Rengjøringsvidunder

Er visst i det praktiske hjørne om dagen. 😀 Folk som kjenner meg – eller leser bloggen min – vet at det er ganske langt mellom husmoranfallene her i huset (bortsett fra litt god mat nå og da…). Men nå har jeg slått til så det skikkelig suser. Eller kjøpt meg enda en ny dings, som min far ville sagt. Nå var det riktignok mannfolket som kjøpte dingsen, siden englebarnet har fått med mitt visakort på tur – men så langt er det jeg som bruker den.
Har fundert lenge. Som jeg har blogga om før, så har vi en diger stue – 60 kvm. Der er det peis, og noen ganger ryker den inn. Jeg liker også å tenne stearinlys og parafinlamper når vi har gjester, så da kan vel enhver tenke seg hvordan taket ser ut etter 12 år. Har gjort noen spede forsøk på takvask, men for det første er det umåtelig slitsomt, dessuten blir det ikke fint. Det blir skjoldete og stygt – nesten så det var bedre med en jevnt grå farge. Min far har holdt på at jeg bør leie inn noen til å male taket, men det går da ikke an å male et så møkkete tak og forvente at det blir fint?
Så jeg har googla dampvaskere i smug, men ikke klart å finne så mye info. Har spurt meg litt fore hos folk som har greie på sånt, og i går slo vi til – tilbud på OBS. Og det funker faktisk bra. Både til taket (som nok trenger flere omganger likevel), til kjøkken, bad, do og faktisk også til flekker på møbler og trevegger. Anbefales!

image

Har bestilt masse tilbehør også – børster, kluter og desslike.

Skifter du dekk?

Legger du om dekkene selv?
Jeg må tilstå at jeg har hatt et litt ambivalent forhold til dette opp gjennom årene. Jeg lærte meg det, da jeg fikk min første bil i 1979 – men jeg har ikke alltid gjort det selv. Særlig ikke da jeg hadde en diger Ford E350 – den var bare altfor diger, og dekkene klarte jeg ikke å rikke på, så tunge var de.
Og min far har til dels kommet settende og påpekt at dette ikke er kvinnfolkarbeid – og har det vært en sur kveld i oktober/november og holkeføre varslet neste dag – så har jeg ikke protestert… Men nå har han passert de 80, og har kaskje tenkt at klarer jeg det ikke selv nå, så får jeg betale noen andre for å gjøre det. Det er selvsagt også greit – men – det ER ikke vanskelig. Jeg hører noen medsøstre si at de er redde for at de ikke skal klare å skru fast hjulet hardt nok, men jenter: det er tull.
Og en nydelig oktoberettermiddag som i dag, så er det jo helt greit med en liten hjuljobb. Du trenger en jekk:

image

Denne har jeg kjøpt hos n’Clas for ca 100 kr. Før det hadde jeg en maken som jeg hadde kjøpt på Europris. Den døde etter 2 1/2 år, men den var jo likevel verd penga. Dette er en hydraulisk jekk, mye mer praktisk og lettvinn enn det spetakkelet som gjerne følger med bilen. Selv om det er greit å kunne bruke den også i nødsfall.

Og en hjulvinne, eller et hjulkryss:
image

Begynn med å løsne hjulmutrene. Ikke skru dem helt av, bare løsne. Righty-tighty, lefty-loosey, enkelt og greit.
Når mutrene er så løse at det er greit å skru videre med håndmakt, jekk opp bilen (husk håndbrekket), til det er noen cm klaring under hjulet. Skru løs. Fjern hjulet, sjekk hjulbrønnen for rust og sånn. Sett på nytt hjul, skru til mutrene i diagonal rekkefølge (jeg har fem og skrur 1-3 -5-2-4). Jekk forsiktig ned, og trekk mutrene til. Clas, Biltema og sånn har også muttertrekkere til en rimelig penge, men jeg innbiller meg at et gjennomsnittlig kvinnfolk på 50-70 kg er akkurat passelig dreiemoment, og tråkker litt på hjulvinna. Det holder, det er ikke nødvendig å stramme til så du ødelegger gjengene.

Hele greia tar 20 minutter, og du verden så flink og selvhjulpen man føler seg.
Men jeg håper ikke det blir glatt på leeeeenge ennå. Vinterdekkene mine er heldigvis piggfrie. Og siden jeg har passert de 50, satser jeg heller på å kunne det selv, enn å måtte blafre med øyevippene om jeg skulle punktere på veien. (Jeg er medlem av NAF også, da – det anbefales, for verre ting enn punktering).

Google +

Nå er jeg antagelig for gammal til å bli tatt alvorlig når jeg mener noe om sosiale internettmedier – men jeg påberoper meg i alle fall å være en av landets mest erfarne bloggere. Jeg begynte i 1999, før ordet vel var oppfunnet Smilefjes som blunker og fortsetter fremdeles, som du ser.

For ikke så SVÆRT lenge siden dristet jeg meg inn på facebook også. Det er nyttig i mange sammenhenger, ikke minst for å holde seg oppdatert på hva avkommet driver med. Men du verden så mange irritasjonsmomenter det er. Tekniske ting …. rett som det er funker ikke ting, innlegg og sånn blir borte. Man blir stadig utsatt for sinnssvake spill og forespørsler om å bli med på farm ditt og datt.. Jaja, noe av det kan være gøy, men det er slitsomt. Også det evinnelige spørsmålet om hvem man skal være “venn” med.

I det siste har Google lansert et alternativt sosialt nettverk: Google +. Og du trenger for all del ikke lenger invitasjon for å bli med – bare å klikke seg inn og melde seg på. I mine øyne har de

tte nettverket svært mange fordeler framfor Facebook.

Det virker langt mer stabilt teknisk sett, og rimelig fritt for virus og spam. Dette kan selvsagt skyldes at det foreløpig har langt færre brukere.

Du velger helt selv både hvem du vil dele med og hvem du vil følge. Folk som interesserer deg kan du legge i “sirkler” som du selv velger. Når du skriver eller publiserer noe, velger du hvem du vil dele med. Alt fra “Offentlig” – dvs alle som er på Google+ kan lese det du har skrevet (så sant de følger deg) via en eller flere av dine egendefinerte sirkler til enketpersoner.

Motsatt kan du følge hvem du vil. Dersom vedkommende du velger å følge ikke har deg i noen av sine sirkler, kan du bare lese det vedkommende har merket “offentlig”, naturligvis. Men mange interessante skribenter skriver mye som legges ut offentlig.

Det er kjempeenkelt å dele bilder, video og annet fra telefonen. Installer Google+-app dersom du har en smarttelefon, og all deling gjøres med et klikk. Kan være skummelt kanskje….

Jaja, nok en ting å sette seg inn i for gamle kjerringer, og foreløpig er de fleste av mine venner på Facebook, men jeg finner stadig nye interessante folk å følge på Google, så jeg håper flest mulig følger etter.

En ganske rolig dag…

Med litt feriefølelse, selv om jeg ikke egentlig har ferie. Rehab-avdelingen er stengt i tre uker, men jeg har ikke ferie. Har derfor som onsdagsoppgave å gå en runde på resten av sykehjemmet for å ta meg av eventuelle medisinske problemer. I forrige uke var det mye å gjøre, denne uka var det rolig Smilefjes Så jeg kom tidlig hjem, og kunne glede meg til besøk av verdens søteste

jonasoganna

…på toget på vei til mormor og morfar…

Og jeg kunne gå meg en sopptur innimellom regnbygene og plukke årets første

kantareller

Som ble til risotto, severt ved siden av grillmat. Kylling, laks eller pølse – alt etter preferanse og allergier.

Risottoen laget jeg på sushiris- i det jeg har fått med meg at den ikke skal lages på langkornet ris. Den ble god om jeg skal si det selv. Kantareller og løk. Ris som varmes forsiktig, tilsettes buljong litt etter litt inntil risen er mør. Helte i litt fløte til slutt, det var ikke så dumt nei…

Etterpå tok vi en aldri så liten blåbærtur. Jonas husket at han og jeg hadde vært på blåbærtur i skogen i fjor. Imponerende Smilefjes

Aldri mer tom for lesestoff

Jeg har flere ganger tidligere blogga om min fantastiske Kindle. Kindle er en dings, et lesebrett, hvor man kan laste ned elektroniske bøker.

Kindle selges av Amazon, og selvsagt er det aller enklest å laste ned bøkene deres til lesebrettet. Dette gjøres med et tastetrykk fra PC’n, eller like enkelt fra selve lesebrettet. Jeg foretrekker dog å shoppe på PC så sant det er mulig, fordi nettleseren på Kindle er nokså primitiv. Bøkene lastes ned via Wifi eller 3G. Ingen av delene koster noe hvis man har kjøpt en Kindle med inkludert 3G. Da kan man laste ned bøker over det aller meste av verden uten ekstra kostnad. Det er også mulig å laste ned et “sample”, dvs noen kapitler fra begynnelsen av boka helt gratis, slik at man kan vurdere om dette er noe man faktisk ønsker å lese. Dette er veldig lurt å gjøre før man f.eks. reiser på ferie og vet at det vil gå med mye lektyre – for å kjøpe resten av slike prøvesmaker er svært enkelt også fra selve Kindle-brettet. Det finnes også SVÆRT mange gratis eller nesten gratis bøker å laste ned fra Amazon, svært mye som ikke lenger er kopibeskyttet (for eksempel mine favoritter Jane Austen og Anthony Trollope). Alt dette gjorde valget enkelt for meg, siden jeg allerede kjøpte de fleste av bøkene mine der. Jeg har også lastet ned noen få ting fra andre steder – egne pdf-filer og ett og annet fra bokhylla.no. Pdf går greit – selv om lesbarheten kan bli litt ymse. Kindle er ikke et nettbrett. Den er i svart/hvitt – så hagebøker egner seg dårlig. Til gjengjeld er lesbarheten suveren – også ute i sola hvor Ipad og de fleste mobiltelefoner kommer til kort. Dette er som å lese på papir. Jeg har spandert læromslag med innebygd leselys og angrer ikke. Kan lese om natta uten å forstyrre sengefellen.

Kindle er også en programvare – man kan laste den ned til pc, mac, ipad, iphone eller android, så nå leser jeg bøkene mine både på Kindle og på telefon. De synkroniserer til og med seg i mellom, slik at jeg alltid vet hvor langt jeg var kommet, enten jeg leser her eller der.

DSCF2732 DSCF2736DSCF2733

Men, er det mange som spør – er det mulig å laste ned norske bøker til Kindle? Svaret er – ikke direkte. Jeg har plundra en times tid nå med å få til dette. Men det går. Vil du ha norske bøker på din Kindle når du skal på strandferie i Mexico eller lignende steder, må du gjøre litt forberedelser på forhånd.

Norske ebokhandler bruker stort sett EPUB-formatet.  Dette kan du ikke lese på Kindle direkte, men det er mulig du kan laste ned, sende til Amazon for konvertering og få det inn på den måten. Dette koster litt. (et par dollar…)

Jeg har i ettermiddag forsøkt gjør-det-selv metoden og klarte det til slutt. Jeg lasta ned Calibre, et program som konverterer e-bøker fra et format til et annet. Ebøker er som regel beskyttet mot slikt, da forleggerne ikke ønsker at folk skal laste opp bøkene på gratis fildelere. Det finnes imidlertid plugins som klarer å fjerne beskyttelsen. For eksempel her. Du må også ha Adobe Digital Editions (gratis). Denne bruker du til å laste ned bokfila fra nettbokhandelen med nøkkelen du har fått. Deretter konverterer du den med Calibre til det formatet du ønsker. For Kindle er dette .mobi. Til slutt sender du den til Kindle-brettet via kabel, epost eller trådløst nett. En god del mer krøkkete enn å laste ned direkte fra Amazon med ett klikk, men det går.

Jeg antar også, som denne bloggeren skriver – at det er greit å fjerne beskyttelsen på den boka du ærlig og redelig har kjøpt, for å lese den på den dingsen du foretrekker. Det er fildelingen som er forbudt.  Så nå leser jeg Ebba Haslund på Kindle. Og skal vurdere flere norske bøker etter hvert – når jeg nå endelig har fått det til, antar jeg det ikke blir like mye plundring neste gang. 

Ingen grunn til å slepe rundt på paperbacks på ferie heretter. Og er man plutselig strandet et sted hvor man får en kjedelig og urforutsett periode med venting (innestengt i heisen eller noe…) – så er det å håpe at man har Kindle på mobil Smilefjes

 

Og nei – ingen har betalt meg for å skrive noe om dette…

Strever videre…

Skulle gjerne fått til å vise noen bilder på framsida… Dette ser jo dørgende kjedelig ut. … Sånn er det når mor skaffer seg altfor avanserte greier.

Edit: Juhu, jeg klarte det. Det går an å merke en post i kategorien “image”. Men det hadde vært fint med en liten “thumbnail” der hvor man f.eks. har en lengre post med flere bilder? Det fins noe som heter “featured image” også, må sjekke det seinere.

Da er planter pakket…

Til Sony som lovet – ny Tuscany Superb

Til Rita – for den første kommentaren

Til Solfrid – for den korteste kommentaren

Til Snuffeldyret – for ikke å sende meg en pelliz

Til Kristin – som sendte meg så mye flott som HHV

Egentlig burde jeg jo ha sendt noe til alle som leser og kommenterer på bloggen, men jeg plukka nå ut disse fire denne gangen. Dette var gøy!

Pakken kommer forhåpentlig over helga, og hvis dere ikke skjønner hva det er, så bare spør.

Edit: Tenkte å sende i dag, men var for seint ute, posten går ikke før mandag. Så da ligger alt sammen forsvarlig emballert på mitt kjølerom, tenker det holder seg bedre der enn på et postlager. Gjør nytt forsøk på mandag 🙂

Fordelen med Kindle (- eller sånn kan det gå 2)

image

er blant annet at man unngår sånt som dette. Hvordan det nå kan ha skjedd. I ettermiddag, mens jeg holdt på med å bake kringle, hørte vi et allerhel%”¤## leven inne på soverommet. Vi åpna døra og ble møtt av dette synet. Det var gått et ras i hagebokhylla mi. Ingen var inne på rommet, døra var lukket. Vinduet var riktignok åpent, og mannfolket lurte på om kanskje stakkars Tuselatten lå død under alle hagebøkene. Jeg mente dette var lite trolig – katta ville nok klart å hoppe unna – og et kvarters tid seinere spaserte heldigvis Tuselatten over stuegolvet uten men av noe slag.
Så gudene vet hvordan dette raste…og jeg vet hva jeg har å gjøre i helga, reparere bokhylle og rydde i hagebøkene.
Lettere med Kindle, ja….

I løpet av det neste døgnet

Tenker jeg telleren passerer 30 000 treff. Men hvordan skal jeg vite hvem som kom nærmest? Svaret er at det vet jeg antagelig ikke. Derfor utøver jeg min rett som eneveldig blogginnehaver til å endre reglene i siste øyeblikk. Hvis du vil være med på denne uhøytidelige markeringen av et tilfeldig valgt tall – og ønsker deg en plante (eller flere…) fra hagen min – skriv en kommentar til dette innlegget. Det er aldeles opp til deg hva du skriver, men gjerne litt konstruktiv tilbakemelding på bloggen, eller noen velvalgte ord om hvorfor akkurat du bør få pakke, og gjerne noe om hvilke( n) plante du ønsker deg.

Så tar jeg en eneveldig avgjørelse om hvem som får premie når jeg ser at telleren bikker det magiske tall Smilefjes med åpen munn

Edit: Og når jeg ser at telleren bikker det magiske tall setter jeg strek. Så det gjelder å skrive noe før det 😉 Vil du være med, så heng på…