Mer mat enn hage for tiden

Selv om jeg burde ta meg på tak og knipse noen fine bilder av de flotte høstfargene i min rimelig overgrodde hage. Den har blitt en smule forsømt i år, men er såpass etablert at den tåler det. En stund i alle fall. Får håpe gløden og været framelsker hagegalskapen til neste år. Eventuelt får jeg prøve å grave ned noen løk snart. Tulipanbestanden kunne trenge litt fornyelse.

Men hverdagsmaten har fått et kraftig oppsving og en stor del av interessen siden nyttårsforsettet  2012. Halvannet år med hjemmelagde middager hver dag. En del av dem har jeg blogga. Da velger jeg selvsagt de som ser bra ut, hvor jeg har gjort noe jeg vil huske til seinere, eller det er noe annet interessant med maten. Men lurer på om jeg skal gi meg selv den utfordringen å blogge hver eneste middag neste måned. For middag er ikke bare et spørsmål om mat, det handler også om logistikk og om å bruke opp restene. Her i huset har det blitt kastet alt for mye mat gjennom årene. En måned med blogging kan kanskje bidra til å redusere svinnet (selv om det er blitt mye bedre allerede), og hjelpe meg til å tenke bedre gjennom planleggingen for uka. Jeg startet jo så friskt med ukemenyer – det ble fort borte. Nå går det med på fra dag til dag, men jeg prøver jo å tenke gjennom hva som faktisk ligger igjen på kjølerommet fra tidligere middager – og tenke litt på hva det kan brukes til. Kanskje kan det hjelpe noen andre også?

Nå også som vaskemaskinreparatør…

De fleste vaskemaskiner har en liten luke som kan åpnes for å fjerne ting som setter seg fast i pumpa. Småmynter, binders, hårspenner, bh-spiler, q-tips, kulepenner og alt annet rusk som folk ikke tømmer lommene sine for før de legger klærne sine på vask. På min er det deretter en plastsylinder som må skrus ut, og inni denne finnes rusket og rasket.

Nå har vaskemaskinen lekket en stund, og jeg har vært forsømmelig med å tømme denne mekanismen åpenbart. For plutselig stoppet hele maskinen og displayet blinket kryptiske feilmeldinger. Error er greit – men resten???

Og plastsylinderen var ikke til å rikke – lot seg ikke skru ut selv med så mye kraft jeg vågde å bruke for ikke å ødelegge den. Så da er gode råd dyre – bokstavelig talt. Reparatøren skal jo ha en tusenlapp bare for å forlate verkstedet, og vaskemaskiner er tunge og lite fraktbare.

Skrudde av bakdekselet på maskina, bare for å oppdage at den er åpen under, så den beste måten å få tilgang til pumpa og den fastsittende dingsen fra “andre siden” var å legge maskina på siden. Det er tungt, pass tærne.

Fra selve vaskesylinderen til pumpa går det en grov plastslange, festet med digre slangeklemmer. Heldigvis fant jeg rørtanga, for  når jeg beveget litt på denne slangen, skranglet det mistenkelig. Fikk den av med litt plunder og heft, samt banning og sverting (det var mørkt og abrakslig inni der. Jeg skal ikke bli vaskemaskinreparatør i mitt neste liv).

Ut raste en liten formue, og nå var det lettere å stikke fingrene inn i pumpa og dra ut 6 bortkomne bh-spiler. Ikke rart den satt fast. Og da gikk det greit å ta den ut fra utsiden også. Få slangene på plass igjen var enda mer plundrete enn å få dem av, men det gikk.

Det er lov å prøve seg – ikke bare kan du spare flere tusen, men du kan faktisk tjene 238 kr, pluss noen euro, tsjekkiske og danske småmynter 😀

Og nå virker den!

 

 

image

Even the best laid plans

Planen var egentlig å slå resten av plenen, men det har regna i hele natt, så stryk det. Deretter å bestille danmarksferie for mannfolket og meg i august. Mens vi holdt på med det, ringte det ene englebarnet og fortalte at hun hadde skadet seg og lurte på om hun kanskje måtte sy? Hva gjør mamma da? Slipper selvsagt alt hun har i hendene og drar til Lillehammer for å lappe sammen stakkaren. (Fikk låne et rom på legevakta – takk for det!)
Siden ingen av oss hadde fått noe frokost ennå, dro vi på Lykkelige Dager og spiste dansk rugbrød med brie, bacon og ripsgele. Det var godt. Og endelig fikk Ingvild kaffe.(det var kaffekokinga som gikk skeis og forårsaket skaden)

image

image
nammenam

Siden jeg nå først var på Lillehammer, så dro jeg selvsagt innom Plantasjen. Der hadde de et usedvanlig bra utvalg av roser, og det var 3 for 2 og utgangsprisen 129 kr. Så det var seks roser som fulgte etter meg hjem. Deriblant Goldmarie som jeg hadde for noen år siden – prøver igjen. Den fargen er jo bare noe helt for seg selv. Også noen Dronning Margrethe til å ha i krukker.
En saxifraga jeg aldri har sett før, med nærmest sennepsfargede blader, kunne jeg jo heller ikke la stå. Så om det ikke blir noe mer grasklipping i dag, så kan det kanskje bli noe planting?
Så dette ble en forholdsvis dyr tur, med kafelunsj til pasienten og det hele – men det var både velsmakende og koselig, og rosene er flotte og kraftige – så jeg er godt fornøyd. Jeg kjøpte meg også en liten plantesaks på plantasjen – for jeg kom på noe jeg har lovet Sony.
Rett øst for mjøsbrua vokser det flotte ballpiler på rasteplassen. Jeg har kastet lange blikk på disse mange ganger, men aldri stoppet for å stjele stiklinger. Litt av grunnen til det er kanskje at denne rasteplassen har rykte på seg i distriktet for å være et sted hvor homofile menn drar for å ha tilfeldig sex. Om det stemmer vet jeg ikke, men siden det
1. var midt på blanke formiddagen
2. jeg er dame
3. jeg var bevæpnet med saks
tenkte jeg det gikk sikkert bra. Så bare et par utenlandske biler der, og ingen så mye som leet på ørene når jeg snek meg ut i krattet med saksa. De ser sikkert folk som gjør sånt hele tida i Tyskland og Nederland?
Foreløpig har jeg satt dem i vann, og noen av dem reiser nok nordover med det første. Skal jeg prøve å få rot på dem først, Sony?

image

Fotnote:
best laid plans

17. mai

image

image

image

En meget rolig dag for mitt vedkommende. Asparges med hjemmelaget hollandaise, hardkokte egg, spekeskinke og et lite dryss med parmesan. Og musiserende vin til å skåle for konge og fedreland. Heist flagget har vi og, det får klare seg. Blomsterdekorasjonen på bordet har mannfolket fått for dagens innsats. Jeg har ikke gjort noen innsats annet enn å prikle lit…

Nyttårsforsettet holder fortsatt stand…

Det har ikke blitt laget noe ferdigmat her i heimen siden nyttår. Med unntak av en uke, har ukemenyen blitt planlagt hver helg – slik at shoppingen ikke har tatt så lang tid. Jeg har ikke orket å scanne alle tilbudsaviser og sånt forut for planen – men ser jeg et røverkjøp når jeg likevel handler, kjøper jeg inn mye, legger i fryseren og planlegger neste ukes middag deretter.

Dette burde jeg jo ha kommet på for mange år siden. Husker jo fortvilte shoppingturer etter jobb på desperat jakt etter en middagside som ikke ville få mer enn i høyden en unge til å begynne å surve – det var ikke så greit. Hadde nok vært mye greiere å sette opp en ukemeny, presentere den for ungene og gi dem tid til å surve fra seg før vi satte oss til bords? Men løsningen for oss ble etter hvert at mannfolket overtok middagsserveringen. Og siden han ikke har særlig interesse for matlaging, har vi spist en god del halvfabrikata de siste årene. Ingen har dødd av det, men jeg blir litt betenkt når jeg leser sånne artikler som dette.  Og oppdager at en god del produkter inneholder opptil 70 % palmeolje uten at dette opplyses.

Hvis man lager maten fra grunnen, vet man i det minste hva som er i den. Selv brød inneholder jo palmeolje… Jeg er ikke helt der at jeg baker alt brødet selv, men jeg har da blitt ganske flink til å bake knekkebrød i det siste. Og det er kjempegodt.

Hvis jeg finner en Stangekylling til helga (eller to, avhengig av hvor mange som er til stede til middagen), skal jeg prøve denne kyllingen med hvitløksoverdose. Hvitløk er fortsatt sunt.  Kanskje blir det suppe eller dessert også – jeg har jo blitt et skikkelig suppehue siden nyttår Smilefjes med åpen munn

Og stort sett tar det jo ikke veldig mye lenger tid å lage mat fra grunnen enn å varme opp halvfabrikata. Kjøttkaker, fiskegrateng – sånne vanlige hverdagsretter. Det er verd ti minutters ekstra innsats fordi det blir så mye bedre når man gjør det selv.

Gundads nyttårsmeme….

1) VAD GJORDE DU FÖR TIO ÅR SEDAN? Krangla med tollvesenet? Ganske godt dokumentert.

2) VAD GJORDE DU FÖR ETT ÅR SEDAN?

Omtrent det samme som jeg gjør nå, og blogga om Marie Amelie

3) FEM SNACKS DU GILLAR: Hmm. Nøtter og frukt? Det er ikke fem. Popcorn er heller ikke verst.

4) FEM SÅNGER DU KAN HELA TEXTEN TILL: Kan det meste av det vi har framført mer enn 2-3 ganger i noen av de korene jeg er med i…

5) FEM SAKER DU SKULLE GÖRA OM DU BLEV MÅNGMILJONÄR: Betale all gjeld, sette av litt til mine gamle dager og fordele resten til boligfond for barna mine?

6) FEM DÅLIGA VANOR: Jeg legger meg også for sent og trener for lite, men heldigvis ser jeg ikke på dårlige tv-serier. Vet ikke helt?

7) FEM SAKER DU GILLAR ATT GÖRA: Å synge, å lage mat, grave i hagen, ha gjester, gå i kirken og jeg er så heldig at jeg som regel liker å gå på jobb hver dag.

8) FEM SAKER DU ALDRIG SKULLE KLÄ DIG I, ELLER KÖPA: Det er ganske mye mer enn fem ting?
9) FEM FAVORITLEKSAKER: Kindle, mobilen (samsung) Bamix, min nye stekepanne og -enig med Gundad – de beste kjøkkenknivene fra Sabatier
.

10) TIO PERSONER JAG VILL SE GÖRA DEN HÄR UTMANINGEN: Nei, dette må dokke finne ut av sjølve. Syns dokke dette var morsomt, så herm etter meg, då blir eg glad.
Enig med GUnda her og. Vil ikke pålegge noen å følge opp

Kaffe…

Var innom diverse elektrobutikker i dag (både på nett og i egen person), og ser at de nå har hylle på hylle med mer eller mindre fancy kaffemaskiner til opptil svært mange tusen kroner. Hva er det som går av folk? Her har vi gått fra misjonskjela til moccamaster – og hva nå? Fancy maskiner med egne “kaffeputer” (dyre, selvsagt…) eller enda mer fancy (og dyrere enda…) maskiner hvor man bare fyller på kaffebønner og vann. De lager kaffe, og et helsikes leven.

Her i huset bruker vi presskanne og er fornøyd med det.

Og verdens aller beste kaffe lages i henhold til ekspertene med rimelig utstyr som ser ut som det er noe som ammehjelpen holder seg med.

Året som gikk…

Jeg pleier å skrive en nyttårsbetraktning i bloggen min. Det skader ikke å stoppe opp litt og se på hva man har opplevd, lært og gjort det siste året? Nå har jeg vært usedvanlig treig. Denne pleier jo å komme på nyttårsaften eller en av de aller første dagene i januar. Nå er det allerede 10. januar – og jeg har fortsatt ikke skrevet noe. Kanskje det skyldes at 2011 var litt vanskelig?

Privat har jeg vel egentlig hatt det fint. I løpet av de siste 13. måneder har mannfolket og jeg vært 3 ganger i Praha. En by etter vårt hjerte, som vi nok kommer til å vende tilbake til enda flere ganger. Denne byen har det meste. Den er VAKKER! Man trenger egentlig ikke gjøre noe som helst annet enn å gå rundt å glane på folk, omgivelser og arkitektur for å ha det veldig fint. Den er HISTORISK – Bøhmen har ligget i sentrum for svært mye av Europas historie. Les, lær og bli kanskje litt klokere? Det er mye god mat å få – selv om man må lete litt etter denne. Og for hagegale er også Praha verd et besøk – turen i Petrin-åsen i april var definitivt et høydepunkt for meg.

Og musikken….. Vi har nå besøkt alle Prahas operahus – og holder nok en knapp på Narodni Divadlo. Og vi har sett Tsjekkias nasjonalopera – Rusalka. Den fortjener internasjonal utbredelse. Det samme kan nok sies om Carl Nielsens Maskerade. (blogginnlegget om denne – som vi så i København for noen år siden, finner jeg ikke igjen Edit: Det finnes her, bla fram til 17. januar) De har vel det til felles at de er skrevet på lite kjente operaspråk. Men det finnes vel oversettere – og nå til dags har de fleste store operahus tekstemaskiner.  Vi har nok ikke vært der for siste gang, selv om det sikkert finnes mange andre fantastiske steder å besøke som vi har til gode.

Dette året har vel hele Norge vært preget av terroraksjonen i juli. Naboen og jeg arrangerte fakkel/rosetog. Fra en dag til en annen – Are posta på Facebook at det var ille at vi ikke kunne gjøre noe, eller i det minste markere støtte – jeg svarte at det kan vi jo – og la ut en invitasjon. Før vi fikk sukk for oss var flere tusen ringsaksokninger på beina. Det var bra, selv om RB gikk litt i surr i konene til Are (for the record: han er gift med Elin Evensen. )

Ellers merker vi at avkommet er i ferd med å flytte hjemmefra. Vi går over i en ny fase av tilværelsen, men som alle andre har denne sine fordeler og ulemper. Jeg liker å invitere familien på middag  og store juletilstelninger, og kommer til å fortsette med det. Forhåpentlig vil barn og barnebarn fortsatt besøke mamma og pappa. 🙂 Årets nyttårsforsett er mer sunn og hjemmelaget mat også i det daglige.

Nå også som interiørblogger

Jeg leser sjelden eller aldri interiørblogger, det syns jeg er drepende kjedelig og den “shabby chic”-stilen som alle sånne har vært fulle av (de få jeg har sett), syns jeg er direkte stygg. Smaken er som baken, ikke sant?
Nå leser jeg i dagbladet hva som  definitivt er ute.

På toppen av lista står pynteting i smijern. Da må jeg jo bare blogge min høyt elskede lysekrone – selv om bildet ikke yter den rettferdighet (dårlig fotograf). Den er enkel, stilren og nesten sakral i formen synes jeg. Så Dagbladet – den får bare være ute så mye den vil, hos meg blir den inne.

image

PS
Hvis jeg skal anbefale EN blogg som til dels handler om interiør, så måtte det være naboen.  Den er verd å lese 🙂