Bruk og kast, eller gjenbruk og reparasjon?

Man burde kanskje være forsiktig med å legge ut sine dumheter på nett, men det kan hende den beste (og nå har det gjort det, som en av mine tidligere medarbeidere pleide å si, høhø).

For fire år siden kjøpte jeg meg en MacBook. Det var en ny modell, mindre enn tidligere utgaver, men rask og effektiv. Topp score i alle tester. Den kostet tre ganger så mye som noen bærbar datamaskin jeg har hatt (med unntak av den aller første, som kostet over 20 000 på slutten av åttitallet)

Men jeg har ansett det for et godt kjøp. Den er så lett og liten at den går ned i håndvesken, ikke noe problem å ta med overalt. Funker like godt etter fire år, ingen tiltakende treghet som de fleste Microsoft-maskiner er belemret med.

Helt til en natt jeg lå ute i hengekøya i sommer. Ca klokka 03 begynte det å høljregne, så jeg bråvåknet, trev dyna og styrtet inn i huset, uten å tenke på at Macen og mobiltelefonen lå ute på terrassebordet – i regnet.

Neste morgen var mobilen heldigvis like god, men Macen var død. Tok den med til Eplehuset på Gjøvik, hvor de fortalte meg at det kom til å koste så mye å reparere den at jeg like gjerne kunne kjøpe ny. Det måtte jeg tenke litt på – dette var en dyr investering. Men dess mer jeg tenkte, dess mer grinete ble jeg. Hva var dette for slags politikk? Det hadde ikke skjedd noe verre med maskinen enn at den var blitt våt. Noe som antakelig har forårsaket en overledning et sted. Mulig en ødelagt komponent – men den måtte da kunne byttes ut – uten at det skulle være nødvendig å kassere hele maskinen?

Google er din venn (og overvåker), jeg fant ihospital som påtar seg å kurere denslags. Det var for all del ikke gratis, men langt billigere enn ny maskin – og ikke minst: langt mer miljøvennlig. Takk til dem. Og kjerringa får holde elektronikken innendørs heretter.

Inverness – York – Coventry

Har hatt litt dataproblemer, men vi lever i beste velgående. Fra Wick tok vi somletoget tilbake til Inverness. Vi var der bare over natta, nok til å konstatere at Inverness er en hyggelig by vi gjerne skulle tilbrakt mer tid i. Men det ble ikke denne gangen. Vi tok et tidlig tog for å komme til York i tide til å høre Evensong i katedralen.

Koret i York Minster

Deretter ble det bare en rusletur i byen, før vi tok en tidlig kveld på Minster Hub – et snodig, men hyggelig pensjonat. Neste dag opprant med nydelig vær. Vi hadde tenkt å gå på speidergudstjeneste, men slapp ikke inn – det var kun for inviterte. Men vi så paraden og kunne jo bare angre oss for at vi ikke stod opp tidlig nok til å rekke Matins. Vi gikk på Evil Eye Gin Shop i stedet.

Whisky sour til mannfolket Right Posh til meg. Følte meg snobbete 😀 Deretter gikk vi en tur på bymuren. Den er bevart og restaurert, så man kan gå 2-3 km rundt hele gamlebyen på denne. Det var det første vertinnen – som snakket både på inn- og utpust anbefalte, og det var en fin tur. Ellers var det mye annet å se og gjøre i York, man får jo ikke med seg alt på en slik omflakkende tur som dette. Til gjengjeld får man se mange steder, og kan merke seg hvilke man vil tilbake til.

Change ringing at York Minster

Så dro vi videre til Coventry, hvor vi bodde 2 netter på Ibis Coventry Center. Ibis-hotellene har vi god erfaring med, og også her var det rent og hyggelig. Målet for oppholdet var først og fremst katedralen, siden vi har vært flere ganger i Frauenkirche i Dresden.   

Vi besøkte både ruinen og den nye katedralen, som i sannhet var imponerende, og fikk også med oss en liten orgelkonsert.

Det sies at redningsarbeiderne måtte forhindres fra å rive tårnet – som stod igjen etter bombingen – de var ikke klar over at tårnet hadde vært skjevt i 100 år, – så det er ikke bare Pisa – og det står der fremdeles. Det lille orgelet er en gave fra Norge.

Nå er vi på vei til Dublin. For første gang har Interrail-appen lurt meg. Vi skulle ha byttet tog i Crewe, og ikke i Warrington hvor vi nå sitter og tørker bort og venter på neste tog. Etter noen minutters stress og panikk har vi fått byttet fergebilletter, så vi kommer til Dublin seinere enn planlagt, men vi kommer dit – forhåpentlig.

Edinburgh

En fin dag, men starten var best. Vi begynte med en rusletur i byen for å finne et sted å spise frokost. En fin tur, en grei frokost – og deretter bega vi oss til St Giles for påskegudstjeneste. Det var en fantastisk opplevelse. En vakker og særpreget kirke, strålende musikk. Det lokale domkor (26 sangere) framførte mye flott musikk, blant annet Te Deum av Benjamin Britten. Brasskvintett og dyktig organist. Noe litt spesielt var at en ung mann ble døpt – og deretter ble både han og hans forlovede konfirmert – de skal etter sigende gifte seg om noen uker. Må ha vært en spesiell stund for dem i en fullsatt kirke med så mye ekstra pynt og musikk. En perfekt start på en påskesøndag for oss også.

 

Deretter tok vi en busstur, en sånn hop on, hop off – noe som kan være lurt på et nytt sted, selv om vi i sin tid hadde en særdeles dårlig opplevelse i Leipzig. Her var det en meget dyktig guide (og jeg har sans for levende guider heller enn høretelefoner på ørten språk). En times tur gjennom de sentrale deler av byen. Vi hørte om historie, vi så dronningens residens (hvor hun er en uke hvert annet år), vi så parlamentet (som folk mener er dekorert med hårfønere, the politicians only blow hot air?), deler av gamlebyen, og Arthur´s seat. Vi har ikke tatt fotturen opp dit – kanskje en annen gang, sikkert en fin tur. Deretter lunsj – og en tur i parken.

Dagens siste gjøremål skal jeg forbigå i barmhjertig taushet (men har skrevet min hjertens mening på TripAdvisor). Vi ble anbefalt en tur i gammel bosetting som fortsatt finnes under nåværende by, og bestilte en tur med The Real Mary som averterte masser av historie og profesjonelle guider, vær obs på dårlig ventilasjon og ha gode sko. Jomen sa jeg smør, ikke ofte jeg har følt meg så snytt. Ikke fikk jeg guideboken jeg betalte for heller. Jaja, jeg tok bilde av en fin solnedgang på veien hjem.

Pe(e)r, du lyver!

Sirkus Sandberg/Frp blir jo bare mer og mer utrolig. Hadde det ikke vært for at vi snakker om landets øverste myndighet og fremste representanter (med unntak av Kongen, Gud bevare ham…) hadde det jo bare vært til å le rått av.

Pe(e)rs  bortforklaringer og unnskyldninger for sin utrolig uansvarlige opptreden når stadig nye høyder. Siste utgave er at han ikke sa fra til statsministeren hvor han skulle fordi han var redd for lekkasjer. Hans nylig fraseparerte (og formodentlig forholdsvis sinte og bitre) kone, er nemlig statssekretær. Hvem var han redd hun skulle lekke til? Statsministeren? Pressen? Hahaha.

Og så poserer han i media med den nye dama og hevder de står til Dovre faller. Ikke rart de har startet evakuering på Dovre…  Det kan også synes som en noe lettsindig påstand fra en mann som allerede har to havarerte ekteskap og gudene må vite hvor mange mer uoffisielle forhold bak seg?

Det kan ikke være lett å være Erna for tiden, men jeg kan liksom ikke se for meg at noen statsråd i regjeringen Brundtland hadde fått lov til å ture fram på denne måten. I Frp har de fått beskjed om å la være å kritisere Sandberg, Keshvari fikk åpenbart munnkurv etter dette innlegget

Mina Ghabel Lunde skrev også en grundig tekst.   Jeg låner konklusjonen:

“Regimet ser nemlig ikke blidt på iranere som har migrert til Vesten som flyktninger. Det setter presteregimet i et dårlig lys at iranere flykter fra det. Kjæresten til fiskeriminister Per Sandberg gjorde ifølge seg selv ikke bare det, da hun søkte asyl i Norge. Bahareh Heidari Nasserabad (nå Letnes) flyktet også fra familien som ville gifte henne bort, noe som både er lovlig og anbefalt etter iransk lov.

Hun brøt altså iransk lov ved både å motsette seg ekteskapet og ved å forlate landet som ugift kvinne uten tillatelse fra far. Men da hun etter tre avslag og tvangsretur dukket opp i Iran i 2008, ville myndighetene ikke slippe henne inn på grunn av «manglende papirer».”

For det er jo mye som virker underlig med den nye kjæresten også. Hvordan kan en sekstenåring som har røket uklar med familien ha ressurser til å reise tre ganger til Norge? Hun er jo åpenbart gode busser med regimet og ambassaden, og poserer stolt med sitt iranske pass. Hvordan kan hun da i tillegg være norsk statsborger? Hun har åpenbart jobbet hardt og aktivt for å komme inn på fiskeriministeren, skyldes det bare hans trønderske sjarm? Jeg kan ikke annet enn tro at hun blir brukt av regimet i Iran, enten hun er klar over det selv eller ikke.

Det er bra PST skal se på saken, men jeg gremmes over at politikken har sunket til et slikt nivå.  Det må være lov å håpe at det kan føre til at Frp igjen blir et marginalt parti for bygdetullinger. De har sannelig vist at de setter de største tullingene til å styre og stelle – og det skremmer meg.

Lauffen am Neckar

20180508_1002374245038729300840058.jpg20180508_1115305880821795538412933.jpg20180508_1220098994966434618541370.jpg20180508_1023163497415519739275461.jpg20180508_1110518525279554423353627.jpg20180508_100443637661317608162089.jpg20180508_100900885882241266211446.jpgDette er et sted omtrent på størrelse med Brumunddal. Ligger i sørlige Tyskland ned mot grensen mot Frankrike, og her ligger orgelfabrikken Rensch. Så mannfolket har besøkt dem i dag, mens jeg har gått en lang tur i omgivelsene.
Har tatt en masse fine bilder, men dette hotellet ser ut som det antagelig gjorde på syttitallet, de skal visstnok ha trådløst nett, men det er – om ikke fra syttitallet, da eksisterte nok denslags ikke – så fra tidenes morgen. Man kan bare glemme å åpne bildefiler. Husker dere den tida da man kunne slå av bilder i nettleseren for å få sidene til å lastes inn fortere? Og da modemet ga fra seg morsomme pipelyder?
Hotellet er veldig koselig da, og det var en fin tur. Bilder kommer når jeg finner et nett som kan brukes. I morgen setter vi kursen for Frankrike og Strasbourg, er planen.

Noen fortredeligheter, but all is well that ends well…

Ble ikke blogga noe i går…

Vi hadde en fin togtur fra Praha til Wien. Det er en tur på ca 4 timer gjennom vakkert landskap, vi led ingen nød på første klasse,  nydelig lunsj fikk vi også på toget.

I Wien hadde vi bestilt en leilighet. Trodde vi. Tenkte det var greit med litt plass og kokemuligheter, siden vi tenker å bli her noen dager. Men sannelig ble vi lange i maska. SmartMents Business Wien Hauptbahnhof var en gedigen skuffelse. Det var riktignok en liten kjøkkenbenk og et kjøleskap der, men rommet var så trangt at du måtte gå ut for å skifte mening, det var en – 1 -stol der, intet skrivebord, et knøttlite bord og ingen skap. Kjekt. Ingen aircondition heller, så vi holdt jo på å strufne tur, det var en lummer natt med Donner und Blitz. Så vi kom oss derfra, til tross for at vi hadde betalt for flere netter. Nå har vi flyttet til Smart Apart Living. Se det var noe helt annet. Nå har jeg plass til å kniple 20180503_1601313338972327574505259.jpg

Ellers har vi tusla en tur i sentrum av byen, kikka litt i butikkene, spist italiensk lunsj – før vi dro tilbake for å flytte sakene våre til nytt bosted. Her er det fin soveplass, sittegruppe, skrivebord, separat kjøkken med spiseplass, separat bad og toalett og en balkong med spiseplass. Takke meg til. VI har bestilt en ekstra natt så vi kan få med oss Skapelsen som oppføres i Stephansdom på lørdag. Søndag planlegger vi å dra videre til Salzburg.

Vi droppa operaen her, billettene til barberen koster oppunder 2000 kr pr stk, det er for mye. Det kan bli nok opera også – med tre kvelder på rad.  20180503_1313252879547597150935956.jpg

På ferie skal man jo også slappe av og late seg litt. Nå har vi kommet til delen for improvisasjon, så vi får se hva som skjer. Vi bør fortrinnsvis rekke danskebåten 15. mai, ellers er det intet fastsatt.

Tippesjefer

Ikke at jeg kjenner noen – men HA har portrettert den påtroppende.

Det fikk Hege Bjørnsdatter Braaten til å bli harm.

Mens Carsten Bleness mener Braaten er på viddene og at det er helt rimelig å legge hovedvekten på tippesjefens klesdrakt og framtoning.

Braaten har ikke lykkes i å finne noe tilsettingsomtale av forgjengeren Almlid i HA  (menn i dress som kommer og går i toppstillinger er antagelig ikke alltid verd avisomtale, det er jo helt vanlig) – men det fins da en ganske solid omtale av hans avgang.

Legg merke til tonen, språkbruken, null omtale av utseende, strengt fokus på jobb og saklighet  – og ikke minst bruken av for- og etternavn. Åsne kontra Almlid? Og se på bildene?

Kjønnsdiskriminering? Nedsettende kvinnesyn? Langt i fra – dette er jo helt rimelig omtale. Hrrrmpf. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna – over at vi FORTSATT ikke er kommet lenger enn dette.

Nå også som vaskemaskinreparatør…

De fleste vaskemaskiner har en liten luke som kan åpnes for å fjerne ting som setter seg fast i pumpa. Småmynter, binders, hårspenner, bh-spiler, q-tips, kulepenner og alt annet rusk som folk ikke tømmer lommene sine for før de legger klærne sine på vask. På min er det deretter en plastsylinder som må skrus ut, og inni denne finnes rusket og rasket.

Nå har vaskemaskinen lekket en stund, og jeg har vært forsømmelig med å tømme denne mekanismen åpenbart. For plutselig stoppet hele maskinen og displayet blinket kryptiske feilmeldinger. Error er greit – men resten???

Og plastsylinderen var ikke til å rikke – lot seg ikke skru ut selv med så mye kraft jeg vågde å bruke for ikke å ødelegge den. Så da er gode råd dyre – bokstavelig talt. Reparatøren skal jo ha en tusenlapp bare for å forlate verkstedet, og vaskemaskiner er tunge og lite fraktbare.

Skrudde av bakdekselet på maskina, bare for å oppdage at den er åpen under, så den beste måten å få tilgang til pumpa og den fastsittende dingsen fra “andre siden” var å legge maskina på siden. Det er tungt, pass tærne.

Fra selve vaskesylinderen til pumpa går det en grov plastslange, festet med digre slangeklemmer. Heldigvis fant jeg rørtanga, for  når jeg beveget litt på denne slangen, skranglet det mistenkelig. Fikk den av med litt plunder og heft, samt banning og sverting (det var mørkt og abrakslig inni der. Jeg skal ikke bli vaskemaskinreparatør i mitt neste liv).

Ut raste en liten formue, og nå var det lettere å stikke fingrene inn i pumpa og dra ut 6 bortkomne bh-spiler. Ikke rart den satt fast. Og da gikk det greit å ta den ut fra utsiden også. Få slangene på plass igjen var enda mer plundrete enn å få dem av, men det gikk.

Det er lov å prøve seg – ikke bare kan du spare flere tusen, men du kan faktisk tjene 238 kr, pluss noen euro, tsjekkiske og danske småmynter 😀

Og nå virker den!

 

 

image

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11150324

Hva kommer dette av? Det kommer selvsagt av at det fortsatt er slik at far leser avisen, mens mor snakker med barna. Fortsatt er det slik at kvinner velger menn med høyere utdannelse og høyere lønn enn de selv har.  Og det kommer også av at det er en del kvinner som selger sin seksualitet til menn – gjennom ekteskap eller midlertidige avtaler – og disse damene tenker på alt annet enn politikk. Dette er ikke bra, verken for kvinner eller menn.

Heia Canal Digital

I oktober 2010 kom det en entusiastisk selger på døra her, og fortalte at vi skulle få et enestående tilbud. Siden bredbåndet vårt går over gamle telefonkabler, er hastigheten begrenset og ville bli dårligere med tiden. Derfor ville det være veldig lurt for oss å gå over til bredbånd via kabel-TV, for her skulle det legges nye kabler og alt skulle bli så kjapt og fantastisk.

Jeg forklarte at grunnen til at vi hadde byttet fra kabel til parabol, var at jeg gjentatte ganger hadde klart å ødelegge kabelen med jordfreseren – og denslags gjør neppe noe positivt for hastigheten…

Men det trengte jeg ikke bekymre meg om, ble jeg forsikret – for nå ville det komme folk og grave kabelen ned på forsvarlig dybde som en del av avtalen.

Det varte og det rakk, og i slutten av november ble vi oppringt angående en dato for kabelmontering. Da var det for lengst tele, og jeg lurte på om det kanskje ble litt vanskelig å grave kabler nå – men de har vel skikkelig utstyr? Da fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte pent grave selv – de kom bare til å legge kabelen oppå bakken. Jeg ble nokså forbannet over dette, og det ble til at vi skulle vente til våren.

Det var kjipt å bli lurt på denne måten – men vi ble enige om at vi fikk nå bare sørge for å grave kabelen bedre ned enn sist – for det er rett og riktig at den kabelen vi har til bredbåndet er ikke helt stabil. På våren kom et par nye karer, ristet på hodet og sa at dette går jo ikke an. Kabelen kommer jo fra andre siden av vegen. Og dro.

Så hørte vi ikke mer hele sommeren – før jeg ut av det blå ble oppringt i slutten av oktober og spurt om det passet med montering tredje november. Jaja, sa jeg. Og trodde neppe det ble noe denne gangen heller. Det kom en person, la en kabel i hagen, satte fra seg en hvit boks inne i stua og koblet ut parabolen. Og gikk.

Så nå har vi vært uten TV siden tredje november. Det manglet en eske, fikk jeg beskjed om. Vi fikk en eske med den hvite boksen fra Canal Digital første høsten. Siden har det jevnlig kommet hentemeldinger som jeg har ignorert – for det første fordi jeg trodde at jeg allerede hadde fått modemet, (og tatt i betraktning alt det andre rotet, så regnet jeg med at dette var feil) og for det andre fordi jeg hadde begynt å miste troen på hele prosjektet. Jeg ringte montøren, men det var aldeles uråd å få rede på HVA det var i den “esken”. Hva det egentlig var som manglet. Vi har ringt Canal Digital flere ganger –og blir satt over fra den ene til den andre, til man til slutt kommer til en person som ikke skjønner noe som helst, men lover å ordne saken.

Intet skjer.

Bortsett fra at nå har jeg fått to regninger på tilsammen over tre tusen kroner for denne fadesen. Inklusiver kabel-TV abonnement fra 03.11.

Gjett om jeg har skrevet en epost til dem som det lukter svidd av. Fyttirakkern!