Hogst…

Naboene skal sette opp nytt gjerde, så jeg har nå vært ute med alligatoren for andre gang og gjort et drabelig innhogg i hekken. Den var diger og omfangsrik, strekker seg mot sola på deres side, og henger ned på tørkestativene. Ikke rart de syntes den trengte litt beskjæring…
Den har nok godt av det også, nå er det digre hauger som mannfolket får kjøre bort i morgen. Mye av det er stort nok til at det kunne vært brukt til ved. Nå håper jeg på å få avkommet til å kjøre vekk noen overliggende lauvhauger, så får jeg selv ta fatt på grasklipping i morgen, og deretter er det luking og gjødsling som gjelder…Bra det er langhelg til helga – da skal det jobbes i hagen, håper på fint vær.
Alligatoren er kanskje verd litt nærmere omtale. Kjøpte den på Obs for et par år siden, og selv om min far stadig kaller meg for utstyrsfreak, så er jeg svært fornøyd med denne. Den kapper trær og greiner opptil 10 cm i diameter like kjapt og greit som en motorsag, men med mindre risiko for skade og uhell. Med såpass stor hage som jeg har, så er denne et funn til både grovere beskjæring og rydding av krattskog. Til felling av trær er selvsagt den riktige motorsagen bedre, men det er heldigvis ikke så ofte det er behov for grovere tømmerhogst her.

Mammarazzi…

Posted by ShoZu

Dårlig bilde, da. Men dette er stedets syttendemaiunderholdning… Her sitter englebarnet (med ryggen til, ved klaveret), sammen med 3 venninner (sang, fiolin og trompet…) De framførte I dreamed a dream (og de var i alle fall penere enn Susan Boyle ;)), og Beauty and the Beast. Kjempeflinke, var de :), og så fiiine, i bunadene sine. Strålende sol, passe bunadstemperatur – i det hele tatt, en flott syttendemai.

Lørdag – på hjemvei…

Fredag kveld gikk vi med noe bange anelser til “Wienerkonsert” – siden vi aldri fikk somlet oss til å bestille operabilletter til første dagen. Det var vel egentlig like bra, etter å ha stått opp klokka fire og reist hele dagen, ville nok Tosca vært for drøy kost på sene kvelden. For ikke å gå fullstendig glipp av musikk i valsenes by, meldte vi oss derfor på reiseselskapets opplegg. Dette var et kammerorkester som holder hus i et gammelt palass, og spilte Strauss og Mozart på gamle instrumenter, i biedermeierkostymer.
Her er hjemmesiden deres.
Dette var helt åpenbart et arrangement med turister som målgruppe – det var nok ikke mange innfødte i salen. Men kvaliteten var det intet å si på – vi fikk servert velkjente perler (i alle fall for alle som har hørt nyttårskonsertene…) på rekke og rad, og de hadde til og med to sangere og to dansere med. Så det var en gjennomført trivelig opplevelse.
Det har blitt for lite tid til å lese på turen. Det er kanskje bra? Jeg kjøpte en bok i Budapest, som jeg gleder meg til å fordøye langsomt når jeg kommer hjem: Danube av Claudio Magris. Jeg leser dessverre ikke italiensk, men den engelske oversetteren har vunnet en pris for denne oversettelsen – noe jeg tror er vel fortjent, språket i denne boka er en nytelse i seg selv. Jeg ser at de som har skrevet omtale hos Amazon deler seg i to grupper – de som synes boka er fenomenal, og de som synes den er pretensiøs og irriterende. Foreløpig (etter ca 40 sider, befinner jeg meg i første gruppe). Donau renner gjennom hjertet av Europa, og det som har foregått rundt her har formet vår historie på godt og vondt.
Reiseformen har gitt mersmak – men vi tar med oss noen lærdommer videre. Neste gang skal vi gjøre litt mer hjemmelekser på forhånd. Denne gangen kjøpte vi en pakke hos Apollo, og bestilte hele “utfluktspakken” på forhånd. Det har sine fordeler og ulemper. På en slik tur har man begrenset tid til rådighet på hvert sted, og det er dumt å søle den bort på selv å forsøke å finne ut av lokaltransporten og hvor ditten og datten er. Besøker man et sted for første gang, er en byrundtur med en kunnskapsrik og dyktig lokalguide gull verd. Alle andre utflukter til turistfeller av ymse kvalitet, kan det være grunn til å vurdere litt mer kritisk. Ikke noe av det vi har vært med på har vært direkte dårlig eller noe vi har angret på, men vet man hva man vil se og har planlagt det på forhånd, er en utflukt på egenhånd antagelig minst like godt anvendt tid. Når man kjøper en slik pakke, er man også en del av en “gruppe” som man spiser alle måltider sammen med, og dilter rundt alle steder med. I enhver slik gruppe er det naturligvis minst et par plagsomme masekopper, men det får man jo bare ta med på kjøpet. De aller fleste utfluktene vi har vært på, arrangeres også i regi av cruiseselskapet – men da med individuell påmelding og engelsk- og fransktalende guide. Så med mindre man er avhengig av skandinavisktalende guide, er dette antagelig et litt friere alternativ. Da må man også arrangere transporten selv til utgangspunktet for cruiset, men det burde ikke være veldig vanskelig i våre dager. Det er også mulig å arrangere egen transport og fortsatt reise i Apollos gruppe – det var et par damer i gruppa som hadde tatt toget til Wien formedelst flyskrekk.
Her er hjemmesiden til cruiseselskapet. Det er fransk, men alt personale på båtene snakker både fransk og engelsk. Lite tysk – selv om vi denne gangen stort sett har reist gjennom tysktalende område.
Nå sitter jeg på flyplassen i Wien – hvor det er gratis internett – og skriver, mens vi forsøker å bruke opp våre euromynter på hvitvin. Det er ikke vanskelig, selv om det egentlig er litt tidlig på formiddagen.

Fredag – Wien

Nå er vi tilbake i Wien. Nådde fram ved frokosttider, og straks etter frokost bar det ut i bussen for tur til Schönbrunn. Det var et imponerende byggverk – det skal sies. Guiden var dyktig, en dansk dame med 30 års botid i Wien. Hun hadde rede på det meste, selv om det ikke var så lett for en stakkar å holde alle disse Habsburgerne fra hverandre, så skjønte vi i alle fall hvem Maria Theresia var.
Deretter besøkte vi Hundertwasserhaus – det huset var jo også noe for seg selv. På en litt annen måte, kan man si.
Vi lærte at Hundertwasser ble begravet 60 cm under bakken, pakket inn i lerret, og et tre plantet over. En begravelse mange hagegale sikkert kunne tenke seg 🙂
Vi har stått over ettermiddagens guidede tur i Hofburg, til fordel for rusling på egenhånd. Vi har set Stefansdomen, som var mørk og møkkete, ruslet i gatene og sett på Operahuset og Wienerfilharmoniens hus, og nå sitter vi på cafe Mozart og nyter en sommerspritzer. Her er det internett og utsikt til Albertineplassen.
I kveld skal vi på wienerkonsert, og er spent på kvaliteten…

Sluse

Posted by ShoZu

Dette bildet, og det under – er fra passeringen av den store slusen mellom Wien og Bratislava – det er et imponerende stykke ingeniørkunst. Ellers var torsdagen en rolig dag – og det trengte vi, programmet har vært tett. Torsdag formiddag hadde vi en regnvåt spasertur i Eztergom. Dette er en tidligere hovedstad i Ungarn, med en imponerende katedral og festningsverker på klippetoppen, under ligger en søvnig småby. Katedralen var flott, utsikten likeså – men småbyen var jo som småbyer flest.
Deretter var det lunsj og seiling i retning Wien. Vi tilbrakte tiden med å slappe av og lese, stod over kurs i serviettbretting…

Onsdag

I går tilbrakte vi ettermiddagen i Kalosca, og ble først tatt med en tur ut på puztaen. Den lokale guiden fortalte om ungarsk levesett og landbruk før og nå, og den gardbrukeren vi besøkte har nok bestemt seg for å dyrke turister. Greit nok, og fint lagt opp. Vi besøkte et større gardsbruk hvor de hadde tradisjonelle dyreraser – griser med langt krøllete hår, ungarsk grått fe med digre horn, gjess, sauer og ikke minst: hester i massevis.

DSCF1430 DSCF1433

En gjeng med karer i tradisjonelle kostymer holdt en riktig flott rideoppvisning.

DSCF1438

Vi fikk smake på aprikobrennevin, lokal vin og lokalt bakverk som ble stekt i en diger steinovn mens vi så på. Til slutt fikk vi en kjerretur med hest rundt i lokalområdet. Det var en støvete og humpete opplevelse. Og helt til slutt et besøk på suvenirtunet – hvor de solgte forskjellig lokalt håndarbeid. Av noe vekslende kvalitet, men keramikeren som holdt til der var kjempeflink. Jeg hadde lyst til å kjøpe svært mye, men pga problemer med hjemfrakten måtte jeg jo pent avstå fra de største krukkene,  og endte med å kjøpe en lekker glasert mugge. Til 8 euro!

Et lite besøk i selve byen Kalosca fikk vi også. Masse iris i hagene til folk – lekre greier! Kirken besøkte vi også, den var flott – men selve byen så nokså fattigslig ut. Kanskje ikke rart, arbeidsledigheten i området er 30 %.

Natten underveis, vi våknet opp i Budapest i dag tidlig. Etter frokost var det byrundtur med buss og lokalkjent, svensktalende guide. Budapest er en praktfull by, med omskiftelig og blodig historie.

DSCF1458

Det er masse å se, og vi rekker selvsagt ikke stort på noen skarve timer som vi nå har til rådighet før middag. Etter middag skal  vi på et “folkloreshow” – (antagelig også en turistfelle…) før vi i natt seiler videre mot Eztergom. Det blir litt sånn “japansk” turisme, dette – masse folk i flokk og følge – men når man ikke har vært et sted før, så er det jo helt greit. Avslappende er det i alle fall å bringe hotellet med seg – adskillig mer ferie enn for eksempel å farte rundt med bil.

Tirsdag

Bratislava var som sagt et uventet spennende bekjentskap. En svært sjarmerende by, ikke minst de mange artige statuene var morsomme å treffe på. Merkelig at dette ikke er en av de byene man reiser på weekendtur til? Men det  kommer vel…

I morges var jeg tidlig oppe og så soloppgangen over Donau:

DSCF1415 DSCF1426

Litt senere, fortsatt før frokost – passerte vi Budapest (som vi skal besøke på veien tilbake igjen)

DSCF1427

Nå er frokosten spist, og jeg sitter ensom i salongen og ser ut på landskapet som glir forbi. Nå er det vel snart varmt nok til å sitte på dekk. Det ble litt kjølig der oppe i halvsekstiden i morges, men jeg holdt varmen ved å bevege meg rundt med kamera. Dette er alle tiders mest avslappende ferieform. Riktignok er det en god del utflukter, men det er jo god tid til å slappe av innimellom også. Og utfluktene er for all del frivillige. Vi meldte oss på hele pakka – erfaringsmessig er det ikke så dumt når man er et sted for første gang og ikke har altfor mye tid på hvert sted. Man slipper å kaste bort tiden på å finne ut hvordan man kommer seg hit eller dit, alt er tilrettelagt på forhånd og de lokale guidene er som oftest kjempeflinke og svært kunnskapsrike. Det var i alle fall tilfelle med både guiden i klosteret i Melk og guiden i Bratislava.

Mandag

I morges våknet vi i Bratislava. En spennende by – hovedstaden i Slovakia. Den ligger nær grensen, og har bare et kvarters vei eller så til både Østerrike og Ungarn. Historien er mildt sagt broket, men byen er i ferd med å komme seg etter nazister og kommunister – det bygges overalt. Vi hadde en svært interessant rundtur, med en rappkjeftet guide som snakket perfekt svensk. Fikk ikke spurt henne hvor hun har plukket opp det – men den var såpass idiomatisk at jeg vil tro hun har bodd i Sverige, eller at en av foreldrene hennes er svensk.

110509 244

Først en liten byrundtur med buss, hvor vi stoppet ved byborgen med det nærliggende parlamentet i helt moderne stil. Dessverre, sa guiden – dette ble påbegynt i den tiden parlamentsmedlemmene kun ble kalt inn en gang i året eller to for å si “javel, sjef” – og etter revolusjonen ble det bestemt at det var for dyrt å rive det. Nå har visstnok representantene knapper for både “ja, nei og vet ikke” – hehe.

Men utenfor står Alexandr Dubcek

110509 239

Til slutt en rundtur til fots i gamlebyen, som er utrolig sjarmerende og i ferd med å bli pietetsfullt restaurert. Et besøk i denne byen kan definitivt anbefales. Prisnivået er også behagelig (selv om det finnes unntak, guiden beskrev utsiktsrestauranten på broen som et sted hvor nordmenn fant prisnivået som hjemme, og svenskene kalte det “svindyrt” – og pekte ut klesbutikkene hvor prisnivået var astronimisk og størrelsene anorektiske…)

Nå sitter vi på fransiskanerplassen hvor det er internett – og vifter med tærne og ser på duene. Håper dere ikke har det så aller verst hjemme heller.