Temperere sjokolade

visste jeg ikke engang hva var, før jeg har sett på en overdose Masterchef de siste ukene. Men skal man lage konfekt, sjokoladefigurer eller andre avanserte sjokoladebaserte godsaker, er det lurt å vite litt om dette. Det mest avanserte jeg selv har lagd er dette:

og det funka jo forholdsvis bra, selv om alt jeg gjorde var å smelte sjokoladen, helle den i en sprøytepose og lage g-nøkler etter beste evne. Men skal du gjøre dette skikkelig, så sjokoladen blir blank og fin, ikke smelter for et godt ord, og har en skikkelig “snap”, som de sier på Masterchef – så må den tempereres. Sjokolade danner krystaller på seks forskjellige måter avhengig av temperaturen, og det man er ute etter er den som blir blank og stabil. De proffe gjør dette ved “tablering” – smelter sjokoladen, smører den utover en kald marmorplate og veiver den rundt, inntil den holder en temperatur på 27 grader, skraper den deretter sammen og varmer opp igjen til 32 grader. Da er den brukendes. Dette forårsaker jo en hel masse søl, man må bruke minst 400 g sjokolade for å få noe stell på det – og kom ikke å fortell meg annet enn at det er forskjell på temperaturen på den sjokoladen du kliner utover marmorplaten. Noe annet ville jo være umulig.

Så jeg har vurdert både innkjøp av marmorplate og Thermomix (hjelpes) – inntil jeg kom på at jeg har jo allerede en sous-vide-sirkulator. Bedre temperaturkontroll fins ikke. En del googling viste at jeg er ikke alene om ideen, og opptil flere mener dette er den beste metoden.

Så jeg la i vei og forsøkte, og lagde dessert. Sjokoladekuler fylt med bringebærfromasj – litt mer fromasj ved siden av og gele. Ble jo ikke veldig fint lagt opp – burde latt geleen stivne i asjetten, lagt opp en fin kule av fromasjen, og antagelig en kule vaniljeis eller annen smak som komplimenterte det hele, noen friske bær – og sjokoladekulen. Men dette var nå første forsøk:

Nå har jeg ligget strøken med feber og yrkesforbud noen dager – ble frikjent for corona og løslatt i dag. Følte meg mye bedre også, så jeg stod opp og lagde konfekt i samme silikonformen. Halvkule med sjokolade, fylte med krokantrøffel, og la et lokk av sjokolade over. Ble ganske fine konfektbiter- må nok øve mer før de blir perfekte, og noe pynt skulle det jo vært – men det var gøy da – og smakte etter sigende godt. Testa dem ut på kollegene som ikke sa nei til å være forsøkskaniner , hehe.

Dåpslue til Johanne

Johanne skal døpes neste helg i en dåpskjole som har fulgt hennes familie på farssiden i nesten hundre år. Men dåpslue hadde hun ikke, så den har jeg hatt gleden av å lage.
Dåpsklærne ble hvite på 1800-tallet, muligens med pietismen? Før den tid var de ofte fargerike og rike på symbolikk på samme måte som våre rekonstruerte bunader. Husfliden har begynt å selge slike dåpsklær også, men det er alltid morsomst å lage ting selv?
Silkebrokaden er kjøpt på husfliden, rødt for kjærlighet. Mønsteret er roser – en blomst med mange symbolske betydninger

Kniplingene har jeg laget selv, de er langt fra perfekte, men til å være første forsøk? De er i et japansk garn i silke og rustfritt stål. Gullfarget – gull for velstand og lykke, rustfritt stål er heller ikke av veien som symbol for hva man ønsker for et barn som tar fatt på livsveien.

Tradisjonelt skulle det også være korsbroderi for himmelsk beskyttelse, og en mynt, også for velstand. Jeg har sydd inn en mynt fra mitt fødselsår med en knipling i kors ved det ene båndfestet.


Foret er bomullsfløyel. Mao – det er ikke noe her som ikke kan håndvaskes forsiktig om det trengs.

Oppladd og oppglødd – om å gå over til elbil

Min sju år gamle Hyundai var det for så vidt ikke noe galt med, men den begynte å koste mye penger på verkstedet, en tur til Oslo for å besøke barnebarna var en dyr affære både i bompenger og diesel – og det er ingen god følelse å kjøre rundt og forurense. Dieselbiler er verstingene får vi høre, til tross for at den gangen jeg skaffet meg det, ble det anbefalt av myndighetene.
Min kjære far – som har vært en trofast støtte og rådgiver siden jeg kjøpte min aller første bil i 1979 – ble med meg på en fridag rundt i Hamar for å prøvekjøre elbil. Dette var nytt for oss begge, men jeg hadde gjort såpass til forhåndsundersøkelser at jeg hadde blinka ut noen aktuelle. Stryk Tesla – så mye penger er det ikke nødvendig å bruke på en bil med den kjøringen jeg bedriver. Vi prøvde Renault Zoë, Kia Soul, E-golf, BMW i3 og Nissan Leaf, i den rekkefølgen. Kia-mannen hadde vært grei nok til å tilby meg å låne bilen til dagen etter, så det var for det meste den vi kjørte rundt i, og fikk et meget godt inntrykk av. Bortsett fra fargen, den var hvit med babyblått tak og blå reklame på sidene. Kampanjebil for FRP, mente mannfolket. Selv om de vel pr definisjon ikke kjører El-bil
Ved dagens slutt var jeg imponert over alle bilene, men holdt samlet sett en knapp på Kia eller BMW. Men ikke på BMW-selgeren, som knapt gad å se på oss. Så vi tok en ekstra tur til Lillehammer hvor selgeren var mer interessert i å selge meg en bil – for en ny runde med prøvekjøring. Endte med at jeg bad om tilbud på BMW og Kia – og satte gamlebilen inn på Kia-verkstedet for taksering. Det tok to dager før tilbudet ble klart, men jeg fikk beholde EL-bilen til selgeren var tilbake fra kurs. Så grei skulle han ikke vært. For den ekstra dagen tok jeg en prøvetur til Lillehammer fordi min datter hadde sagt at det stod en Kia i en av de fargene jeg var tilbudt utstilt på Strandtorget. Det gjorde det ikke, men vi dro opp til forhandleren for å se om den kanskje var tilbake der. Og det var den. De hadde biler i BEGGE fargene jeg var tilbudt. Og en hyggelig selger kom strømmende øyeblikkelig. Om det skyldes at jeg denne gangen hadde med en ung og vakker datter i stedet for en far på 86 – eller om det var fordi det var en kar som kunne jobben sin skal være usagt. Jeg sa som sant var at jeg var i ferd med å innhente tilbud på Hamar og egentlig bare var der for å se på fargen, men mannen sendte med meg kortet sitt og ba meg ringe ham om et bedre tilbud…
Det fikk jeg. Prismessig hårfint, men det som gjorde utslaget var at jeg kommer nok til å ha service på Lillehammer uansett – og framfor alt – de hadde bilen i butikken så jeg fikk den to dager senere – ikke to uker. Den greie fyren på Hamar tok det heldigvis pent.
BMW-tilbudet var langt dårligere rent økonomisk, og de kunne ikke levere før til vinteren. Og jeg hadde vel egentlig bestemt meg for Kia uansett. En langt mer praktisk bil, med et utseende som man enten elsker eller hater. Jeg synes den er søt – så lenge den har en hvilken som helst annen farge enn den vi prøvekjørte. Den gullgrå er stilig, syns jeg.

Så her er gliset på anskaffelsesdagen – utenfor bilbutikken.
image

Og her står gliset til lading utenfor kontoret. Det er flere i Moelv som er miljøbevisste og har økonomisk sans (jeg vet ikke hvem du er, men leser du dette håper jeg ikke du har noe i mot at jeg tok bilde av bilen din)
Lading av bil var jo ukjent territorium for meg – hadde kun sett min Nissan-kjørende kollega utføre denne tryllekunsten på vei til Gardermoen på firmatur i fjor høst. De fleste elbiler kan lades på tre måter: Du kan plugge den i en stikkontakt hjemme. Det tar tid, men det gjør jo ikke noe hvis du likevel sover og ikke skal kjøre noe sted. Sjekk kontakten for varmgang eller få aller helst en elektriker til å se på anlegget ditt. Dette er stor belastning. Jeg bruker en kurs som ikke noe annet belaster – så langt ikke antydning til varme.
Det gror opp stadig flere ladestolper hvor man kan lade gratis med elbilforeningens nøkkel til boksen. Alle offentlige bygg skal ha muligheten. Det er flere utenfor min arbeidsplass, så der lader jeg i det daglige. Som vist på bildet under. Dette er også langsom lading og visstnok best for batteriet.

image

Det vanskeligste er “hurtiglading”. Det vil si den typen lading du gjør underveis når du skal kjøre lenger enn bilen din klarer på en lading. Jeg har allerede kjørt Oslo tur-retur tre ganger siden jeg fikk bilen for 16 dager siden. Men heller ikke det er noen heksekunst, det gjelder bare å orientere seg litt. Det finnes ganske mange forskjellige tilbydere av hurtiglading, og ymse plugger. Mobil-app er løsningen her – for å finne ut hvor laderen er, hva det koster, hvordan du skal betale og om de har en plugg som passer til din bil. ladestasjoner.no og elbilforeningens sider bør leses. Her står bilen til lading utenfor MacDonalds på Gardermoen – lading på vei til Oslo.
image

 

Maccern har skjønt det – mens man lader bil, lader man opp passasjerene i sola også – de tjener flere penger. Samme har KIWI gått for, de bygger ut ladestasjoner, slik at folk shopper hos dem mens de lader bilen.  Så langt har jeg ikke hatt de helt store anfallene av rekkeviddeangst, laderne sitter tett her på indre Østlandet. Kun sporadiske øyeblikk av usikkerhet fordi dette er såpass nytt for meg. Egentlig mer bekymret for om jeg kommer til å spise mer hamburger og bensinstasjonspølse heretter – noe skal man jo bedrive de 20-30 minuttene bilen bruker på å lade (og til vinteren blir det mer, da blir det nok færre langturer). Men man kan ta med seg sin Kindle – man kan gå seg en tur, man kan ta med seg film og video på en usb-stikke og vise på skjermen i bilen. Man TRENGER ikke spise usunn mat 😀

image

Vi HADDE en ladestolpe utenfor legevakta også – men nå er området avsperret som byggeplass. Håper de flytter ladestolpen? Men det er kanskje prisen vi må betale for en tidsmessig legevakt. Den vi har nå begynner å bli frynsete i kænta, særlig lokalitetsmessig.

image

Men jeg er hekta på elbil – ingen tvil om det. Jeg har pleid å si at jeg ikke liker å kjøre bil – men nå gjør jeg det. Har allerede planlagt pilegrimstur til Vadstena på sensommeren. Bilen er stillegående og økonomisk, topp radio, komfortabel – du kan bare plystre etter alle bomstasjoner. Det mest kuriøse: Denne bilen har vifte i setet. Du kan kjøle ned akterenden på varme dager 😀 (trekker strøm da) Og du er pr definisjon nødt til å ta en pause sånn ca hver annen time. Det er sunt.
Men en ting jeg VIRKELIG lurer på. Hvorfor er ikke ladestasjoner skiltet på samme måte som bensinstasjoner langs veien? Vel er elbiler stort sett nye og har innebygd gps, men ved akutt rekkeviddeangst er det ikke tilrådelig å begynne å fikle med mobiltelefon eller gps. Skilting hadde gjort susen? Har skjønt at jeg må planlegge ladesteder før jeg legger ut på langtur. Ny fjellregel?

Nettbrett

For vel et år siden kjøpte jeg et nettbrett av denne typen, NVIDIA shield tablet.
For et par måneder siden klarte jeg å få en sprekk i skjermen på den, til tross for innkjøpt skjermbeskyttelse. Brettet funka like bra, så jeg har drøyd med å undersøke hva en ny skjerm ville koste.
Og bra var det. For noen uker siden fikk jeg en epost med tittelen “Viktig melding” – fra komplett.no, hvor jeg hadde kjøpt brettet. Der stod det at en del av brettene som var solgt i den perioden jeg kjøpte mitt hadde et brannfarlig batteri, og ble derfor tilbakekalt og erstattet av produsenten.
Jeg fulgte den beskrevne prosedyren for å oppdatere brettets operativsystem og sjekke batteriet, som viste seg å være av den brannfarlige typen. Når man så trykket på batteribenevnelsen kom det opp et skjema for utfylling av navn og adresse etc. som skulle sendes inn for å få nytt brett. Da jeg sendte dette, kom en melding om at brettet mitt ikke var omfattet av returordningen. Ingen forklaring. Jeg kontaktet komplett, som forsikret meg om at dette ikke var scam og identitetstyveri, og rådet meg til å kontakte NVIDIA. Det har jeg gjort, og etter en rekke mailer med to forskjellige supportkontorer hos NVIDIA (noe som førte til litt forvirring), kom det en blid dame på døra med nytt brett til meg i dag tidlig.
Komplett skal også ha ros for god oppfølging og tilbud om å sende brettet inn til dem.
Alt i alt har jeg jo egentlig hatt kjempeflaks med dette. Huset mitt har ikke brent ned pga batteriet, jeg har ikke kastet bort penger på å reparere det gamle brettet, jeg har nå flunkende nytt brett uten sprekk i skjermen.
Takk for det! Ikke minst veldig kjekt å ha med på tur – som jeg snart skal.
Og grunnen til at det ikke fungerte med det automatiske returskjemaet var at Norge ikke var lagt inn i listen over land hvor det brannfarlige brettet var solgt, nå er det utbedret. Så hvis flere enn meg har kjøpt slike brett – nå skal det gå greit.

Vidunderlig vegetarmiddag

Mannfolket ønsket seg vegetarmat. Jeg hadde lyst på fersk pasta, etter å ha lest denne inspirerende bloggen. Jeg kjøpte meg akkurat en sånn pastamaskin for mange Herrens år siden, men ble aldri fornøyd med resultatet. Siden CC Gjøvik har begynt å selge italiensk durumhvetemel, har jeg gravd den fram igjen og gjorde et nytt forsøk. Det gjorde virkelig susen. Halvparten av hvert – durum og vanlig hvetemel gjorde underverker for konsistensen. Jeg synes pasta laget av utelukkende norsk hvetemel ble litt slapp i fisken. Du ser det på fargen også, ikke sant? Det er sånn som dette den skal se ut. Ikke gråbleik og stusslig.

image

 

Grønnsakene ble tilberedt i min nye vidundermaskin. Paprika, babygulrøtter (fy skam, burde kjøpt ferske og snittet selv…), sukkererter og vårløk. Slenges rundt i en bolle med ørlite olivenolje og de urtene man liker. Jeg hadde i en sitronskive også. 15 min på 200 grader i Airfryer sier oppskriften. Jeg tror det hadde holdt med litt mindre etter min smak, men duverden, det ble kjempegodt, da…

image

image

 

Kjøpte et glass med trøfler heromdagen, og brukte mesteparten av den ene til omelett. Resten ble revet grovt, og sausen laget av resterende fløte etter helgas femtiårslag, litt kesam, mye hvitløk – og revne trøfler. Jevnet med litt maisenna.  Helles over den ferske pastaen, strø over ristede pinjekjerner og høvlet parmesan.

image

 

Med fare for overdose av selvskryt – dette var virkelig noe av det beste jeg har spist på lenge. Så det skal jeg nok lage igjen.

Nå også som vaskemaskinreparatør…

De fleste vaskemaskiner har en liten luke som kan åpnes for å fjerne ting som setter seg fast i pumpa. Småmynter, binders, hårspenner, bh-spiler, q-tips, kulepenner og alt annet rusk som folk ikke tømmer lommene sine for før de legger klærne sine på vask. På min er det deretter en plastsylinder som må skrus ut, og inni denne finnes rusket og rasket.

Nå har vaskemaskinen lekket en stund, og jeg har vært forsømmelig med å tømme denne mekanismen åpenbart. For plutselig stoppet hele maskinen og displayet blinket kryptiske feilmeldinger. Error er greit – men resten???

Og plastsylinderen var ikke til å rikke – lot seg ikke skru ut selv med så mye kraft jeg vågde å bruke for ikke å ødelegge den. Så da er gode råd dyre – bokstavelig talt. Reparatøren skal jo ha en tusenlapp bare for å forlate verkstedet, og vaskemaskiner er tunge og lite fraktbare.

Skrudde av bakdekselet på maskina, bare for å oppdage at den er åpen under, så den beste måten å få tilgang til pumpa og den fastsittende dingsen fra “andre siden” var å legge maskina på siden. Det er tungt, pass tærne.

Fra selve vaskesylinderen til pumpa går det en grov plastslange, festet med digre slangeklemmer. Heldigvis fant jeg rørtanga, for  når jeg beveget litt på denne slangen, skranglet det mistenkelig. Fikk den av med litt plunder og heft, samt banning og sverting (det var mørkt og abrakslig inni der. Jeg skal ikke bli vaskemaskinreparatør i mitt neste liv).

Ut raste en liten formue, og nå var det lettere å stikke fingrene inn i pumpa og dra ut 6 bortkomne bh-spiler. Ikke rart den satt fast. Og da gikk det greit å ta den ut fra utsiden også. Få slangene på plass igjen var enda mer plundrete enn å få dem av, men det gikk.

Det er lov å prøve seg – ikke bare kan du spare flere tusen, men du kan faktisk tjene 238 kr, pluss noen euro, tsjekkiske og danske småmynter 😀

Og nå virker den!

 

 

image

Få skikk på hagen???

Har tatt meg fri en uke for å jobbe i hagen. Men hva gjør jeg? Tar på meg vakt og  oversetting som beslaglegger alle dager med fint vær. I dag har det ikke vært så verst. Har fått slått graset og begynt på lukingen. Men det er jo MYE igjen. Får heller trøste meg med at det gror godt på andre måter. Jeg tenker i dag at jeg er umåtelig stolt og glad for alle mine fire flinke døtre. Kjersti er kanskje den som gir mest lyd fra seg 🙂

https://soundcloud.com/kjersti-granlund/pacemaker

I serien Hilde plager folk med bilde og skryt av maten sin…

image

 

Har vi kommet til hjemmelagde laksekarbonader med hjemmelaget potetmos og hjemmelaget remulade. Hjelpes for kvalmt husmorskryt.

Første gang i mitt liv jeg har laget noe fiskefarseaktig, men det var jo ganske lettvint, egentlig. Fire laksefiletbiter, et par egg, potetmel, griljermel (eller geriljamel som Kjersti kaller det – i mangel av poteter, de skulle jeg jo bruke til noe annet), tre vårløk og fire hvitløksfedd. Fiskekrydder. Suste rundt i matmøllen, stekes i panna på ganske svak varme.  Tiloversblevne poteter fra heromdagen skrelles og has i kasserolle sammen med litt smør, melk, muskatnøtt og salt. Bamixes og ferdig. MYYYYE bedre enn potetmos på pose. Revne gulrøtter med en dash limejuice.

Remulade av lettvinn type: 1 egg, 1 ss hvitvinseddik, 1 ts sennep. Bamixex. Tilsettes 2-3 dl nøytral olje, bamixes litt mer. Nå har du majones. Tilsett krydder etter smak. Kapers brukte jeg, var det jeg hadde i dag.

Nam.

Endelig en sommerdag

Vi er veldig glad i lysthuset vårt.

image

Her er det blitt inntatt mang en aperitif og mang en kaffekopp på sommerettermiddager.

image

Men noen hadde sittet (?) hull i den ene benken. Det var en kvist der, da…

image

Så i dag har jeg vært snekker, med litt improvisert sagkrakk. Jeg sagde litt for langt på første forsøk:

 

image

Men det er jo bedre enn det motsatte. Nå er benken atter hel…

image

 

I tillegg har jeg fiksa kantklipperen min. Den har vært trofast i om lag ti år, så man skal vel ikke klage. Men jeg rådførte meg med min teknisk kyndige far, og vi ble enige om at det sannsynligvis var batteriet som var gåent. Etter litt fikling klarte jeg å få det ut, tok det med på en liten shoppingrunde, og fikk kjøpt maken på en lokal butikk. Nå lader det seg, men jeg lurte meg til en liten prøve etter en halvtimes lading, og det virker absolutt lovende. Kanskje det er håp for ryddige kanter her i hagen etter hvert…

Og her er lenke til roserunden for et par dager siden…

watch?v=dNDKRTMZ9J8