Bruke opp rester

image
Er en fin ting. Og grateng er rimelig og god mat. Det fine er at den kan lages av nesten alt som fins. Her er det fisk, purre, mais og makaroni. Lag hvit saus med buljongtilsetning som passer (grønnsakbuljong passer til alt) og gjerne litt revet muskatnøtt.Putt alle restene i en ildfast form, tilsett et par egg i den hvite sausen og hell over. Brødrasp eller revne osteskorper på toppen. En times tid i ovnen på 200 grader. Nammenam. Det er helt bortkastet å kjøpe fiskegrateng, mye bedre å lage den selv. Og grateng kan også lages av veldig mye annet enn fisk. Har du middags- eller kjøttpåleggsrester som bør spises opp, hiv dem i en grateng sammen med de grønnsakene som også bør spises opp. Det skal mye til at det ikke blir godt.

Krise…

Selvsagt måtte strømforsyningen til min lille laptop krepere akkurat i natt. Den universaladapteren de hadde i elektronikkbutikken på flyplassen kosta for det første 800 kr, og for det andre passa den ikke. Jeg var nesten glad for det, desperate kjerringer gjør mye rart. Siden vi uansett har shopping på.agendaen, kan jeg jo håpe å finne en i Praha. Hvis ikke, blir det enten dårlig med.blogging – eller så blir jeg en kløpper til å skrive på telefonen. Takk og pris for smarttelefoner.

Til avveksling fra sopp

Har jeg sydd kjole til nest eldste englebarn. Det var noget pjuklete, og jeg ble ikke helt fornøyd med den såkalte usynlige glidelåsen. Mao, den ble ikke helt usynlig. Men skal gjøre et forsøk på å bedre på den – takker bunadkursene for at jeg ikke er livredd for håndsøm – det ble en del av det på denne kjolen, kan man si. Nå har jeg begynt på genser til barnebarnet, ellers er det kø av døtre som også vil ha kjole (og gensere…) så jeg blir nok ikke arbeidsledig denne vinteren…

image

image

image

image

Jakten på syndebukker…

Etterpåklokskap er visstnok en temmelig eksakt vitenskap. Jeg må tilstå at jeg blir litt hissig når jeg leser diverse utspill fra media og pr-kåte politikere om hvordan den forferdelige situasjonen 22.07 BURDE vært håndtert. Det er vel ingen som helst tvil om at alle som jobbet i politiet, helsevesenet eller andre involverte etater trådte til, reiste hjem fra ferie, ble på jobb selv om vakten var over – eller reiste til arbeidsplassen uten formell innkalling -  og gjorde absolutt alt som stod i deres makt for å redde liv og finne ut av en nokså kaotisk situasjon. Det samme gjorde en lang rekke frivillige og tilfeldig forbipasserende. Det er ikke det aller minste rart at de som  overlevde massakren på Utøya – og de som er pårørende til de som ikke gjorde det stiller spørsmål om hvorvidt noe kunne vært gjort annerledes og bedre – kanskje akkurat min unge kunne overlevd hvis politiet hadde vært der ti minutter før? Det skal oppnevnes en kommisjon for å gå gjennom beredskapen og hva vi eventuelt kan lære av dette. Det er veldig bra – for det er helt sikkert noe. Vi får håpe dette ikke drukner i mediastøy og posisjoneringsforsøk. Jeg håper det blir oppnevnt en troverdig kommisjon, og at det resultatet de kommer til blir respektert og brukt til å lære av. Men vi må alle huske at dette var en helt ekstrem situasjon – som ingen hadde forutsett, eller en gang forestilt seg i sine villeste fantasier. Og vi får håpe at det blir feil å regne med at sånt blir dagligdags heretter også.

For de utspillene vi har sett i media så langt – av PR-kåte folk som ønsker å posisjonere seg selv og stille andre til veggs gjør meg bare trist.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10097712

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article519047.ece

 

Og det finnes mange andre.

Altfor mange. Hva er det som gjør at noen føler seg kallet til å stille opp som bedrevitere i denne situasjonen, hvor det fortsatt ligger ofre på sykehus og vi ikke en gang har gravlagt alle de døde?