover 😀

Spisestuen var det heller ikke noe å si på. Jeg mente det var min tur til å lage middag, men Solveig tok ikke sjansen på det, så vi kjøpte sushi i Linköping. Det passer jo fint til cava 🙂

Berlin-Praha-Wien, tredje etappe. Tre hovedsteder på en dag.

Publisert 17/09/2016 av admin

Først litt om Berlin, kanskje. Vi bodde på utmerkede Ibis Hotel Hauptbahnhof. Første kvelden rakk vi ikke så mye mer enn å rusle bort til den før omtalte koselige restaurantan og spise utmerket mat.

Neste dag var en glovarm sommerdag, så jeg måtte fornye feriegarderoben en smule. Vi tok oss også en tur til byen, og møttes til lunsj på Potsdamer Platz. Der spiste vi en lite minneverdig lunsj, men sommerbowlen var god.

Så gikk mannfolket for å se etter litteratur og programmer hos Berlinfilharmonien, mens jeg turistruslet videre. Jeg passerte en interessant oppstilling av noen elementer av muren, med tilhørende tekst om hva som er skjedd siden den ble åpnet. Den første tiden var stemningen selvsagt: Bort med den, riv den, få den vekk! Men det tok ikke lang tid før det ble tatt til orde for å bevare også denne delen av historien. En liten del av muren er bevart som den var – komplett med vakttårn, piggtråd og dødssone. Ellers er planen nå at hele traseen der muren var skal gjøres tilgjengelig som gang/sykkelvei med informasjon om muren og hva som skjedde på de forskjellige stedene man passerer. En god tanke. Det var ikke få som mistet livet under fluktforsøk – fred med deres minne.

Berlin er en interessant by. Stappfull av kultur og historie, men sjarmerende er den ikke. Det er naturligvis fordi den ble bombet sønder og sammen under krigen, og alt er nytt. Veldig mye glass og betong. Må tilstå at jeg får assosiasjoner til Half-Life2 noen steder…

Jeg passerte også minnesmerket over Europas myrdede jøder. Jeg forstår ikke helt symbolikken her. Det består av en stor ansamling steiner i forskjellige høyder, på størrelse med likkister, så den symbolikken kan jeg forstå – men det finnes mer, selv om det ikke er åpenbart når man passerer. På den siden jeg lenket til, står det at det er forbudt å klatre på steinene, det er forbudt å røyke, drikke eller oppføre seg bråkete rundt minnesmerket. Dette forbudet blir i liten grad håndhevet (åpenbart respektløs oppførsel vil sikkert bli grepet inn mot), men her satt det mange og hvilte ut på steinene, unger lekte og mange slukket tørsten i varmen. På en av steinene i skyggen, satt et eldre muslimsk ektepar og hvilte.

Uansett hvilke grusomheter som har skjedd, går livet videre – men vi får håpe folk tenker over hva steinene de sitter på skal minne om.

Om kvelden var det tid for opera, som allerede blogga om . Den dramatiske operaen fikk et dramatisk forspill (men ingen død og fordervelse heldigvis). Jeg hadde studert kartet og funnet ut at vi måtte ta S-bahn til Zoologische Garten, og der bytte til U-Bahn til Deutsche Oper. S-Bahn var grei, vi klarte å finne U-Bahn også, men da vi satt på stasjonen der og venta på toget, kom jeg på at jeg hadde lagt igjen billettene på hotellrommet. Gode råd, i form av taxi, er som kjent dyre. Vi satt på med en godt voksen, kjederøykende og røykhostende dame. VI lærte også mange nye, tyske ord – hun hadde noe å si om alle som kom i veien for henne i trafikken, og det var ikke få. Men hun kjørte som et olja lyn, og vi rakk forestillingen med god margin.

Neste dag var det tid for tog, vi måtte tidlige opp, for vi skulle langt.

En kopp kaffe på stasjonen kom godt med

Togsettet var tsjekkisk, og frokosten i restaurantvognen utmerket

Vi var i grunnen godt fornøyd med å ha valgt denne dagen til transportetappe, for været var ikke så bra

Men da vi kom til Praha, hadde det sluttet å regne, og jeg fikk 2 1/2 time i min favorittby. Jeg fikk til og med anledning til å legge ut om byens fortreffelighet til et amerikansk ektepar vi pratet med på toget, som skulle til Praha for første gang og bli der i fem dager.

Men når man bare har en liten lunsjpause til rådighet, er det bare en ting å gjøre, spise lunsj på Lokâl. Maten er veldig god, det samme er ølet, som er kortreist – 3m.

Siste del av turen gikk gjennom svært naturskjønne omgivelser. Men da vi var framme og installert på rommet, var klokka blitt åtte – vi spiste på en restaurant i nærheten som ble anbefalt av hotellet. Star Inn, heter hotellet, og nå ligger vi i niende etasje og slapper av. Nok et fint hotell, men gamla blir litt støl av senga. I dag venter Lohengrin. Jeg er litt skeptisk, men vi får se. Ellers er det søndag, så et besøk i Stephansdom står muligens på plakaten. Mozarthaus så vi i fjor.

Og kanskje lunsj på Le Ciel? De har pådratt seg en Michelin-stjerne siden vi var der sist, så det er kanskje lurt å forsøke å bestille bord. Den gangen satt vi der ganske alene og koste oss så det holdt.

Shop till you drop….

Publisert 16/12/2013 av hildeG

Svar

Noe av hensikten med denne turen var å kombinere det nyttige med det behagelige, dvs. gjøre unna mest mulig julegaveinnkjøp. Prisnivået i Praha er noe helt annet enn hjemme, og man kan spare inn mye av utgiftene til turen med innkjøp av diverse gaver og andre julenødvendigheter. Så Kjersti og jeg la i dag kursen mot Palladium . Dette er et gigantisk shoppingsenter som ligger svært sentralt i Praha – metrostoppet Namesti Republiky har direkte inngang til senteret. Og der kan man handle det meste. Og trave seg sårbeint og sulten. I øverste etasje er det stort sett kun restauranter, Vi havna på den indiske, og fikk en helt grei lunsj. Linsesuppen var god, men lunken, kyllingretten var god, desserten uspiselig. Ølet var det ikke noe å si på.

Og nå har vi dalt ned på hotellet. Vi planlegger å besøke også et mindre shoppingsenter, hvor vi har vært før. Det ligger, som jeg før har blogga, i det gamle hovedkvarteret til kommunistpartiet, hvis sjefer sikkert roterer som propeller i sine sarkofager over dette. Vet ikke om det har noe navn, men der er det noen fine klesbutikker, en bra leketøysavdeling og en velassortert matbutikk i underetasjen.

Men her er dagens fangst:

I gamlebyen ligger det også mange småbutikker med spennende utvalg. Styrer man unna de verste turistløypene, kan man finne fine og unike ting. Kjeden MANUFAKTURA selger også mye fint og husflidsaktig, verd et besøk.

Sånn, det er vel det jeg vet om shopping i Praha.

Nyanskaffelser

Publisert 17/04/2013 av hildeG

Svar

Min meget snille far har lovet meg nye stoler til stua i bursdagsgave. Så i dag var dagen for å raide alle distriktets møbelforretninger.

Og hos Helset på Hamar, så jeg jo bare STOLEN. Var litt i tvil om fargen, den er turkis. Men fikk med meg stoffprøven hjem for å sjekke om den gikk sammen med mitt blågrønne gamle skap som min mor har restaurert. Funka helt suverent, så nå blir det designstoler fra Hjort Knudsen. Gleder meg!

Ved siden av ligger Lefdal. Jeg hadde god tid, og tusla innom. Ikke at jeg skulle ha noe. Men hva skuer mitt øye – på tilbudsbordet ligger en Gordon Ramsay Bamix de luxe til sterkt nedsatt pris. Mindre enn jeg betalte for min høyst grunnleggende utgave for en tid siden.

Gjett om jeg kjøpte den! Og sendte melding til alle døtrene med forespørsel om de ville overta den gamle. Ingvild var raskest og er nå den lykkelige eier av en pent brukt Bamix mono 🙂

Vel hjemme oppdaget jeg at jeg hadde glemt å få med meg miksekoppen. Hele stasen lå jo i enkelte faktorer på et bord, sammen med masse andre greier. Nå har jeg jo en kopp fra før, men den må jo Ingvild få. Telefon til kundeservice resulterte i hyggelig sms etter et kvarters tid om at koppen var funnet og kan hentes i hvitevareavdelingen.

Jeg skal jo likevel til Hamar og bestille de fancy stolene på fredag, samt gå gjennom min havarerte pc sammen med min kjære far som ikke bare kjøper fine stoler, han fikser pc’n min også 🙂

Ingen sak å få brukt litt penger…

Publisert 22/08/2012 av hildeG

Selv om dagens plan var gratis. Mer om det seinere…

Det regnet da vi våknet i dag tidlig, men innen vi hadde fått i oss frokosten, hadde det holdt opp. Likevel var dagens første stopp Fisketorvet Shoppingsenter for å se etter ny regn-/allværsjakke til meg og skjorter til mannfolket. Vi fant ingen av delene. Jeg prøvde riktig nok en Helly Hansen regndress som var nedsatt og derfor sikkert et godt kjøp og sikkert veldig praktisk. Men svart regndress… Jeg hadde jo egentlig tenkt meg noe fancy dansk design…

Vi rota litt med vegen til dit vi skulle, og det var det nok en mening med. Jeg bråstoppa da jeg fikk se denne:

eller egentlig en i noe mer oppsiktsvekkende farger, som hang ute på gata. Jeg stormet inn og sikret meg denne. Var den på salg? Ja. Var den billig? NEI – men du verden så fornøyd jeg ble… Heretter kommer jeg til å bli henrykt hver gang det regner (not..)

Vi fant jo etter hvert fram til dagens mål: Davids samling. Topper listen over “things to do” på tripadvisor, og det med rette, vil jeg si. Fantastisk! For en samling av kunst og interiør, og spesielt den islamske samlingen er jo noe helt for seg selv. Jeg tok noen bilder, som neppe yter stedet rettferdighet:

Det var heller ikke mulig å få med seg, enn si studere alt som fantes der – men det går an å komme tilbake. Det koster ingenting! Samlingen er donert av høyesterettssakfører David som døde i 1960. Han etterlot seg en stor samling og en stor formue – som nok forvaltes på en god måte, siden den kan bære utgiftene med å holde dette museet åpent og endatil tilføre nye skatter.

Deretter spiste vi lunsj på Orangeriet, som ligger rett ved. Jeg har skrevet en anmeldelse på tripadvisor som nok kommer fram etterhvert – men kort fortalt var maten og beliggenheten fantastisk og servicen dårlig. Jeg mistenker at dette skyldes at vi ble regnet for svensker. Vi merket en tydelig endring i holdningen etter at vi avslo snaps til frokosten. (helledussen, klokka var ett og vi hadde SYKKEL) Min erfaring er i alle fall at vi “fjeldaber” blir sett på med overbærenhet her i landet – som drikkfeldige og velbeslåtte barbarer, mens svenskene er noe under middels populære. (og en nordmann som avslår snaps er åpenbart utenkelig) Selv om jeg trodde at den direkte broforbindelsen og den lange tiden som er gått siden krigen ville bedre noe på dette, men det ser ikke slik ut. Min erfaring er i alle fall at hvis man tilkjennegir tydelig at man er norsk, så er danskene veldig blide. Hvis man ikke sier noe, så prøver de gjerne å snakke svensk til deg, og ser temmelig avmålte ut…

Ellers synes jeg i alle fall selv at jeg begynner å komme meg når det gjelder dansk sykkelkultur. For en ting er å sykle rundt på grisgrendte Hedmarken, storbysykling i København er noe helt annet, og københavnerne er ikke nådige hvis man ikke følger reglene, har vi oppdaget ved tidligere forsøk. Alle dansker sykler. Stresskoffert, dress, ølvom, stiletthæler, platåsko eller 2 unger og en blomsteroppsats er ingen hindring, de suser forbi oss storøyde turister i et forrykende tempo. OOg hvis man stopper opp for å klø seg i hue, se på kartet eller beundre utsikten, avstedkommer det sinte kommentarer. Men jeg tror jeg begynner å skjønne reglene: Hold til høyre, slik at folk som har det travelt kan kjøre forbi deg på venstre side. GI TEGN! Også når du skal stoppe. Dvs. rekk opp hånden med albuen bøyd i rett vinkel. Jeg har ikke oppdaget at det spiller noen rolle hvilken arm du bruker. Det er plutselige bråstopp som ergrer folk. Og gi tegn når du skal svinge, og husk at sykkelen er et KJØRETØY. Du sykler i sykkelbanen, ikke på fortauet.

Og på veien hjem brukte jeg enda litt penger. Mannfolket måtte innom Politikens bokhandel – og jeg kunne jo bare ikke la være å kjøpe “Ghitas roser” av Thorben Thim og Ghita Nørby- med undertittelen “Smil til dit skvalderkål”.

hildegoghagen

Om hagen og litt av hvert annet

Kategoriarkiv: shopping

På tur igjen. Bratislava dag 3

Ny svipptur til Praha

Juletur til Praha, dag 4

Wien, Wien, nur du…

Praha – juletur 2017

Lørdag i Vadstena

Berlin-Praha-Wien, tredje etappe. Tre hovedsteder på en dag.

Shop till you drop….

Nyanskaffelser

Ingen sak å få brukt litt penger…