Bruk og kast, eller gjenbruk og reparasjon?

Man burde kanskje være forsiktig med å legge ut sine dumheter på nett, men det kan hende den beste (og nå har det gjort det, som en av mine tidligere medarbeidere pleide å si, høhø).

For fire år siden kjøpte jeg meg en MacBook. Det var en ny modell, mindre enn tidligere utgaver, men rask og effektiv. Topp score i alle tester. Den kostet tre ganger så mye som noen bærbar datamaskin jeg har hatt (med unntak av den aller første, som kostet over 20 000 på slutten av åttitallet)

Men jeg har ansett det for et godt kjøp. Den er så lett og liten at den går ned i håndvesken, ikke noe problem å ta med overalt. Funker like godt etter fire år, ingen tiltakende treghet som de fleste Microsoft-maskiner er belemret med.

Helt til en natt jeg lå ute i hengekøya i sommer. Ca klokka 03 begynte det å høljregne, så jeg bråvåknet, trev dyna og styrtet inn i huset, uten å tenke på at Macen og mobiltelefonen lå ute på terrassebordet – i regnet.

Neste morgen var mobilen heldigvis like god, men Macen var død. Tok den med til Eplehuset på Gjøvik, hvor de fortalte meg at det kom til å koste så mye å reparere den at jeg like gjerne kunne kjøpe ny. Det måtte jeg tenke litt på – dette var en dyr investering. Men dess mer jeg tenkte, dess mer grinete ble jeg. Hva var dette for slags politikk? Det hadde ikke skjedd noe verre med maskinen enn at den var blitt våt. Noe som antakelig har forårsaket en overledning et sted. Mulig en ødelagt komponent – men den måtte da kunne byttes ut – uten at det skulle være nødvendig å kassere hele maskinen?

Google er din venn (og overvåker), jeg fant ihospital som påtar seg å kurere denslags. Det var for all del ikke gratis, men langt billigere enn ny maskin – og ikke minst: langt mer miljøvennlig. Takk til dem. Og kjerringa får holde elektronikken innendørs heretter.

Støv og sånn

Her i huset har vi katt og hund, ingen har husarbeid og støvsuging som kjær hobby – en av oss gjør det motstrebende en gang i uka eller to. Nå har dingsedama begått et nytt impulskjøp, etter lesing av test av robotstøvsugere. Disse fins i ymse prisklasser – og er litt forskjellige i hvordan de fungerer. Noen vaser rundt til de støter mot noe og endrer deretter retning, andre navigerer med kamera – min (Neato Botvac Connected) tar et overblikk over rommet med laser før start – for å se om vi har flytta på noe siden sist. Så langt er jeg ganske imponert. Den er i alle fall minst like nøye med å støvsuge som meg. Den gir beskjed om den har kjørt seg fast, eller om filteret er tett eller støvbeholderen full – sender sms. Du trenger ikke være hjemme når den holder på, du kan programmere den til å starte til bestemte tider og på bestemte dager, da kjører den programmet sitt og går tilbake til laderen når den er ferdig. Men om den står fast, filteret er tett eller sensorene er gjengrodd av støv, får du selvsagt ikke gjort noe med det om du ikke er hjemme.

Den kjører seg ikke ofte fast. Fjern løse ladekabler og la ikke noe tøy ligge på golvet – ellers navigerer den elegant rundt alle hindringer. Den er ikke helt stø på dørstokker, i alle fall ikke mine gamle og til dels ganske høye. Den klarer noen av dem noen ganger men ikke alle eller alltid. Men mesteparten av mitt daglige boareal er åpent, så det er ikke et problem. Jeg bærer den inn på storstua når det trengs – eller inn på soverommene når det skal støvsuges der. I det daglige støvsuger den der vi og katta og bikkja oppholder seg – og det er ganske utrolig hvor mye støv den plukker opp.

Den sender kart over hva den har gjort når den er ferdig:

støv

Det ser jo definitivt ut som den dekker det meste av arealet. Kan anbefale denne dingsen. Kosta flesk – litt under 6000 kr, men billigere enn vaskehjelp? Jeg var også veldig spent på hvordan katta og spesielt bikkja ville reagere. Idefix gikk fra konseptene og prøvde å jage den ut i ca 15 sekunder, men innså nederlaget kjapt og hoppa opp på sofaen til den var ferdig med levenet 😀

 

 

Nettbrett

For vel et år siden kjøpte jeg et nettbrett av denne typen, NVIDIA shield tablet.
For et par måneder siden klarte jeg å få en sprekk i skjermen på den, til tross for innkjøpt skjermbeskyttelse. Brettet funka like bra, så jeg har drøyd med å undersøke hva en ny skjerm ville koste.
Og bra var det. For noen uker siden fikk jeg en epost med tittelen “Viktig melding” – fra komplett.no, hvor jeg hadde kjøpt brettet. Der stod det at en del av brettene som var solgt i den perioden jeg kjøpte mitt hadde et brannfarlig batteri, og ble derfor tilbakekalt og erstattet av produsenten.
Jeg fulgte den beskrevne prosedyren for å oppdatere brettets operativsystem og sjekke batteriet, som viste seg å være av den brannfarlige typen. Når man så trykket på batteribenevnelsen kom det opp et skjema for utfylling av navn og adresse etc. som skulle sendes inn for å få nytt brett. Da jeg sendte dette, kom en melding om at brettet mitt ikke var omfattet av returordningen. Ingen forklaring. Jeg kontaktet komplett, som forsikret meg om at dette ikke var scam og identitetstyveri, og rådet meg til å kontakte NVIDIA. Det har jeg gjort, og etter en rekke mailer med to forskjellige supportkontorer hos NVIDIA (noe som førte til litt forvirring), kom det en blid dame på døra med nytt brett til meg i dag tidlig.
Komplett skal også ha ros for god oppfølging og tilbud om å sende brettet inn til dem.
Alt i alt har jeg jo egentlig hatt kjempeflaks med dette. Huset mitt har ikke brent ned pga batteriet, jeg har ikke kastet bort penger på å reparere det gamle brettet, jeg har nå flunkende nytt brett uten sprekk i skjermen.
Takk for det! Ikke minst veldig kjekt å ha med på tur – som jeg snart skal.
Og grunnen til at det ikke fungerte med det automatiske returskjemaet var at Norge ikke var lagt inn i listen over land hvor det brannfarlige brettet var solgt, nå er det utbedret. Så hvis flere enn meg har kjøpt slike brett – nå skal det gå greit.

Ny datamaskin, fortjener litt bedre omtale.

Jeg har i flere år holdt meg med en bærbar pc i tillegg til den store, stasjonære med diger skjerm som det meste gjøres på av både arbeid og fornøyelser. Har hatt flere utgaver av ASUS eee, de små ultrabærbare. Har vært godt fornøyd med disse, selv om de krever tålmodighet, ting går ikke fort. Men noe må man ofre for bærbarheten? Og så billig, da…

Så jeg kjøpte meg for en stund siden, i god tro, en litt større ASUS, men er aldri blitt fortrolig med den. Likte ikke at Windows la om til berøringsskjerm, skjermen ustanselig full av fingeravtrykk er jo bare forbokstaven. Og treigt gikk det fortsatt. Uforståelige krasj som var vanskelige å få løst opp…

Så nå har jeg slått på meg en skikkelig skrukk

Aldri hatt Mac før, og var litt skeptisk. Det virker jo som om folk har et nærmest religiøst forhold til dette Mac versus PC-spørsmålet. Så uansett hvem man spør, får man fort svaret at det de bruker er helt topp, de som holder seg i den andre leiren er forrædere/idioter. Forskjellen i brukergrensesnittet/programvaren og utvalget er ikke så forskjellig at det er noe å bli religiøs over. Selv en gammel kjerring som meg har klart å venne seg til denne nye maskinen i løpet av noen kveldstimer. 

Det som virkelig er verd begeistring er hvor tynn og lett den er, og den fantastiske skjermen. Tastaturet er godt å skrive på (men lager en irriterende klikkelyd jeg godt kunne klart meg uten, går det an å skru den av?) og denne ScribeFire-appen virker jo bare suveren. Enda enklere å sette opp enn Windows Live writer, som jeg aldri fikk til å fungere med Windows 8. 

Lyden er heller ikke dårlig, så på flere episoder av The Tudors i går kveld. Og batteriet holder ennå…Ikke så lenge som på MacBook Air, men det skyldes naturligvis den forbedrede skjermen, som trekker mer strøm. Man kan ikke få alt heller. 

Jeg er også litt spent på hvor enkelt det blir å laste opp bilder, siden jeg jo har (og har tenkt å beholde) en Samsung-telefon, men jeg satser på at det går greit. Får gå ut og knipse noen av rosene mine seinere i dag. 

Og gleder meg virkelig til å ta denne maskinen med på tur. Den har utvilsomt eliminert behovet for nettbrett, den går fint ned i håndvesken og veier under 1 kg. Utrolige greier. Men billig var den ikke. 

På Eplehuset på Gjøvik hadde de en modell utstilt, men en lang liste med forhåndsbestillinger og ingen sikker leveringsdato. Elkjøp på Ullevål hadde flere utgaver inne, og snille mannfolket dro til Oslo og henta`n. Heldig jeg.

God service!

Tar fram et tidligere nyttårsforsett og minner meg selv om dette.

Jeg har i løpet av den siste tiden opplevd et par tilfeller av usedvanlig god service. La meg først berømme kundeservice hos flust.no. Det er der du samler opp trumfbonusen din, hvis du er i besittelse av et slikt kort. Da jeg fikk meg sous-vide, kjøpte jeg også en vakumeringsmaskin – fra flust. Dette er et snaut år siden, men her for et par uker siden sluttet den å virke. Jeg sendte en epost til kundestøtte og mente dette måtte være innenfor garantitiden. Ingen problem med det, jeg fikk valget mellom ny maskin eller bestilte noe annet. JEg spurte om det hadde vært mye klager på denne – det hadde det ikke – noe også tilbakemeldinger fra kunder kunne bekrefte. Bestilte ny, som ble sendt umiddelbart, med pakkesporing til meg. Men dagen etter leverte posten følgende feilmelding: Avvik i produksjonen. Etter tre dager med dette, sendte jeg en epost til posten.no og spurte hva dette skulle bety. Etter EN UKE fikk jeg svar. Sendingen var ødelagt under transport og returnert til avsender. Ny epost til flust.no – som prompte sendte meg en ny, som ankom etter et par dager uten postproblemer. Men den virka ikke! Da ga jeg opp, og kjøpte en på Obs. Som virker. Men på flust.no sin kundestøtte var de like blide, sendte meg frankert returskjema og refunderte pengene mine til flustkontoen. Det kaller jeg service. Det er jo ikke deres feil verken at posten ødela den første maskinen, eller at den andre var defekt i utgangspunktet.

Stjerne i boka også til komplett.no – hvor jeg bestilte nettbrett søndag formiddag. Mandag kl 10.40 tikket hentemeldingen inn på mobilen. Den var ikke levert av Posten.

Årets nyttårsbetraktning.

 

 

Da var også 2013 gått over i historien.

Hva skjedde i år? Kanskje først og fremst at vår yngste datter flyttet hjemmefra. Empty nest syndrome? Vi gjør jo vårt beste for å skjemme bort Idefix, men det er blitt litt rart her, det må man si. Etter så mange år med liv og røre…

Kjerstidrartilbergen

 

Heldigvis hadde vi alle fire hjemme til julemiddag og noen hektiske juledager – og ikke minst verdens aller søteste:

jonasoganna

jonasogannajonasoganna

 

Ellers brukte jeg mye tid i årets første måneder til å grave i slekta, og hadde mange interessante stunder med det, både foran pc’n og i diverse arkiver. Prosjektet pågår fortsatt, om enn noe sporadisk.

I februar hadde jeg min første opplevelse som innvalgt lagrettemedlem/meddommer, men led den tort å bli stemt ut første dag. Det er jeg egentlig glad for, det var en usedvanlig fæl sak, hvor tiltalte i stor utstrekning hadde sørget for bevisene selv ved å filme de forferdelige overgrepene. Glad jeg slapp å se de filmene.

I april tilbragte mannfolket og jeg en uke i Bratislava. Bruk arkivfunksjonen i bloggen om du vil lese reisebrevene. Bratislava er en særdeles sjarmerende by ved Donau, med masse historie å se og oppleve. En tur hit kan anbefales på det sterkeste, også om du tenker at du egentlig vil gå på opera i Wien og spise gulasj i Budapest – begge disse byene er godt innenfor dagsturdistanse, og prisnivået og sjarmen i Bratislava banker begge disse mondene storbyene ned i støvlene etter mine begreper. Vi bodde på Marroll’s Boutique Hotel, en plass som troner på en særdeles velfortjent førsteplass på Tripadvisor, og makan til hotell tror jeg ikke jeg har bodd på.

I mai blogga jeg lite, i juni gjorde jeg noen spede forsøk på å minne meg selv om at dette egentlig er en hageblogg.

I juli blogga jeg bare mat….

Og det fortsatte jeg med i august, da jeg skaffet meg Airfryer – og visstnok inspirerte flere andre til å gjøre det samme…

I september reiste jeg på en ukes ferie i Tyrkia, med mine to yngste døtre.  Det var en deilig tur – vi slappet av så det holdt. Jeg drar gjerne tilbake til Tyrkia, både i håp om å få se litt mer av landets kultur og historie, og har heller ikke noe i mot å besøke det fantastiske hotellet igjen, jeg var særdeles imponert over Turquoise Hotel Resort & Spa. Valgnatta fikk vi med oss på WiFi

I oktober tok matblogginga helt av, jeg blogga ALLE middager den måneden. Hensikten var å inspirere meg selv og andre til å planlegge innkjøp og bruk av rester, slik at minst mulig mat blir kastet, samtidig som kostholdet bør være rimelig variert. Dette kan være en utfordring for små husholdninger bestående av 1-2 mennesker, men i våre dager har vi jo fryser.

Men turen til Vikingskipet på brukt- og antikkmessen var usedvanlig utbytterik i år…

Da året gikk mot slutten, var det selvsagt juleforberedelser som gjaldt.   Kjersti og jeg hadde, i år som i fjor, en flott tur til Praha hvor vi gjorde unna en god del juleshopping. Fikk i tillegg med oss to operaer og en jazzkonsert. Vi kom ikke hjem før 19. desember, så sylte og lefse er kjøpevarer i heimen i år, selv om det er enkelt å lage selv.

Likevel tror jeg dette året har stått i matbloggingens tegn? Årets siste hendelse i så måte, er julegaven fra min kjære far.  Disse har like god kapasistet og nøyaktighet som de langt dyrere du får kjøpt i Norge, og denne kom trygt fra USA i god tid før jul. Så langt har jeg brukt den til å koke egg, lage biff og en torskemiddag. Det siste var så langt det mest vellykkede, men skal definitivt tilberede mer kjøtt på denne måten.

Julegaven fra mine snille døtre har jeg også satt stor pris på og allerede brukt flittig.

Alt i alt må jeg bare si at vi har hatt et velsignet år. Alle i min nærmeste familie er friske og har ikke opplevd store katastrofer i år.  Måtte dette vedvare i 2014. Vi lever i en privilegert avkrok av verden, og bør passe på å ikke glemme det.

Kjøkkendingsepost

image

 

Dette ble en aldeles uovertruffen fiskemiddag etter alt juleflesket. På butikken var det smått stell med ferske saker, både av fisk og grønnsaker i romjula, men jeg fant en fersk torskeloin, og gikk for frosne grønnsaker – egen blanding som passer godt til fisk.

Og så brukte jeg alle dingsene mine. Julerestepotetene ble til potetmos ved hjelp av min kjære Bamix. Vær forsiktig, moser du for mye, blir det klister. Det gjør ingen ting om det er klumper i den. Grønnsakene ble ristet i en bolle med ørlite olje og tilberedt i airfryeren, og torsken ble behørig krydret og vakumert, og lagt 30 minutter på 48 grader i sous-vide. Over det hele helte jeg min egen variant av soyanøttesmøret til Heia Mat.   Du slette tid, så godt det var. Herved blogga.

Ny mobil…

Den forrige er to år gammel. Holder fortsatt koken, men er blitt litt snål i lyden, muligens etter å ha blitt sluppet i golvet x antall ganger. Likevel, den virka fortsatt, så det satt et stykke inne å kjøpe ny. Men som jeg skrev sist, mobiltelefoner er ikke lenger bare til å snakke i. På disse to årene har jeg vent meg til at mobilen hjelper meg med alt jeg måtte stå fast på. Alt.

Men fortsatt liker jeg at den har et godt kamera. Her er noen knipsebilder fra kveldstur med bisken.

image

image

image

image

image

Test av panoramafunksjon. Funka ganske bra? Dette er en hel haug med bilder som telefonen automatisk har limt sammen…

image

for sånn som dette ser det ut om man tar ett bilde…

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Alle disse er tatt på autofokus i dårlig vær. Idefix er jo fotogen. Mer test følger.

Det er ikke noen revolusjonerende forskjell på min forrige telefon og denne. Denne har bedre skjerm, bedre lyd og bedre kamera. Pluss en del smarte funksjoner som kanskje mest er gimmicks? Er imidlertid ganske imponert over oversetterfunksjonen. Den kan jo virkelig komme til nytte om man skulle stå fast i utlandet. Har foreløpig kun testet enkle fraser – muntlig og skriftlig – men den har ingen problemer med å oversette min engelsk til spansk, tysk, fransk, italiensk eller portugisisk. Det er mer enn jeg klarer. Jeg brukte et par timer og hjelp av yngste englebarn til å få telefonen til å slutte å snakke kinesisk til meg også. Det var en lettelse.

Kaffe…

Var innom diverse elektrobutikker i dag (både på nett og i egen person), og ser at de nå har hylle på hylle med mer eller mindre fancy kaffemaskiner til opptil svært mange tusen kroner. Hva er det som går av folk? Her har vi gått fra misjonskjela til moccamaster – og hva nå? Fancy maskiner med egne “kaffeputer” (dyre, selvsagt…) eller enda mer fancy (og dyrere enda…) maskiner hvor man bare fyller på kaffebønner og vann. De lager kaffe, og et helsikes leven.

Her i huset bruker vi presskanne og er fornøyd med det.

Og verdens aller beste kaffe lages i henhold til ekspertene med rimelig utstyr som ser ut som det er noe som ammehjelpen holder seg med.

Krise…

Selvsagt måtte strømforsyningen til min lille laptop krepere akkurat i natt. Den universaladapteren de hadde i elektronikkbutikken på flyplassen kosta for det første 800 kr, og for det andre passa den ikke. Jeg var nesten glad for det, desperate kjerringer gjør mye rart. Siden vi uansett har shopping på.agendaen, kan jeg jo håpe å finne en i Praha. Hvis ikke, blir det enten dårlig med.blogging – eller så blir jeg en kløpper til å skrive på telefonen. Takk og pris for smarttelefoner.