Vært på rockekonsert…

for første gang i mitt syndige liv. I selskap med min far som blir 80 i morgen, og hans samboer. De var sannelig spreke – men takket ja til ørepropper 😉 Min far hadde en ekstra grunn til å møte opp, mitt yngste englebarn spilte på saxen hans, i de to innslagene hun var med på.
Det var gøy – og de var kjempeflinke. Selvsagt var kvaliteten – særlig på de forskjellige sangerne – litt varierende. Rock er heller ikke det jeg er mest opptatt av, men det var mye her som var verd å høre på. Ikke minst er det positivt å merke seg at “ungdommen nutildags” har et langt mer avslappet forhold til å opptre offentlig en det jeg tror vi hadde i min tid. De to som hadde konferansierjobben gjorde det glimrende. Vet ikke hvor mye som var improvisert, men det var nok noe.
Her har skolen gjort en kjempejobb. Har merket det siden døtrene gikk i småskolen – dette er noe det ble satset på, og det tror jeg alle elever har igjen for seinere. Mindre sjanse for å rødme, hakke og gå i stå ved viktige presentasjoner, framføringer og sånt seinere – uansett hva slags yrke man måtte satse på.

Søndagsmiddag med forviklinger

I dag har jeg invitert svigermor, svoger og svigerinne på Julias Boef Bourguignon. Foranledningen er en annen forvikling, mannfolket kom i skade for å glemme en rødvinsflaske ute i bilen – ikke lurt i denne kulda. Den var naturligvis frosset, og korken spratt ut. Ikke drikkendes, men fin til saus. Veeeldig fin saus (det var en dyr flaske). Så da er jo bare Julia bra nok.

Hennes Boef har jeg laget mange ganger, helt siden studietida. Den er litt omstendelig, men det blir veldig godt. Bacon og oksekjøttbiter brunes i panna.(Jeg bruker flatbiff i dag, alt magert oksekjøtt kan brukes). Løk og gulrot brunes i samme fett, og has i gryte sammen med bacon og oksekjøttet, hell over vin og litt kraft, slik at det står over kjøttet. Hvitløk, tomatpure, laurbærblad og timian, litt salt og pepper. Inn i ovnen, der skal det stå til kjøttet er mørt. Steketiden kommer jo an på hva slags kjøtt man bruker. I mellomtiden tilberedes sjalottlauk og sopp:

DSCF2110 DSCF2106

Sjampinjong på boks er utvilsomt en faux pas, får håpe Julia ikke snur seg i sin grav. Begge deler har hver sin tilberedningsmetode. Sjalottlauken er braisert etter alle kunstens regler, dog. Men sjampinjongen ble dessverre bare brunet i panna. Noen mener jo at hermetisk sopp ikke er mat for folk i det hele tatt, men jeg synes egentlig ikke det gjør så mye i en slik gryterett. Selv om det ER bedre med fersk sopp tilberedt ordentlig her og.

Når kjøttet er mørt, siles innholdet i gryta. Vask gryta, ha kjøttet tilbake, sammen med sjalottløk og sopp, juster sausen etter behov (mer krydder, mer væske, kok inn el.l)Hell over, og varm det hele godt. Strø over frisk persille til slutt.

DSCF2112 

Det lukter godt. Ingen persille på ennå, men det kommer. Ved siden av serverer jeg ostegratinert brokkoli

DSCF2113

Og kokt ris. Potetene mine har frosset inne på kjølerommet, og duger følgelig kun til å lage brennevin av.  Og det er jo ikke lov, så da får vi se. Får håpe maten blir spiselig i det minste.

Og takk for det gamle…

Årets siste – eller nest siste? – natt, tilbringes for mitt vedkommende på legevakta. Ute er det bikkjekaldt. Og det smeller ikke det minste. Det er betryggende. Får håpe folk sparer utskeielsene til i morgen og benytter anledningen til å sove skikkelig ut. En rolig vakt hadde gjort seg, kjenner jeg.
I morgen blir det kalkun hos bestemor, det blir koselig – og litt vemodig, siden bestefar ikke er med i år. Det var litt rart i fjor og, da var mannfolket ikke med, han lå jo strøken på gynekologisk avdeling her på huset. I år har han og resten av familien heldigvis holdt seg på beina, bank i bordet.
Godt Nyttår til alle hagegale og andre som ser innom bloggen, får passe på å ta det nå i fall jeg er for trøtt til å blogge noe i morgen.

Første juledag

Dette er en stor dag her i heimen. Min mor pleide alltid å invitere hele slekta på førstedags”frokost” – og siden vi har overtatt huset (med stor nok stue til alle sammen – mao familiens festlokale), var det jo bare å følge opp tradisjonen. Antall gjester har gått litt i rykk og napp, men generelt vist en økende tendens. Men i år gjorde gjestelisten et byks. I fjor var det 32 personer her – selv om jeg var mer på sykehuset hos mannfolket enn hjemme og var vertinne. I år var det 42 inviterte, 40 personer dukket opp.Vi var litt bekymret for at alle skulle få noe å sitte på, og lånte stoler. Men vi hadde ikke trengt å bekymre oss. Blant gjestene var det en god del barn, og de satt jo naturligvis ikke stille et øyeblikk. Her er det 11 meter korridor, og mye plass å løpe på. Det var rikelig med godstoler til de som var gamle nok til å trenge sånt.
Klok av skade, lagde jeg ikke mer mat i år enn i fjor. Og i år syntes det faktisk litt på fatene at folk hadde forsynt seg. Vi har ikke uoverkommelige mengder julemat igjen å spise opp – men jeg har utvilsomt kjøpt altfor mye ribbe. Selv om det var mange som spiste kald ribbe i dag og.
Menyen er stort sett den samme hvert år. Ribbe, surkål, potet og innmatpølse – rester fra gårsdagens middag, samt litt ekstra innmatpølse – den er svært populær.
Takk til min kjære bror Trond som skrelte uhorvelige mengder med poteter :-). Andre kjøttbiter: Mannfolket fikk et ferdig dandert spekefat i gave fra kirkelig fellesråd – det kom godt med. Sylte – ferdigkjøpt i år. Gravet oksefilet. Gravet den 18. det er tradisjon. Serveres med sennepssaus eller rømme og tyttebær (det siste er best). Sennepsglasert skinke i tynne skiver. Hjemmelaget kyllingleverpostei etter oppskrift fra Alt Godt (en ubetinget suksess, blir nok innlemmet i det faste programmet) Fiskemater: Tunfisksalat (min mors glansnummer, og mange kommer nok mest for denne…), sild (som må legges den 19.for å være klar til smaking lillejulaften), gravet og røkt laks (det gikk tomt i år…),
Tilbehør: Waldorfsalat, surkål, lefse, rugbrød med valnøtter, loff, kjeks
Desserter: Multekrem, riskrem, karamellpudding, ostekake, ostefat. Ostekaken blir som regel spist opp, karamellpuddingen også, selv om jeg lager to. Men i år er det en halv pudding igjen… Og alle småkaker som fins, og kransekaker som vi som regel får fra min generøse svigerinne som bombarderer huset med egg, kaker, mandelpoteter og blomster i førjulstida.

Det høres kanskje mye ut med 40 gjester, men det går forbausende greit, takket være at forberedelsene fordeles på flere dager, og jeg har jo etterhvert 4 store døtre som gjør en formidabel innsats. I fjor halte de jo i land siste runde helt selv – jeg var bare innom selskapet sånn helt på slutten, etter at mannfolket var vel installert på sykehuset og jeg ikke hadde noe mer der å gjøre, han trengte først og fremst hvile og ro. I år har han heldigvis holdt seg på beina og kan hjelpe til med oppvasken.
For den er naturligvis diger.

Tjueandre luke

Julestria tetner til…
Det samme har vasken nede gjort. Formedelst at “noen” har en forkjærlighet for romantisk dusj med stearinlys plassert på vasken. Veldig kjekt når det renner ned i avløpet og lager propp i vannlåsen. Gikk løs med rørtang, kniv og eder og forbannelser i dag, og fikk den opp. Grrrr.
Nåja … har laget julemus etter stjålet ide i dag – de ble morsomme.
Og en julesang må det jo bli i dag og. På generalprøven i går var det flere som kom bort og fortalte at de hadde hørt Cantarelle synge denne på radioen: