De var kjempeflinke :-)

Fullstappet kirke på konsert i kveld, jeg hadde med bestemor og tante (mannfolket var naturligvis på plass på orgelgalleriet). Svær omtale i HA i dag også, etter gårsdagens konsert i Stange.
Nå er jeg muligens ikke helt objektiv her, men jeg var virkelig imponert over hva disse ungdommene fikk til. Noe av poenget er at de står for hele arrangementet fra a til å, og det gikk så knirkefritt som det er mulig å få det. Eneste som kunne innvendes rent praktisk, var at programmet (gul skrift på mørk bakgrunn) var vanskelig i å lese i dårlig kirkelys for oss som begynner å bli gamle og svaksynte. Programmet var en markering av at musikklinja på Stange er 25 år i år, og at Mendelssohn har 200-års jubileum. Han ble bare 38 år, men rakk å skrive utrolig mye flott musikk.
Spesielt koret synes jeg var svært imponerende. De var lydhøre og presise, fin balanse og flott framføring av alt de hadde satt på programmet. Mindre sangensembler gjorde også en strålende innsats med variert musikk.
Sang- og instrumentalsolister holdt jevnt over også et høyt nivå. Klarinettsolisten og gitarsolisten imponerte kanskje mest. Skal bli moro å følge med videre på dette.
*stolt mamma med tårer i øynene*

Gleder meg til konsert

Stange videregående skole har julekonsert denne helga. De synger i Stange kirke i dag, og i Ringsaker kirke i morgen. Dette er en årlig tradisjon, og jeg har vært på noen av disse konsertene før, for de pleier å være gode. Mannfolket har medvirket når de har behov for orgelakkompagnement – men i år har jeg enda en grunn til å gå. Yngste englebarn synger sopran i skolekoret.
De skal synge bl. a. Mendelssohns Hear My Prayer. Det er et fantastisk flott verk som jeg selv har vært med og sunget mange ganger, og har sunget både sopran- og altstemmen her.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=tBYYM2B41-U]
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=GCIKdjVooQ0]

Dagens søndagstur

i deilig vær, fikk oss til å ta sykkelen fatt. Vi syklet ut til vannskiklubben, gikk forbi mannfolkets opphavssted i Korgstuvika, og forbi helleristningene på Stein. Eneste som finnes her omkring, og oppdaget så seint som nittentredvetallet, en liten historisk sensasjon. Sopp var det dårlig med. Det går nitten kviger i området, jeg antar de har spist det meste, for det eneste som stod igjen var stort sett fluesopp. Kyrne har utvilsomt også rede på sopp… Men vi fant en steinsopp, og noen digre beitesjampinjonger inne i et skogholt som de nok ikke hadde rukket å sette til livs ennå. Det beste er nok områder hvor det har gått beitedyr tidligere, men der de går nå  spiser de nok det meste av soppen selv.

Kantareller!!!

Har du sett på maken! Det har knapt nok jeg. Og jeg har plukket sopp i over førti år. Jeg husker fra min spede barndom i Østfold, på søndagstur med familien, at vi fant noen slike forekomster av og til. Men aldri etter at vi flytta til Ringsaker.

Mannfolket, som er født og oppvokst her, har aldri vært noen sopp-plukker. Han spiser soppen hvis jeg plukker og lager den i stand, men har ikke vist noen interesse for å skaffe den til huse – før nå. De siste par ukene, har vi gått noen rusleturer sammen med soppkurven på armen om ettermiddagene, og kommet tilbake med litt småtteri, som jeg har blogga før. Jeg har lagt ut om sopp og hvor de vokser og sånn, og mannfolket har pekt på fluesoppene…
Men i dag foreslo han et annet turterreng.
Begynnerflaks? Har han vært trøffelsvin i et tidligere liv? God kjennskap til kulturlandskapet?
Ikke vet jeg, men du slette min tid. Kurven veide nesten fire kilo da vi kom hjem, og vi kunne ha fylt en til.
Men vi sier ikke hvor 😉

Bestefar har forlatt oss

DSC03442 bestefarogjentene

Jentenes kjære “bæppæpp” forlot oss i dag tidlig, etter å ha vært syk i lengre tid. Han hadde det ikke godt på slutten, så det var nok godt at han fikk slippe nå, men han vil bli dypt savnet.

Bestemor og bestefar har vært et fast punkt i jentenes liv fra første stund. En av de historiene han likte godt å fortelle, var hvordan han og min mor satt på bakrommet på butikken hun drev på den tiden, og ventet på det første barnebarnet. Det tok sin tid, og antall kaffekanner de tømte var ikke få. Begge hadde et visst anlegg for bekymring for sine nærmeste, så de fant nok hverandre over kaffekoppene den dagen. Men det gikk jo bra til slutt.

Det har alltid vært åpent hus og trygge fang for alle barnebarna hos bestemor og bestefar – de har utvilsomt en stor del av æren for at det later til å bli folk av alle ungene våre. Han rakk også å glede seg over to oldebarn.

Inntil sykdommen rammet var han også en meget sprek og vital mann som elsket å drive med praktisk arbeid både inne og ute. Det er ikke rent få prosjekter her han har bidratt mye til. Det er ikke mange år siden han og min far skiftet taket i stua her, og fnøs av at jeg forsøkte å minne dem på at de var gamle karer og kanskje burde ta det litt med ro – det var skrekkelig varmt. Taket ble fint.

Bikkja Bertil hadde også en trofast venn og turkamerat i bestefar. På de siste turene var de nok litt dårlige til beins begge to.

Vi kommer til å savne en enestående far, svigerfar og bestefar. Fred med hans gode minne.

Mjøsas hvite svane

er naturligvis Skibladner, verdens eldste skovlhjuldamper. Den er faktisk hundre år eldre enn meg… Så da må den jo være ganske gammel 😉 Oppkalt etter Odins båt som gikk like godt til lands som til vanns.
Til uka begynner den sin faste rute mellom Minnesund og Lillehammer. Har du ikke tatt denne historiske turen, så er det noe å tenke på.
Mannfolket har skrevet et musikkstykke til hennes ære – Mjøsas hvite svane. Så nå gjør jeg et nytt forsøk på å laste opp musikk:

Jeg synes jo jeg ser for meg skovlhjulene her. Det er Mjøsensemblet som spiller.