Årets nyttårsbetraktning

Årets to første måneder var preget av matblogging, årets (første) organistgilde gikk av stabelen i februar, med italiensk tema.

Det var morsomt, og jeg lærte en del nytt, ikke minst å lage mortadella og cannoli.

I mars blogga jeg ingenting, men i april/mai dro vi på årets ferie, interrail i Storbritannia, vi kom oss både til Orknøyene og til Dublin. Det var en staselig tur, og vi spiste mye godt på turen, ikke minst haggis i Skottland, selv jeg vågde meg frampå.

I juli hadde vi en fin tur til København med datter og barnebarn, Tivoli er stas for store og små, og vi bodde i en fantastisk leilighet vi leide via Airbnb.

Ellers er vel dette året jeg meldte meg inn i REKO-ringen og MDG. Aldeles enig med Angela Merkel at hvis ikke vi bestemødre gjør noe, burde vi skamme oss. Selv om skam er et dårlig ord – tror ikke verden blir et bedre sted av å påføre folk skam. Stod på stand og stekte vafler for MDG, men dessverre mangla vi noen stemmer på å få inn to i kommunestyret. Thomas gjør en god jobb, men han hadde hatt nytte av en makker.

I oktober gikk vi for nok et organistgilde, inspirert av vårens interrail – og fordi denne type lag er bedre å holde på høsten. Så vi får se til neste høst.

November, som i utgangspunktet er en stusslig måned, ble ikke det for meg. To turer til Praha, staselig opplevelse i Ringsakeroperaen.

I desember har jeg sydd, og tatt litt lett på juleforberedelsene i år- men alle ble mette også i år. De siste dagene har jeg tilbrakt på sofaen, men snørr og virus, men det får vi håpe går over. Godt Nyttår, folkens!

Mer sommerlektyre og litt generell oppdatering

Har lest Claire McGowan de siste ukene. Jeg er svak for krim, og særlig forfattere som i denne sjangeren tar opp de aller største spørsmålene. Det gjør denne forfatteren. Med bakgrunn fra Nord-Irland skriver hun – i serien om Paula Maguire – om en ung kvinne som får livet sitt snudd på hodet opptil flere ganger, av The Troubles, og konsekvensene av dette. Jeg bodde i Irland i 1981, da sultestreikene i Long Kesh pågikk, og mange døde. Det var den eneste gangen jeg opplevde uro, også i Dublin, men vi hadde eksamen like om hjørnet og satt stort sett inne og leste, og var muligens ikke så engasjerte eller oppdaterte som vi burde ha vært. Ellers er soppsesongen innledet. Jeg har vært og plukka kantareller i Moskogen i dag – det blir stadig mer kantareller i vår lokale skog, men det blir det vel snart slutt på, når den skal raseres med hogst og sykehus. Ellers har jeg for første gang i mitt syndige liv meldt meg inn i et politisk parti, og har stått på stand for MDG i helga. Vaffelsteking var nok et godt grep. Duften av nystekte vafler tiltrekker folk – så kan man jo gi dem et partiprogram og forsøke å få dem i tale. Jeg er ikke verst på vaffelrøre, kan også hekle poser for flergangsbruk i butikken så man slipper plast – andre er nok bedre på å overbevise velgere. MDG lokalt er en trivelig gjeng. Kunne ikke dy meg for å mobbe naboen litt heller – Høyre. De stilte utelukkende med godt voksne mannfolk, som prøvde å bestikke ungene med kjærlighet på pinne. Jeg fikk alltid høre av min mor at sånne mannfolk var det best å holde seg langt unna.

Holder i alle fall en knapp på nystekte vafler. Årets valg er spennende – det er store bevegelser i velgermassen, og i alle fall de unge har skjønt at det viktigste nå er å berge planeten og miljøet. Det gjenstår å se om de går og stemmer.

Årets nyttårsbetraktning

Det ser ut som det er flest reisebeskrivelser som har funnet veien til bloggen i år. Kan tyde på at jeg personlig har hatt et bra år, med gode reiseopplevelser som det mest minneverdige.

Starten på året var preget av #metoo – mektige menn falt som fluer både her og der, på grunn av sin oppførsel overfor kvinner. Det var vel langt på overtid, vi får håpe det skaper en varig endring, men man kan jo lure på om det er genetisk umulig for en del menn å forstå at kvinner er mennesker. Noen skjønte det jo for ganske lenge siden. Jesus snakket med og respekterte kvinner. Les Mozarts brev, han omtaler kvinner som mennesker, ikke som en underart hvis oppgave er å behage menn. For å ta et par av de mest kjente. Men selv verdensberømte mannlige forfattere evner ikke å beskrive kvinner som annet enn objekter – les Goethe for eksempel.  Hvordan man blir sett på og behandlet som kvinne har endret seg – og for all del bedret seg – i de årene jeg har levd, men det er langt igjen. Og menn er blinde for dette, stort sett. Les denne.   

I februar blogga jeg litt mat – årets organistgilde gikk av stabelen. Det neste er under planlegging. Jeg må teste ut noen planlagte retter….

I mars blogga jeg ingenting, men i april, dro vi på årets interrailtur. Den var stort sett meget vellykket og sterkt preget av opera. Interrail 2019 er bestilt i dag, og starter med fly til Edinburgh. Vi drar i vesterled i 2019 og tips til steder å besøke mottas med takk. Har vært mange ganger i London, og også på EN biltur rundt i England, men det er mye usett.

Året har også vært preget av mye håndarbeid. Først og fremst knipling, men jeg har også sydd en bunad. 

Den ble akkurat såvidt ferdig før vi dro av gårde på interrail, men ble brukt på 17. mai. Antar Johanne er neste 🙂 Har også litt skjortereparasjon og størrelsesjustering på årets bestillingsbok.

I juni blogga jeg heller ingenting, men i juli dro jeg på kniplekurs i Danmark. Det var en åpenbaring på flere måter. Litt trøbbel med billading, men hotellet var noe helt for seg selv og Karen Trend Nissen var en utrolig dyktig og koselig dame. HUn har heldigvis sagt ja til å holde enda et kurs for nordmenn, så jeg er tilbake til sommeren.

I august blogga jeg om Sandberg. For en dust, og for noen enda mer dustete medieoppslag de fortsatt kommer med. Jeg spådde at forholdet er over før året er omme, det har så langt ikke skjedd. Kanskje har stuntene generert nok klikk? Men gamle menn og unge damer har nå gjerne hver sin agenda.

I september dro jeg til Tyrkia med to døtre og hadde en skikkelig lat og avslappende ferie. 

Turandot i den gamle, romerske ruinen var et høydepunkt.

I oktober blogga jeg ingenting, og i november bare Ringsakeroperaen. 

I desember var jeg på juletur til Praha med to av mine døtre.

Har du ikke vært i Praha, bør du revurdere dine prioriteringer 😀 Dette er en desidert yndlingsby, har vært der nå 16 ganger.

På slutten av året døde mange av våre eldste familiemedlemmer. Min fars samboer døde i slutten av november, min tante Unni og min onkel Walter døde begge i desember. Det har satt litt preg på jula, men det er livets gang. Jeg er veldig glad for å ha samlet familien hos meg i jula. Mye planlegging og matlaging, men koselig og verdifullt. Bestemors kalkunmiddag, i år tilberedt av Åsne og Kjersti, gled ned på høykant som vanlig.

Jeg kjenner stadig mer på hvor mye jeg har å være takknemlig for. Jeg er nå over seksti år gammel, og har i alle disse årene ikke noen gang kjent på nød, sult eller krig. Jeg har opplevd at mine barn har vokst opp og blitt “gangns menneske” – som vel er formålet for skolen. Jeg er usigelig stolt over alle fire. Jeg har jo kjent på urettferdighet og forskjellsbehandling som kvinne, men har likevel følt at verden går i riktig retning i så måte — selv om det tar tid. Verden står foran nye utfordringer i dag, klimaproblemet er det viktigste – om jorda i det hele tatt skal overleve – befolkningsveksten må bremses, og det må bli flere levelige land, hvor folk ikke tvinges på flukt på grunn av sine politiske standpunkter, hudfarge, religion, kjønn eller andre dumme ting. I vår globaliserte tid burde det snart være på tide å begripe at vi alle er mennesker, og det smarteste er å samarbeide.

 

Godt Nytt År!

 

 

 

 

Interrail for voksne – tips og erfaringer

Jeg skrev dette blogginnlegget for to og et halvt år siden, og står ved det meste av det jeg skrev da, men noe har vi lært.

Pakking: Så lite som mulig, du må slepe på det og bære det opp og ned trapper – selv om du har koffert med hjul. Tenk over hva du skal gjøre på turen. For meg vil det si komfortable reiseantrekk og 1-2 pene kjoler til opera og konsertbesøk. Jeg har en koffert med klær og sånn, en ryggsekk med det jeg trenger på toget (pc, Kindle, mobil, powerbank og håndarbeid – samt pass, penger og pilletter i lommen innerst mot ryggen. I tillegg en ekstra, liten veske i kofferten med plass til visakort og mobil – til bruk når man skal i operaen og sånn. Du sleper ikke på en ryggsekk der, får nok ikke lov en gang, i disse tider…  “Reisevask” på tube, kjøpt på Europris, til rask håndvask av undertøy, sokker og sånn. Funker kjempebra.

Planlegging: Er lurt. Hvor mye, er antagelig et spørsmål om temperament og innstilling. Dette er vår tredje interrail i voksen alder. Første gangen hadde vi planlagt alle overnattinger på forhånd. Det gir forutsigbarhet både i forhold til utgifter og reiserute. Særlig om man reiser i høysesongen, er det nok lurt å bestille i god tid, da det kan bli både dyrt og fullt om man er seint ute. Denne gangen valgte vi begynnelsen av mai. Vi hadde bestilt operabilletter i 3 byer – mao, vi må sove der, så overnatting ble også bestilt. Etter flere døgn med oppbrudd hver dag, tenkte vi en hvil, og noen dager på ett sted var bra, – vi bestilte tre døgn i Wien. Det ble fire – og det stedet vi hadde bestilt var så grusomt at vi flytta etter en dag. Tapte jo noen penger på det, men det var det verd.

Man kan bestille det meste på nett i våre dager. Billetter til opera, og sikkert også de fleste andre evenementer – kan man skrive ut selv hjemme (eller få hjelp til det på hotellet). Bestilling av overnattingssteder gjør man jo også stort sett på nett. Jeg har god erfaring med Airbnb, men vi har ikke gått for det denne gangen. Har (nesten) konsekvent brukt hotels.com, som er en app med kombinert bestillingsfunksjon, omtaler fra reisende og hotellets omtale av seg selv. For hver 10. natt får man en bonusovernatting. Prismessig sett lønner det seg ofte å bestille direkte fra hotellet hvis man skal være en stund et sted, men med en slik omflakkende tilværelse synes jeg det er bedre å bruke denne appen. Omtaler på nett er jo også et kapittel for seg. “Smartments” i Wien – som vi flyktet fra – er et ganske nytt sted med få omtaler, de fleste overstrømmende. Jeg har skrevet min hjertens mening om stedet for å gi et mer realistisk inntrykk. Det kommer jo jevnlig fram beskyldninger om at etablissementer anmelder seg selv på slike plasser, men etter min mening er det likevel nyttig å bruke Tripadvisor og andre slike hjelpemidler, man må bare se opp for steder med veldig få anmeldelser, og ikke minst lese med litt kritisk sans. Det er jo noen som gir hotellet dårlig omtale pga dårlig vær eller plagsomme medreisende også, og man må være obs på at svindelforsøk forekommer. Men det fins fortsatt mange folk som skriver gode og detaljerte omtaler av hoteller, restauranter og annet, noe som er til stor nytte for andre reisende.

Bortsett fra dette ene stedet, har vi funnet svært gode steder å sove fra den ene dagen til den neste denne gangen, jeg skriver dette i 7. etasje i København, i en lekker leilighet med balkong på begge sider, hvor vi har nytt frokosten med utsikt til barnehagen i nabobygget og byens tak. Et steinkast fra Rådhusplassen har vi stue, kjøkken bad og soverom. En fin avslutning.

Det er viktig å tenke over at man trenger å hvile seg litt og ha noen rolige dager innimellom. Det fins alle typer interrail-pass, med få eller mange reisedager. Jeg er i alle fall for gammel til å dra til et nytt sted hver dag – man får jo ikke sett allverden av hvert sted heller hvis man bare bruker en halv dag der. På den annen side ser man jo en god del fra togvinduet også. Det er en fin måte å reise på.

Stort sett. Vi har opplevd stappfulle tog, og måtte stå, til tross for billett på første klasse. Vi har oppdaget at det er dumt å ta ICE-tog i Frankrike. PLassbillett er påbudt – og svinedyrt- selv om du bare skal et kort stykke. Ellers koster ikke plassbilletter allverden, så det kan være lurt. Tyske tog topper listen komfort, ingen tvil om det. Vi fløy til Berlin denne gangen. Hadde sikkert vært like greit å ta båten til Kiel og toget til Berlin.

Interrail er stas, men gjør leksene på forhånd. Dette er jo en type ferie hvor du gjerne vil oppleve ting – så les om stedene du vil besøke før du drar og finn ut hva du vil gjøre der. Det er koselig reiseforberedelse som skaper forventning, og du bruker ikke bort tiden på logistikk underveis. Utenfor sesongen går det likevel stort sett greit å bestille overnatting underveis – og litt surfing er jo greit på toget. Men vær obs på at slett ikke alle tog har wifi. Jeg har brukt en god del penger på mobildata denne ferien, selv om det nå er blitt langt billigere innen EU enn det var før, trengte jeg ekstra datapakke. Bruker jo mobilen hele tiden, til å finne veien, sjekke alt mulig og bestille ting. Skjønner ikke hvordan vi klarte oss i 1978 (hehehe), men vi gjorde jo det – helt fint.

20180509_1046166920603341556590014.jpg

Kniple kan man også gjøre på toget.

Metoo? Heldigvis stort sett ikke

Jeg har stort sett hevdet at jeg aldri har vært utsatt for seksuell trakassering, men i ettertankens lys ser jeg at det ikke er helt riktig. Min mest leste bloggpost noensinne handlet om mobbing I ettertid har jeg tenkt mer på denne hendelsen som jeg beskrev i utgangspunktet her, og husker litt mer. Jeg var en av de første i klassa til å få pupper. En av de andre guttene i klassa hadde kommentert dette noen dager før – jeg ble flau og sa ikke noe. Da denne hendelsen skjedde, var det en annen som prøvde seg. Jeg ble nok en gang litt satt ut av slike kommentarer, men da han også prøvde å tafse på dem, ble jeg spontant rasende, og dro til ham så det suste.
Siden var det ingen som prøvde seg.
Men dette er jo bare en annen form for mobbing, er det ikke? Jeg kan behandle deg som dritt, fordi jeg tror jeg slipper unna med det. Hvis du drar til meg , finner jeg noen andre som ikke tør å gjøre det. Og det har folk – særlig menn – i maktposisjoner- sluppet unna med altfor lenge.
Nå har de fått et takras i hue, og det hjelper ikke at dinosaurer som Carl I. Hagen synes veldig synd på Giske fordi han nå må stå til rette for det som alle syntes var greit for femten år siden, men som nå har fått tilbakevirkende kraft i følge Carl I. Feil på begge punkter! Det var ikke greit for femten år siden HELLER, det var bare slik at fram til nå har slik framferd blitt feid under teppet, og ofrene har betalt prisen. De har ikke blitt trodd, de har ikke blitt gjenvalgt hvis de har prøvd å si fra – det er gutta boys som har makta.
Nå har det ENDELIG skjedd noe. Og takk og pris til alle menn som heller ikke syns dette er greit, og har skrevet mye fornuftig.
Poenget er – vi må alle bli flinkere til å SI FRA. Vi må være den kjipe dama eller mannen – som Sigrid Bonde Tusvik ikke torde å være, og den som ganske mange menn som har skrevet på nett også ønsket de var. Den som har mot til å dra til – eller heller si fra til, det er for all del ikke greit å dra til folk, men jeg håper man kan unnskyldes som trettenåring – den det gjelder- gjør det. Er du tillitsvalgt, voksen, eller i en maktposisjon overfor tenåringer – SI FRA så det merkes, til den som prøver å utnytte yngre partifeller eller andre organisasjonsmedlemmer, for dette er ikke bare et politisk problem – seksuelt eller på andre måter. Og – det burde ikke en gang være nødvendig å si: Ikke gjør det selv. Herregud….

Dette handler ikke om rettsvern.

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/m61PmO/Stortingsrepresentant-fra-Trondelag-mener-pedofile-har-bedre-rettsvern-enn-Trond-Giske-har-hatt

Men dette handler da ikke om rettsvern? Giske er såvidt jeg vet ikke tiltalt for noe så langt. Det handler om tillit til en politiker i en svært framtredende posisjon. Det er ikke greit å bli utsatt for et slikt mediekjør, men så langt synes jeg media har vært ansvarlige, og både støtte og fordømmelse har kommet til orde. Trond Giske har helt åpenbart oppført seg på en måte som en framstående politiker absolutt ikke bør. Det har han innrømmet selv. Det er på tide at dette kommer fram i offentligheten og blir diskutert. Trond Giske har tatt konsekvensen og trukket seg, og vi får håpe han får fred nå, han har sikkert ikke vært verre enn mange andre i mange partier. Retningslinjer trengs – på samme måte som det fins i arbeidslivet. Som en skrev – ungdom engasjerer seg i politikk for å forandre verden, ikke for å ligge med tilårskomne partikolleger. Folk med makt har hatt lett spill her. Noen unge jenter (og gutter) blir helt sikkert smigret om statsråden legger an på dem og synes det er kjempestas. Noen (mange?!) synes det er kleint at en dobbelt så gammel fyr prøver å få dem til sengs, men kan synes det er vanskelig å si nei til folk med “nasjonal status”. Ansvaret her ligger hos den (mest) voksne. Det er ikke sånn politikken skal fungere. Desto bedre at #metoo har satt dette på dagsordenen. Jeg begynner å tro at dette faktisk representerer nye tider og ny respekt for kvinner.

 

Dette fortjener utvilsomt en bloggpost.

“Feminism is the radical notion that women are people”

Så enkelt er det. Demokratiets svakhet er at folk som synes det er greit å tråkke på eller utnytte andre kan bli valgt (se bare på USA eller Tyskland i 1936) hvis folk er dumme nok, selv i et demokratisk system. Demokratiet bør få på plass retningslinjer i forhold til hvorvidt det er greit for folk i sentrale posisjoner å sjekke opp ungdommer på partimøter – eller på nachspiel. Det bør vel egentlig ikke være greit i det hele tatt. Politikk handler om andre ting enn sjekking. Hvordan man skal sikre seg mot flertall for hitlere eller trumpere er et annet spørsmål.

Årets nyttårsbetraktning

Et år med mange begivenheter – og forbausende lite blogging. Årets største begivenhet kom tidlig, lille Johanne ble født 6. februar. Alle mine barnebarn er så langt født den 6. i hver sin måned – fortsett sånn, jenter, greit å huske på 😀 Mannfolket og jeg fikk nyheten da vi kom hjem fra København, etter en tidlig ferietur med besøk i Dronningens by. Siden jeg hospiterte på radiologisk avdeling, skled jeg greit inn på barselavdelingen da nurket skulle hjem også. Noen fordeler og hvite klær skal man ha. Og jeg har lært litt om ultralyd i år, takk til alle snille folk  på den avdelingen. Jeg kommer plutselig tilbake 😀

Mannfolkets tredje organistgilde gikk også av stabelen i februar.  Hummersuppen slo ekstra godt an, men ingen gjorde skam på resten av menyen heller. Neste gilde er allerede planlagt i februar. Jeg planlegger en liten overraskelse av ikke kulinarisk art, hehe.

Vi fikk gavekort i operaen av jentene i fjor og 😀 og var også på La Cenerentola. En fin tur til Oslo.

I mars kjøpte jeg meg robotstøvsuger – en investering som kan anbefales. Har i alle fall aldri vært såpass støvfritt her…

I april blogga jeg ingen ting, men da Solveig og jeg var på brukt- og antikkmesse i Vikingskipet, startet kniplehistorien. Jeg har alltid tenkt at dette er noe jeg kunne tenke meg å lære – og i år har jeg gjort det. Det var jo egentlig litt av en historie.  Så jeg gjøv løs og kniplet dåpslue til Johanne, før jeg egentlig visste hva jeg gjorde i det hele tatt. Her har hun akkurat fått den av. Definitivt ett av årets beste øyeblikk:18740642_10155566531776833_3438691826365199117_n

Etter kniplekurset hadde Solveig og jeg fått blod på tann, og tok en pilegrimstur til Vadstena. Det hadde vi det aldeles kjempefint og bodde som grever. Noen tid senere bodde vi ørlite mindre fasjonabelt, men i verdens beste soppskog, og var med på knipletreff på Eda. Definitivt et år i kniplingens tegn. Mange hyggelige møter i cavakniplefrueforeningen også. Mangelen på sommerferie i år ble gjort opp for på høsten, først en uke i total latskap og avslapning i Tyrkia i oktober – aldeles vidunderlig, dernest årets juletur til Praha med to døtre. Vi hadde det kjempefint som alltid, spilte spill, shoppa, drakk øl og shoppa litt mer – og noen kniplinger fikk jeg også sett. Jeg pleier å si at julemarkedet i Praha er oppskrytt – men styr unna turistplassene, gå i kjelleren på Betlemska. Der er de ordentlige greiene.

Jula har forløpt roligere enn vanlig for mitt vedkommende. Det store familieselskapet første juledag orka jeg ikke – alt for kort forberedelsestid. Så det ble julemiddag og førstejuledagsmat for de nærmeste. Alle døtrene har vært hjemom i kortere eller lengre tid, alle barnebarna har vi sett – og alle er friske ved inngangen til et nytt år. Stort mer kan man ikke forlange.

Og hva er planene for neste år? Interrail i mai er allerede bestilt. Tidlig ferie planlegges. Jeg kommer til å fortsette å kniple – og melde meg inn i husflidslaget. Der blir det kniplekurs til våren. Jeg var så lettsindig at jeg ga en kniplet duk til Ringsaker kirke – til bruk i sakristiet. Der er det jo bare prester, tekstlesere og kirketjenere som setter sine bein – så jeg tenkte det var ikke så farlig om det var en elevøvelse. Ganske mørkt inni der også. Men nå har de bedt meg kniple duk til hovedalteret – så jeg må jo i det minste legge noen planer. Tenker det må bli en tredelt duk – så de enkleste kniplingene bør jeg klare å begynne på i år. Så får vi se etter hvert. Jeg er også nå den lykkelige eier av fem knipleputer – takk til Anna, Gunda og Trond 🙂

I følge min 87 år gamle far, har jeg skaffet med en skikkelig pensjonisthobby.

Godt nytt år til venner og kjente i fjern og nær.

 

Om å google diagnoser

Jeg blogger, som jeg har skrevet før, svært sjelden pasienthistorier. Mine listepasienter skal slippe å være engstelige for å havne på internett. Fra legevakta er terskelen lavere, dit sogner det over 60 000 personer pluss tilreisende, så gjenkjenningspotensialet blir lite. Så da hender det jeg gjør det, i anonymisert form, naturligvis.

Det blir stadig vanligere at folk som kommer til legen har googlet symptomene sine på forhånd, og kommer til legen med diagnosen klar. Det kan være til hjelp, eller det kan føre til ekstra jobb med å berolige fullstendig grunnløse bekymringer.

Og det hender jo vi søker på nettet selv. Helsevesenet har egne digitale oppslagsverk som er svært nyttige, det er stadige framskritt i faget, og ikke lett for en stakkars allmennlege å holde seg oppdatert på alle felt til enhver tid.

Det hender sågar vi må ty til google.
For en tid siden hadde jeg en pasient på legevakta med et utslett og diverse andre symptomer, som h*n hadde pådratt seg i utlandet. Nå har jeg hatt tropemedisinsk termin i regi av London School of Hygiene and Tropical Medicine, som regnes blant verdens fremste – så det er mulig jeg burde visst hva dette var – men det er tross alt over 30 år siden, og jeg hadde aldri sett noe lignende, så jeg må tilstå at jeg var ganske blank.
Jeg sendte pasienten ut for å ta noen prøver, og tydde til Google. Og EUREKA! Jeg fant en artikkel fra et medisinsk tidsskrift fra det landet pasienten hadde besøkt, komplett med bilde av utslettet (som kunne vært tatt av min pasient), så jeg var ganske sikker på at jeg hadde fasiten. Fra en troverdig kilde.
Men jeg har aldri basert pasientbehandlingen på google, og tenkte ikke å begynne med det da heller, så jeg ringte vakthavende på medisinsk avdeling og spurte om han hadde noe rede på tropesykdommer. Jeg beskrev pasientens historie og symptomer. Han måtte tilstå å være like blank som meg. Men jeg sitter her med Ivar Jo Hagen, du kan få snakke med ham, sa han. Ivar Jo er overlege på infeksjonsavdelingen på Lillehammer, og er nok den på innlandet som vet mest om tropesykdommer. Skikkelig flaks, med andre ord. Han er også en faglig entusiast, så etter å ha hørt på meg, dura han ned på legevakta med LIS-legen og turnuslegen på slep.
Diagnosen ble bekreftet av noen som vet hva de snakker om, pasienten gikk fornøyd hjem med rett behandling og ble forhåpentligvis frisk, og flere av oss lærte noe nytt den dagen.

Det er ikke noe galt i å google, men sjekk kildene. Det er UTROLIG mange kvakksalvere som skriver på internett i vidløftige og tilsynelatende troverdige vendinger. Hvis de prøver å selge deg noe på den siden du har funnet, let videre. Hvis ikke, vær fortsatt YTTERST skeptisk.
Er du virkelig bekymret, snakk med fastlegen, og fortell hva du er bekymret for og hva du eventuelt har googla. Søkemotorer er nå engang ikke innrettet etter å rangere ting etter troverdighet og vitenskapelighet – men etter popularitet. Tørre fakta og forskning scorer sjelden høyest på dette.