Minneverdig Oslotur

Berntola

 

Som nevnt i forrige blogginnlegg – årets julegave fra meg til mannfolket var billetter til Tryllefløyten på Den Norske Opera  Dette er en opera jeg har et helt spesielt forhold til, og ikke minst skulle vår gode venn Bernt Ola debutere som Papageno. Det var det et par andre som hadde fått med seg også, gitt. Det har vel aldri noen gang vært så mange hedmarkinger i operaen 😀 Dette kan jo tyde på at Bernt Ola er en trivelig fyr som mange unner det aller beste og er veldig stolte av. Og han hoppa etter Antonsen uten å nøle, og til stor begeistring fra publikum.

Jeg har blogga om denne operaen så mange ganger før, at jeg skal ikke gjenta verken egne eller andres fortolkninger av innholdet – men nøye meg med å konstatere at dette var en stor opplevelse. De hadde nok tøyd strikken et godt stykke i forhold til den originale librettoen, lagt på litt Space-musikk og flyttet tersetten til Sarastro, Pamina og Tamino til før den første prøven, den skal jo egentlig synges før den siste  – men alt sånt kan tilgis så lenge musikken respekteres. Og det gjorde den absolutt her. Dette var en storslått musikalsk opplevelse.

Og som en kommentator på operaens hjemmeside skrev – de hadde jo fått historien til å henge på greip. Det vil si – gitt den en ganske nåtidig fortolkning, og brukt samme grep som Ingmar Bergman og gjort Sarastro og Nattens Dronning til fraskilte og kranglende foreldre til Pamina.  Så kan man ende med at Papageno maner alle til fornuft, eller i alle fall til å gi hverandre en klem – det blir litt i overkant i våre dager å styrte noen ned i den evige natt? Eller som Papagena sa – kjærlighet er bra – hat og hevn er dårlig. Selv Monostatos, den ekle vorterompa,  fikk seg dame i denne versjonen , og så levde de lykkelig alle sine dager?

Dette var imponerende på alle måter. Jeg drister meg til å tro at Mozart ville likt denne. Det er kjent at Mozart ergret seg over folk som lo av alt i denne operaen, samtidig som han var svært glad i å tulle og tøyse litt selv – og snek seg inn og forvirret Schikaneder (den første Papageno) med å spille noe helt annet på klokkespillet enn det som stod i notene. Her lo vi av ganske mye, og oppdateringen fikk oss kanskje til og med til å le litt av oss selv? Men særlig Pamina formidlet den alvorlige siden av dramaet på en helt troverdig måte. All ære til henne, og hvordan hun klarte å stolpre rundt på de skoa og fortsatt synge vidunderlig er uforståelig for meg. Gode sko er i alle fall første bud for en skarve amatørkorsanger…

Det var Pamina og Papageno som bar denne forestillingen – og det er vel sånn det skal være? De har i alle fall absolutt mest å gjøre i denne operaen. Det forundrer meg ikke et øyeblikk at Mari Eriksmoen har hatt det operaen kaller en kometkarriere siden sin debut i 2010. FOR en stemme! Og for et skuespillertalent og for en fortolkning! At Bernt Ola har mye å fare med, visste jeg fra før – og her fikk han vist det fram. Lykke til! Heldig den operascene som kniper ham. Dette var vel debutrollen som var som skapt for ham – han har et komisk talent av de sjeldne, men jeg tviler ikke på at han kan gjøre en riktig ondsinnet Scarpia også når den tid kommer….

Sarastro var denne gang sunget av samme sanger som Ringsakeroperaen hadde engasjert (Jens Erik Aasbø) . Ganske forskjellige fortolkninger? Jeg må si at jeg likte gårsdagens absolutt best, selv om han i denne versjonen var gjort temmelig tannløs. Han synger flott, men er kanskje litt ung til bass å være? De får gjerne mer pondus med årene. Se opp for denne karen om ti år? Jeg synes likevel Aasbø gjorde det bedre enn han svensken som synger på TV-versjonen, men det er nå helt egen synsing.

Alt i alt håper jeg Den Norske Opera gir flere anledning til å se denne oppsetningen. Den egner seg ikke minst veldig godt for folk som ikke ellers går i operaen – og for barn. Dette er et skikkelig eventyr – og her er dette vektlagt i stor grad. Det var en del barn til stede i går, og de så ut til å kose seg 🙂

Til Praha igjen

for niende gang, og for tredje gang bare i år. Juleturen med Kjersti er blitt en tradisjon, fjerde gang vi gjør dette. I år er Åsne også med, enda koseligere. Vi ankom noe trøtte i trynet alle sammen, måtte tidlig opp for å rekke flyet, og ingen hadde kommet seg i seng i gudelig tid kvelden før. Flyet var deretter forsinket pga dårlig vær i Bergen, så Åsne og jeg ankom Praha en time etter skjema. Kjersti var tilsvarende forsinket med sitt bergensfly, så vi tilbrakte en kjedelig time på flyplassen, men alle kom trygt fram.
Deretter var det taxi til hotellet, og lunsj på Lokal. Vi hadde ikke større ambisjoner enn å flate ut på hotellet om ettermiddagen, men oppdaget jo plutselig – eller heldigvis – at operabillettene vi hadde bestilt var til første kvelden og ikke neste. Så etter endt siesta var det bare å trekke i finstasen og rusle over broen til Narodni Divadlo – hvor vi så Rusalka, som Kjersti og jeg også gjorde i fjor. Stadig like flott musikk, og Åsne tok heller ikke skrekken. I morgen skal vi se Flaggermusen på Statni Opera.
Fredagen var den første store shoppingdagen. Vi la i vei til fots, så Åsne skulle få se Karlsbroen og gamlebyen. På Rådhusplassen var det juletre, liv og røre og jazz.
Etter å ha anbragt jentene på Palladium, dro jeg til optikeren for å hente brillene mine. Er så langt strålende fornøyd. Har fått nye, progressive briller samt et par designsolbriller til under halvparten av hva mine forrige briller kostet meg hjemme – jeg har mao spart inn mer enn hele reisen og oppholdet.
Noen julegaver fikk vi kjøpt – flere må kjøpes på mandag – og en staselig lunsj ble spist på samme restaurant som Peter og jeg var i oktober. Husker ikke hva den heter, men den ligger i Municipal house og er staselig. Flott Art Nouveau-interiør, nydelig mat og eksellent service.

image

image

image

image

image

image

image

image

Mer om oldefar

Har hatt en interessant dag på byarkivet i Oslo i dag, i et forsøk på å finne ut noe mer om hvor det ble av min oldefar Karelius. Dødsdatoen var funnet i Oslo skifteretts protokoll – 30. mars 1917. Men han var ikke å finne i noen av de digitaliserte kirkebøkene på nettet.
Men på byarkivet har de protokoller. De har Oslo helseråds protokoll over registrerte dødsfall ordnet etter menigheter. Han fantes ikke i Grønlands menighet slik man skulle forvente, så det var ikke annet å gjøre enn å bla gjennom menighetene en for en – det var jo ikke så mye arbeid, siden jeg hadde nøyaktig dødsdato. Fant ham til slutt under Wexels menighet (et underbruk av Grønland). Dødsårsaken er oppgitt til anæmia perniciosa (se under). Dette var jo interessant. Min farmor hadde nemlig også det – en autoimmun sykdom som i noen tilfeller er arvelig. En grei sak å behandle i dag – i 1917 var det en dødsdom. Den første virksomme behandlingen (store doser rå leverekstrakt, yuk) ble oppdaget i 1920.
Den snille arkivdamen fant ut at han var stedt til hvile på Østre Gravlund, og jeg fant begravelsen der – 2. april klokken halv ett. Graven ligger i kvarter D3, linje 4 grav 11. Antagelig slettet. Det står at han døde på sykehus (men ikke hvilket – sykehus2 står det, så vidt jeg kan tyde det). Byarkivet har sykehusjournaler fra kommunale sykehus. De har en fredningstid på 100 år – denne er 98. Men som direkte etterkommer kan man søke om innsyn, så det kommer jeg til å gjøre, dette er jo interessant rent faglig – og det kan være mer å lære om både Karelius og familien ved å lese den.

Jeg fulgte familien litt videre, ved å bla i folketellingene. Den for 1923 ligger på nett. Da bor Karolina i Lakkegata 40 med begge sine barn, og datteren er gift med Julius Pedersen. Sønnen Olof Sverre har sin kone i Fredrikstad, men han må være i Kristiania fordi det ikke er arbeid å finne i Fredrikstad. Det kan ikke ha vært lett. Vi ser av neste folketelling (1925) at kona har kommet etter fra Fredrikstad med to sønner født henholdsvis 1922 og 1923. Og nå er både Olof Sverre og Julius Pedersen arbeidsledige, de eneste som har inntekter er Karolina og datteren Maria Ellevina Bergljot – som begge syr for armeens depot.
I 1928 er Olof Sverre i jobb igjen, og i 1929 er det bare mor Karolina og den nå separerte Maria Ellevina Bergliot som bor i leiligheten. Jeg bad også om å få se folketellingen for 1948, dette er like før Karolina dør. Da står hun oppført som pensjonist og det står at hun har vært syk mer enn tre måneder siste år. Og begge hennes sønnesønner har flyttet inn hos henne, begge har “sjauer” som yrke…Den ene er gift og har flyttet fra Gøteborg, den andre er ugift og har flyttet fra Lille Tøyen – og til farmor i Lakkegata. Det var vel farmor og tante som berga dem gjennom harde tider i tjueåra – godt å se at de tok seg av henne på hennes gamle dager.

Familien flyttet tilbake fra Fredrikstad 1/8 1915

image

 
I 1929 var bare mor og datter igjen
image

 
dødsårsaken til Karelius (min oldefar)ser vi her
image

Og her er enkefru Karoline med datter og svigersønn, sønn, svigerdatter og deres to sønner. Kun bestemor og tante har jobb. Det må ha vært stritt.
image
I 1948 er begge de to sønnesønnene midlertidig bosatt hos Karolina. Da vil jeg tro hun var hjelptrengende, hadde vært mye syk. Snille gutter. Hun eide jo ikke leiligheten, bodde til leie all sin dag, så det var neppe arven de var ute etter…
image

Da jeg kom hjem søkte jeg på DIS gravminner etter de to snille gutta. Og fikk meg en overraskelse…
-Arkivbilder-LowRes-HA-1999-05-05-0-0036

Min far har vært sånn bortimot nabo med et søskenbarn han ikke har ant noe om – og jeg har tremenninger jeg heller ikke har visst om før nå. Jaja, de færreste har oversikt over tremenningene sine, men dette synes jeg uansett var spennende og interessant.

Kirsten Flagstad-festivalkonsert

besøkt av meg sammen med yngste englebarn i går. kjerstiDagens omtale i HA ligger dessverre ikke allment tilgjengelig. Men det var fullt hus i Hamar domkirke, og publikum fikk valuta for pengene. Veldig godt opplagt program (muligens er jeg inhabil, det var mannfolket som hadde lagt programmet). Den første avdelingen bygget godt opp til kveldens hovedverk som var Förklädd Gud – som jeg selv har vært med å synge på Stange VGS sin jubileumskonsert i 2011.

Vi fikk høre mye fint – tror høydepunktene i første avdeling for meg var Karin Boyes Aftonbön og Serenata in Vano av Carl Nielsen  – og solofløytestykket som Tom Ottar spilte, og som jeg har glemt navnet på. Det var vel blåserne som fikk vise seg mest fram under denne konserten – og de gjorde det meget bra, både i første og andre avdeling.

Resitatøren skal jeg forbigå i stillhet – selv om tekstene var gode.

http://www.karinboye.se/om/artiklar/gravskrifter-parnass.shtml

Död amazon ble lest, før hennes vakre aftonbön ble sunget. Karin Boye tok livet av seg i 1941, antagelig fordi hun syntes verden så forferdelig ut på det tidspunkt.

Egil Hovland har satt en vakker melodi til aftenbønnen. Opprinnelig for sang og klaver, men det er komponisten selv som har laget både korversjonen og strykerversjonen. Tanja og Bernt Ola sang vakkert, men jeg holder likevel en knapp på at korversjonen er aller vakrest.

 

 

Og Förklädd Gud er bare et fantastisk verk.

Slektsgransking – oldefaren er sånn bortimot sporet opp

Min far har alltid lurt på hvor det ble av hans morfar. Han var aldri gift med mormor- hun forble ugift hele livet, klarte seg selv, drev egen forretning og oppdro datteren til gagns menneske. Karelius var en kollega som for forbi og etterlot seg et varig minne. I Grueboka står det bare at han var mye i Sverige og i Kristiania. Ett år etter at min farmor ble født, giftet han seg med en svensk dame som bodde i Oslo, og de fikk to barn. Ved folketellingen i 1900 er han registrert som midlertidig boende hjemme på Mellembraathen, mens kona og de to barna har reist til Sverige. Han drar etter, og familien flytter litt rundt i den svenske delen av finnskogen, inntil han drar til USA – til San Francisco – i 1906, med skipet Celtic fra Liverpool. I selskap med en ung nabo som har en tante i San Francisco. Han har masse penger i lomma – 307 pund er mye på den tida.

Hva som skjer i USA har jeg ingen oversikt over, men vi ser av svenske forsamlingsbøker at han returnerer til Sverige i 1910, får med seg datterens konfirmasjon, og tar deretter med seg hele familien til Norge og Kristiania. Det gikk lang tid før jeg faktisk fant dem i Norge, i folketellinga for 1910 kaller han seg K.M. Braathen. Ikke så enkelt å spore opp.

På Byarkivet i Oslo fant jeg ut at familien meldte flytting til Fredrikstad 01.08.1912, ny adresse Trulsegangen 6.

Og der gikk sporet kaldt. Inntil en god hjelper på DIS-forumet fant familien igjen i Kristiania, folketellingen for 1923. Men uten Karelius. Jeg har brukt mye av helga til å grave i skifteprotokoller og kirkebøker. Jeg fant til slutt ut at Karelius døde 30. mars 1917. I skifterettens protokoll står han oppført som forhenværende skreddermester – til tross for at han bare var 48 år. Han står oppført med samme adresse som sin kone – Lakkegata 40 (hvor hun ble boende til sin død ca 1950), til tross for at det bemerkes at de er separerte. Dødsfallet er anmeldt av enken. Men jeg finner ikke begravelse eller bisettelse etter ham i noen av kirkebøkene i Oslo. Hvor var han hen, egentlig? Det står også at han “eide intet”. Det må med andre ord ha gått kraftig nedover med ham. Jeg aner en ganske tragisk historie her, og lurer på hvordan jeg kan finne ut hva som egentlig skjedde.

Tror jeg må tilbake til Byarkivet i Oslo…

Bytur og båttur

I går tok vi bussen til hovedstaden Port Louis. Vi shoppa litt, søkte ly for regnet, og besøkte Blue Penny Museum. Været var dårlig, så vi dro hjem og spiste middag på hotellet – det var ikke fristende å tå ut.

20150123_145208 20150123_145213 20150123_153945 20150123_153950 20150123_154420 20150123_154425 20150123_154643 20150123_203357 20150123_204757 20150123_205111

Dessverre en del bilder som har funnet det for godt å legge seg på tvers. Menmen. I dag var været et ganske annet, vi har hatt en aldeles strålende seiltur til Ilot Gabriel med Top Cat. Anbefales!

Disse topper statistikke på TripAdvisor, men merkelig nok var det bare åtte passasjerer på turen – vi så ganske mange andre katamaraner som var temmelig overfylte. Vi gikk ombord sammen med et selskap på fire andre – som snakket engelsk seg i mellom, men vi hørte at i alle fall et par av dem var norske. Det viste seg å være to ansatte på den amerikanske ambassaden, den enes norske kone og en norsk venninne av henne. Den norske damen som hadde bodd her i halvannet år hadde aldri truffet på nordmenn før nå, så de syntes dette var merkelig. Den eldste amerikaneren skremte livet av et par tyskere som kom på litt seinere: If you’re Norwegian  – get off! I’m outnumbered already! Men det var jo en spøk, og alle hadde det riktig så hyggelig på turen. Nydelig mat også. Grillet kyling og sverdfisk. Yum.

 

 

 

20150124_092521 20150124_092524 20150124_092726 20150124_092741 20150124_105909 20150124_105914 20150124_105918 20150124_105923 20150124_124321 20150124_124326 20150124_132354 20150124_143237 20150124_150455 20150124_150507 20150124_150530 20150124_150532 20150124_150540

Gårsdagen var innholdsrik

Onsdag gjorde vi nesten ingenting, da Åsne var bitt i overkant solbrent og følte seg ikke helt pigg. Men late seg skal man jo også gjøre på ferie.
I går, derimot, hadde vi bestilt sightseeing hos Destination Soleil , hvor vi også har bestilt transport til og fra flyplassen. Vi har svært godt inntrykk av dem. Vi valgte denne turen.   Alle blder i denne posten er klikkbare for større versjon.

Først besøkte vi modellskipfabrikken. På Mauritius lager de – for hånd – helt minutiøse og detaljerte modeller av alle slags berømte skip. Guiden fortalte at de fleste hjem på Mauritius har minst en av disse. Symbolikken er at alle som bor på Mauritius har kommet med skip – øya var ubebodd inntil araberne opprettet en handelsstasjon, som siden ble forlatt. Deretter kom nederlenderne (øya er oppkalt etter prins Mauritz av Nassau) De led skipbrudd her, og slo seg ned. De har fått æren for å ha spist opp alle dodofuglene og kjempeskilpaddene. Det er få nederlandske turister her. Etter dem kom franskmennene, som beholdt makten til utpå attenhundretallet, da de ble fordrevet av britene. Øya var britisk koloni inntil landsfaderen Sir Seewoosagur Ramgoolam fikk ordnet en avtale om selvstendighet.
wpid-20150122_101140.jpg

 

De hadde til og med en modell av Statsraad Lemkuhl. Jeg kjøpte bare en miniatyrmodell, men det hadde vært moro å hatt en av de store.

wpid-20150122_101404.jpg

 

Så tittet vi på vulkankrateret. Mauritius er en vulkansk øy, men guiden forsikret at det var flere milloner år siden siste utbrudd. Naboøya Rodriguez har imidlertid stadig vulkansk aktivitet.

wpid-20150122_103941.jpg

 

Deretter besøkte vi verdens nest høyeste statue av Shiva, som stod like ved en hellig sjø med en særdeles vakkert tempelanlegg. Dette er stedet for storstilte årlige feiringer, hvor en egen fil langs veien var avsatt til parader og denslags. Yrende liv, både av folk som kom for å ofre og be, og turister som kom for å glane.

wpid-20150122_111010.jpg

wpid-20150122_111016.jpg

 

De holder også på å bygge en like høy statue av Maa Durga som er kona til Shiva

wpid-20150122_111338.jpg

 

Den skal se sånn ut når den blir ferdig

wpid-20150122_111342.jpg

wpid-20150122_111355.jpg

wpid-20150122_111403.jpg

 

Solbrent og tildekket Åsne og guiden vår

wpid-20150122_111407.jpg

wpid-20150122_112032.jpg

wpid-20150122_112338.jpg

wpid-20150122_112345.jpg

wpid-20150122_112356.jpg

wpid-20150122_112905.jpg

wpid-20150122_113135.jpg

wpid-20150122_113523.jpg

 

Deretter besøkte vi Black River Gorge – et område man kan gå fotturer i. Guiden forsikret at det ikke var slanger eller andre farlige dyr her, annet enn mygg.

wpid-20150122_120437.jpg

wpid-20150122_120445.jpg

wpid-20150122_120500.jpg

 

Vulkansk fjellknaus

wpid-20150122_120533.jpg

wpid-20150122_120626.jpg

wpid-20150122_120655.jpg

 

Lunsj. Palmehjertesalat (det var godt, og hysj, ja – jeg spiste salat)

wpid-20150122_124931.jpg

 

Grillede kjempereker. Fisk og sjømat er tingen her – ikke rart.

wpid-20150122_130302.jpg

 

Klissete banan…

wpid-20150122_132047.jpg

 

Øyas høyeste vannfall – 100 m. Man kan se at jeg ikke er noen kjempefotograf, men det var et imponerende syn.

wpid-20150122_134910.jpg

wpid-20150122_135023.jpg

wpid-20150122_135034.jpg

wpid-20150122_135127.jpg

wpid-20150122_135444.jpg

wpid-20150122_135533.jpg

 

The Seven coloured Earth. Et fascinerende område med helt gold, vulkansk jord i et merkelig fargespill

wpid-20150122_140621.jpg

 

 

wpid-2015-01-22-16.46.48.jpg.jpeg

wpid-20150122_140628.jpg

wpid-20150122_140655.jpg

wpid-20150122_140700.jpg

wpid-20150122_141243.jpg

wpid-20150122_144042.jpg

 

Utsiktspunkt med souvenirselger på vei hjem. Utsikten ble noe hemmet av været – sidt skydekke med sporadiske regnbyger. Men det var uansett en fantastsk tur og en innholdsrik dag.

wpid-20150122_144047.jpg

wpid-20150122_144118.jpg

wpid-20150122_144127.jpg

 

Doven dag på stranda

Først en tur til byen for innkjøp av badehåndkle, bikini og noen ekstra t-skjorter, deretter bussen til MonChoisy. Vi begynner å bli gode på det med bussen…
Vi ble noe skuffet over å høre at vi ikke kan dra på båttur i morgen, syklonen som passerte sørger fortsatt for 7 meters bølgehøyde, noe som ikke er forenlig med småbåttrafikk…Men det skal roe seg mot helga, vi får bruke feriens siste dager til det.
Middagen (bilde nederst) ble inntatt på en restaurant på stranda inne i byen. Der hadde vi vakker utsikt til solnedgangen og gratis underholdning av en gjeng med guttunger som trente på akrobatiske øvelser på stranda. De var gode!
Jeg spiste mauritisk salt fiskegryte, det var kjempegodt!

image

image

image

image

image

 

 

image

image