Spektakulær slankekur

Torsdag var det tid for å gå ombord på Midnatsol med kurs for Tromsø, så det ble ikke utrettet annet enn pakking og frokost i Trondheim, Vi rusla til kaia, som vi nå visste hvor var, og dessuten så vi jo båten, den er ikke liten. Den ligger tre timer i Trondheim, så vi møtte masse folk på vei i motsatt retning for diverse program og utflukter. Ombord var det temperaturmåling, skjemaer og kø, men vi fikk da en fin lugar etter hvert. Vi hadde bestilt helpensjon, og i disse smittetider får man et fastsatt bord og en fastsatt spisetid Vi hadde fått lunsj klokka to og middag halv ni. Det siste syntes vi var litt seint, men lite ante vi hvor ille det skulle bli. Til lunsj var det en slags buffet, dvs du kunne peke på hva du ville ha av 3-4 forskjellige retter, og fikk øst opp så mye du ville ha. Det var jeg jo veldig fornøyd med, og valgte sei. Minnet meg om barndommens middag – noen biter stekt sei, en potet, noen gulrøtter og litt rømme ved siden av. Savna løken. Men jeg klarte jo å spise opp maten min. Men jeg skulle ønske jeg hadde presset i meg en porsjon til. For vi fikk nemlig beskjed om at vi måtte møte til obligatorisk sikkerhetsinformasjon klokka to – og da vi lurte på om vi i så fall ikke fikk noe mat, så flytta de lunsjen vår til klokka tolv. Åtte og en halv time uten mat ble litt lenge. Den siste timen før middag sank humøret og blodsukkeret i takt. Men endelig fikk vi da mat. En merkelig suppe, en liten flis av en laksefilet og to spiseskjeer potetmos. Selv jeg syntes det var snaut, og vi hadde ikke gjort annet enn å late oss hele dagen. Hva med de som hadde vært ute på mer eller mindre slitsomme utflukter?

Og i dag blir det verre. Da vi skulle legge oss, var det lapp på døra om at lunsjen vår er flytta til halv tolv – da vi har meldt oss på en utflukt til Saltstraumen. De mener altså at helpensjon vil si ni timer uten mat. Og menyen i dag ser ut til å være en rødbete og en sopp. Fint med vegetar, men jeg tror vi avbestiller den og kjøper noe i kafeteriaen til et tidspunkt vi selv ønsker.

Nok surving. Det var en strålende dag, som vi stort sett nøt i fluktstol på dekk, med utsikt til rolig sjø og spektakulært landskap. Vi passerte et fyr som alle klumpa seg sammen for å ta bilde – jeg holdt avstand. Vi passerte også gjennom Stokksund. Det gjør de ikke i dårlig vær…. og vi fikk høre om keiserlosen. Jeg tok en liten video av dette, men det er for dårlig nett her til å laste den opp. Får prøve hjemme. Og det tegner bra i dag også.

Bruk og kast, eller gjenbruk og reparasjon?

Man burde kanskje være forsiktig med å legge ut sine dumheter på nett, men det kan hende den beste (og nå har det gjort det, som en av mine tidligere medarbeidere pleide å si, høhø).

For fire år siden kjøpte jeg meg en MacBook. Det var en ny modell, mindre enn tidligere utgaver, men rask og effektiv. Topp score i alle tester. Den kostet tre ganger så mye som noen bærbar datamaskin jeg har hatt (med unntak av den aller første, som kostet over 20 000 på slutten av åttitallet)

Men jeg har ansett det for et godt kjøp. Den er så lett og liten at den går ned i håndvesken, ikke noe problem å ta med overalt. Funker like godt etter fire år, ingen tiltakende treghet som de fleste Microsoft-maskiner er belemret med.

Helt til en natt jeg lå ute i hengekøya i sommer. Ca klokka 03 begynte det å høljregne, så jeg bråvåknet, trev dyna og styrtet inn i huset, uten å tenke på at Macen og mobiltelefonen lå ute på terrassebordet – i regnet.

Neste morgen var mobilen heldigvis like god, men Macen var død. Tok den med til Eplehuset på Gjøvik, hvor de fortalte meg at det kom til å koste så mye å reparere den at jeg like gjerne kunne kjøpe ny. Det måtte jeg tenke litt på – dette var en dyr investering. Men dess mer jeg tenkte, dess mer grinete ble jeg. Hva var dette for slags politikk? Det hadde ikke skjedd noe verre med maskinen enn at den var blitt våt. Noe som antakelig har forårsaket en overledning et sted. Mulig en ødelagt komponent – men den måtte da kunne byttes ut – uten at det skulle være nødvendig å kassere hele maskinen?

Google er din venn (og overvåker), jeg fant ihospital som påtar seg å kurere denslags. Det var for all del ikke gratis, men langt billigere enn ny maskin – og ikke minst: langt mer miljøvennlig. Takk til dem. Og kjerringa får holde elektronikken innendørs heretter.

Noen fortredeligheter, but all is well that ends well…

Ble ikke blogga noe i går…

Vi hadde en fin togtur fra Praha til Wien. Det er en tur på ca 4 timer gjennom vakkert landskap, vi led ingen nød på første klasse,  nydelig lunsj fikk vi også på toget.

I Wien hadde vi bestilt en leilighet. Trodde vi. Tenkte det var greit med litt plass og kokemuligheter, siden vi tenker å bli her noen dager. Men sannelig ble vi lange i maska. SmartMents Business Wien Hauptbahnhof var en gedigen skuffelse. Det var riktignok en liten kjøkkenbenk og et kjøleskap der, men rommet var så trangt at du måtte gå ut for å skifte mening, det var en – 1 -stol der, intet skrivebord, et knøttlite bord og ingen skap. Kjekt. Ingen aircondition heller, så vi holdt jo på å strufne tur, det var en lummer natt med Donner und Blitz. Så vi kom oss derfra, til tross for at vi hadde betalt for flere netter. Nå har vi flyttet til Smart Apart Living. Se det var noe helt annet. Nå har jeg plass til å kniple 20180503_1601313338972327574505259.jpg

Ellers har vi tusla en tur i sentrum av byen, kikka litt i butikkene, spist italiensk lunsj – før vi dro tilbake for å flytte sakene våre til nytt bosted. Her er det fin soveplass, sittegruppe, skrivebord, separat kjøkken med spiseplass, separat bad og toalett og en balkong med spiseplass. Takke meg til. VI har bestilt en ekstra natt så vi kan få med oss Skapelsen som oppføres i Stephansdom på lørdag. Søndag planlegger vi å dra videre til Salzburg.

Vi droppa operaen her, billettene til barberen koster oppunder 2000 kr pr stk, det er for mye. Det kan bli nok opera også – med tre kvelder på rad.  20180503_1313252879547597150935956.jpg

På ferie skal man jo også slappe av og late seg litt. Nå har vi kommet til delen for improvisasjon, så vi får se hva som skjer. Vi bør fortrinnsvis rekke danskebåten 15. mai, ellers er det intet fastsatt.

Sous-vide. Oppskrytt eller er det jeg som er klønete?

 

Har lest mye både i blogger og andre steder om denne fantastiske teknikken.

http://heiamat.no/2011/03/17/sous-vide/

eller denne:

 

http://www.dinside.no/891343/sous-vide-det-kokkene-ikke-vil-fortelle-deg

 

Utstyret er ganske dyrt, selv om det er mulig å mekke selv ved hjelp av riskoker og termostat. Det er også mulig å gjøre det selv med termometer i stekeovnen – det blir ikke arbeidsbesparende, men prosessen er den samme. Så jeg tenkte å teste det ut – før eventuell investering i dyr sous-vide-maskin. Kjøpte ytrefilet som i utgangspunktet skulle være mør og god. Vakumeringsmaskin trenger man heller ikke. Det holder med zip-lock. Trøkker man kjøttet sammen og dypper posen i vann, er det lett å klemme lufta ut.

image

 

Brukte litt tid i går på å finne ut når min komfyr holdt 56 grader… og stilte inn deretter. Fløy og passa på hvert kvarter under stekinga i dag også. To og en halv time ved tilnærmet 56 grader

 

image

 

Tilbehør ute…

image

 

tilbehør inne..

image

image

 

 

Men resultatet ble ytterst skuffende. Bearnaisen ble god, aspargesen perfekt i folie på grillen, og opphøgde pottiter fra Toten er godt (styr unna rifla med grillkrydder…). Men kjøttet? Det ble bare svakt rosa. Det kan man skylde på unøyaktig temperaturkontroll – men det var SEIGT. Jeg trodde poenget ved denne teknikken var at kjøttet ble mørere, også for de som foretrekker biffen tilnærmet gjennomstekt. Men den biffen jeg kjøpte tror jeg var ganske mør i utgangspunktet, og jeg tror jeg hadde fått et langt bedre resultat om jeg hadde stekt den på vanlig måte.

Men jeg skulle gjerne hørt fra noen som kan denne teknikken. Hva galt har jeg gjort for å få et uspiselig resultat?

Krise…

Selvsagt måtte strømforsyningen til min lille laptop krepere akkurat i natt. Den universaladapteren de hadde i elektronikkbutikken på flyplassen kosta for det første 800 kr, og for det andre passa den ikke. Jeg var nesten glad for det, desperate kjerringer gjør mye rart. Siden vi uansett har shopping på.agendaen, kan jeg jo håpe å finne en i Praha. Hvis ikke, blir det enten dårlig med.blogging – eller så blir jeg en kløpper til å skrive på telefonen. Takk og pris for smarttelefoner.

Siste parfymepakke i postkassa i dag

Dette er jo rene adventskalenderen 🙂 De tre siste er Arpége (vintage), Rose Noir (Byredo) og Calamity J (Juliette has a Gun). Nå har jeg Arpége på venstre håndledd og Rose Noir på høyre og sniffer spent, samtidig som jeg kjenner virusene krype i kroppen. Har en mistanke om at det dessverre er Norovirus, så jeg håper ikke jeg kommer til å få en evig assosiasjon til disse velduftene til spysjuke og elendighet.

EDIT 18.12 Er bedre i dag, og snuser videre. Alle disse tre duftene er gode. Rose Noir er kanskje den minst vellykte? Den lukter kunstig sukkertøy med det samme, deretter roer den seg ned til en roseduft som jeg synes blir litt for tung for min smak. Calamity J er bedre, mannfolket likte den. Jeg er dårlig på å beskrive dufter, men denne er behagelig…
Også Arpége, da. Ja – jeg er definitivt gammel nok dame. Dette er en interessant duft, selv jeg klarte å kjenne notene som kom fram en etter en. Bare så synd at den ikke lages mer 🙁 Vintage-utgaven blir vel da bare stadig vanskeligere og dyrere å få tak i. Og “remixen” var definitivt ikke det samme.

Helgevakter er lange…

men dersom det er noenlunde rolig, får man litt “fri” midt på dagen. Jeg har bakvakt fra 13 til 23, så er det på’n igjen til i morgen tidlig klokka åtte. Det var i alle fall ganske rolig i morges, så jeg kunne overlate jobben helt a jour til kollegaen som kom klokka ett. Så hva gjør man da, med ti timer hvor man må være tilgjengelig og parat til å rykke ut, men likevel som regel får slippe? Handler på Plantasjen, rydder på harddisken på PC’n leser blogger, rusler en tur i hagen og tar bilder med ny mobil. Har ikke helt skjønt hvordan jeg laster opp video ennå, men en liten hagevandring på video skal det absolutt bli når jeg skjønner det…

Men her er dagens fotografiske fangst. Den røde rosen er den første blomsten på min nye dr Jamain 🙂

Teknologisk frustrert…

Det er utrolig hvor avhengig man blir av dingser og duppeditter. Det er ikke lenge siden jeg kjøpte meg ny mobil. Var storlig fornøyd med min SE C905 – den tok flotte bilder og akseptabel video. I tillegg til at den er helt grei å snakke i. Men nå har jeg mista den 🙁
Siste dagen i København beregna vi god tid til å sykle til kaia, men ikke god nok viste det seg. Store Kongensgade var enveiskjørt – det gikk ikke an å sykle samme veien som vi kom inn til byen. Og da var vi ille ute. Og skiltingen var mildt sagt dårlig. Jeg savna TomTOm. Vi syklet rundt som gale, og endte med å trille inn på kaia med ti minutters klaring til båten gikk, svette og andpustne. Da jeg kom inn på båten oppdaget jeg at mobilen var vekk. Tenkte at jeg hadde mista den i blomsterrabatten på kaia, hvor jeg hadde slengt fra meg sykkelen for å løpe fram og brøle til kaimannskapet at de ikke måtte la båten seile uten oss. Da kan den ha ramla ut av veska eller sykkelkurven. På båten var de hjelpsomme og sendte ut letemannskaper to ganger, uten at mobilen ble funnet. Så enten har en uærlig person funnet den først og stappa den i lomma, eller så har jeg på noe sett eller vis klart å miste den mellom kaia og hotellet (som jeg forlot mens jeg snakket i mobilen på vei ut døra…) – da er den nok overkjørt av en dansk trailer.

Så nå får ingen tak i meg. Det er jo på en måte litt deilig, men jeg savner den gitt – og har bestilt denne:

Tapte trær

Når jeg leser om hvor mye som har daua for folk i nordligere landsdeler burde jeg IKKE beklage meg, men jeg er lei meg fordi ferskentreet mitt ser ut til å ha bukket under i vinter, Kalopanax septemlobus har også daua – og cercis canadensis. Sistnevnte lurer jeg på om jeg har noen overlevende frøplanter av i barnehagen. Der eer det lite som har strøket med heldigvis. Problemet er at de fleste trespirene der ser ut til å ha mistet merkelappene sine.

Valnøttreet, som jeg var så fortvilt for i fjor ser imidlertid ut til å ha klart både mishandlingen, flyttingen og den forferdelige vinteren. Tempeltreet likedan – det står i barnehagen ennå.

I går begynte jeg på den triste jobben med å skjære ned rosehekken. Det er definitivt ikke håp for en del av de rosene. Tuscany Superb later til å komme seg  bra, selv om den så tvilsom ut i starten. Den later også til å være en av dem som sender opp edle skudd rundt omkring, så det ligger an til å bli et kratt av denne.  2  av 3 Aïcha har strøket med, og jeg lurer på  om jeg skal gjøre kort prosess med den tredje også. Det står igjen kun 2 greiner, de er gamle, tykke og forvridde – og den har massevis med villskudd. Alle 3 Chianti har krepert. Spørs om jeg får kjøpe noen nye Aïcha og så grave opp noen skudd av Tuscany og sette nedenfor. Hekken har vært fin med sin kombinasjon av de lysegule og de mørkelilla rosene… Men Chianti har aldri vært noe særlig her, masse svartflekk har den fått også, så den er nok for sart for denne utsatte plassen på ganske skrinn jord.