Søndagsmiddag

…litt seint, men mannfolket har begynt på den musikalske julestria.
En av mine yndlingskokebøker er Carl Butlers kokebok, som jeg har hatt siden studietida. Men som det ofte går med kokebøker, så finner man seg noen få ting i den som man lager, og så blir det ikke noe mer med de andre oppskriftene. Lenge siden jeg har brukt denne til noe annet enn den eminente oppskriften på sjokolademousse.
Men i dag har jeg tatt den fram, selv om maten ikke blir helt som oppskriften.
Lell:
Jeg har gått ut fra Butlers oppskrift på svinekoteletter med sursøt saus, men gjort følgende endringer: Det var tilbud på indrefilet av svin der jeg handla i går. Så jeg har delt en indrefilet opp i små biter, og dyppet i tilnærmet pannekakerøre, stekt i raposolje – i stedet for panerte svinekoteletter.
Sausen er god, men jeg kjøpte noen fristende paprika av den lange, spisse, søte typen i går, så en av disse gikk i sausen i tillegg til agurk, tomat og løk. Ingefær hadde jeg ikke, men jeg håper sausen blir god likevel. Serveres med ris.
Nå venter jeg bare på at de musikalske skal innfinne seg…

Englevakt

Englevakt I

Englevakt II

 

… skal tro om det fører til mer vind i seilene for Märtha Lousie, hehe. Men her er det nok noen som føler seg litt skjelvne innvendig og har en del tanker i dag. Bra det ikke bare er triste nyheter å lese.

De var kjempeflinke :-)

Fullstappet kirke på konsert i kveld, jeg hadde med bestemor og tante (mannfolket var naturligvis på plass på orgelgalleriet). Svær omtale i HA i dag også, etter gårsdagens konsert i Stange.
Nå er jeg muligens ikke helt objektiv her, men jeg var virkelig imponert over hva disse ungdommene fikk til. Noe av poenget er at de står for hele arrangementet fra a til å, og det gikk så knirkefritt som det er mulig å få det. Eneste som kunne innvendes rent praktisk, var at programmet (gul skrift på mørk bakgrunn) var vanskelig i å lese i dårlig kirkelys for oss som begynner å bli gamle og svaksynte. Programmet var en markering av at musikklinja på Stange er 25 år i år, og at Mendelssohn har 200-års jubileum. Han ble bare 38 år, men rakk å skrive utrolig mye flott musikk.
Spesielt koret synes jeg var svært imponerende. De var lydhøre og presise, fin balanse og flott framføring av alt de hadde satt på programmet. Mindre sangensembler gjorde også en strålende innsats med variert musikk.
Sang- og instrumentalsolister holdt jevnt over også et høyt nivå. Klarinettsolisten og gitarsolisten imponerte kanskje mest. Skal bli moro å følge med videre på dette.
*stolt mamma med tårer i øynene*

Gleder meg til konsert

Stange videregående skole har julekonsert denne helga. De synger i Stange kirke i dag, og i Ringsaker kirke i morgen. Dette er en årlig tradisjon, og jeg har vært på noen av disse konsertene før, for de pleier å være gode. Mannfolket har medvirket når de har behov for orgelakkompagnement – men i år har jeg enda en grunn til å gå. Yngste englebarn synger sopran i skolekoret.
De skal synge bl. a. Mendelssohns Hear My Prayer. Det er et fantastisk flott verk som jeg selv har vært med og sunget mange ganger, og har sunget både sopran- og altstemmen her.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=tBYYM2B41-U]
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=GCIKdjVooQ0]

Do you want to suck my cock?

Ervik synes synd på den sparkede landslagstreneren.

Ville han syntes like synd på mannen om han hadde sagt det samme til ham selv?

Nei?

Tenkte jeg det ikke….

Det er forskjell på folk. Menn som er utmerkede trenere for andre menn, men som kommer med uttalelser som dette til kvinner de “må” fungere som trenere for- bør man selvsagt se på med overbærenhet. De er jo amerikanere. Annet kan man ikke forvente. Eller?

Heia Maren!

Denne type bemerkninger bør absolutt komme offentligheten for øret. Mange idrettsungdommer er unge og uerfarne. En hardhudet feminist hadde utvilsomt sagt noe i retning av : Nei takk, den der er alt for liten for meg – høyt og tydelig. Men tenåringer – eller idrettsungdommer, som absolutt ikke verken forventer eller fortjener å få høre noe slikt fra en trener, bør forskånes for sånt. Det er vel ikke derfor de driver med idrett, er det vel?
Mannen må jo ha et problem.

Konsert og kantarellsuppe

I går var vokalensemblet Cantarelle invitert til å delta på den siste konserten i Åsmarka kirkes markering av sitt 150-års jubileum. Det var trivelig.
Vi startet med en liten samling hjemme hos meg. Jeg lagde kantarellsuppe. Basis var oppskriften på traktkantarellsuppe som jeg har postet på bloggen før, men denne gangen brukte jeg vanlige kantareller. Det var jo litt av vitsen til et damekor med et slikt navn 😉
Jeg tilsatte litt safran og paprikapulver for å få den riktige gyldne fargen.

Det ble ganske godt – servert med hjemmebakt rugbrød med oliven i det ene og soltørkede tomater i det andre. Min mor etterlot seg en prakfull gammel suppeterrin:

Desserten var sunn og enkel, som dere ser. Blide damer i sofaen 🙂

Deretter dro vi opp til Åsmarka for en rask prøve. Foruten oss, medvirket mannfolket og hans bror – Tom Ottar Andreassen – som er solofløytist i Kringkastingsorkesteret (bl.a…)
Det var bra med folk (Åsmarka kirke er ikke stor…), to bladfyker og god stemning.
Anna og Tom Ottar framførte blant annet denne:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=6omcJBA_t5Y]
Aldri hørt den før, og jeg vil påstå at den framføringen vi hørte i går var bedre enn den som ligger på youtube. Flott musikk! Litt spesiell…
Det ble framført en del fransk musikk. Cantarelle sang blant annet denne:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Bg_U-DtwwE4]
Om vi sang bedre enn disse damene, skal ikke jeg uttale meg om. Men det var omtrent samme settingen, selv om vi er bare ti og vår leder synger – hun står ikke foran og vifter med armene 😉

Livsfjernt om sykefravær…

Jens & co. later til langt på veg å ha kjøpt utspillet fra Høyre og Frp om at det høye sykefraværet er fastlegenes skyld. I tillegg skal det innføres enda mer kontroll og flere skjemaer for de sykmeldte selv.
Jeg begynner virkelig å lure på om våre topp-politikere må være de eneste som ikke har fått med seg hvilket kaos det er i NAV for tida. Og har vært leeeenge. Det er svært få sykmeldte som oppfatter NAV som noe annet enn en tilleggsbelastning, dessverre.
Og nå skal de få enda flere regler å forholde seg til?
For å komme med en forholdsvis grov, men forhåpentlig likevel forståelig forenkling: Det er tre typer sykmeldte folk.
– De som er borte fordi de er for syke til å jobbe, eller gjennomgår en slik akutt belastning (jfr biskop Baasland, eller flere av våre topp-politikere) at de ikke er i stand til å utføre arbeidet sitt. Svært mange av disse har mer enn nok med å takle hverdagen, eller gjennomføre krevende medisinsk behandling. For eksempel kommer temmelig mange kreftpasienter i denne gruppa. De gjennomgår svært harde behandlinger som varer lenge. De aller fleste av disse opplever alle skjemaer, stadige forsinkelser, misforståelser og diskusjoner med NAV som en tilleggsbelastning som i svært mange tilfeller gjør at de bruker lengre tid på å komme seg.

– De som er borte fordi de støtes ut av arbeidslivet. Arbeidslivet er krevende. Noen opplever at de ikke passer inn på arbeidsplassen sin. De mobbes, de er selv opphav til konflikter, de har en jobb de trives dårlig med eller ikke mestrer, slik at de blir en belastning for kolleger osv. Da ender det svært ofte hos legen med diffuse symptomer som utvilsomt er plagsomme, men uansett hvilke tiltak legen setter i verk, vil det ikke hjelpe – fordi årsaken ligger på arbeidsplassen. Noen arbeidsplasser er flinke til å ta fatt i slikt, de fleste er det ikke, og NAV er det null hjelp å få fra i slike tilfeller.

– De som er borte fordi de ikke er særlig innstilt på å jobbe eller føler noe ansvar for jobben. Dette er nok de færreste, men vi kjenner vel alle noen, hvis vi skal være helt ærlige. De som tar en tredagers så snart de føler seg litt slitne, og som stadig presser legen til å forlenge sykmeldingen med noen dager til.

Jeg tror dessverre ikke mer byråkrati, flere regler og mer kontroll vil hjelpe på noen av disse gruppene. Det vil bare gjøre det hele enda dyrere.
Resepten er vel egentlig mye enklere: Det må lønne seg for arbeidstakere å være på jobben. Når de får like godt betalt for å ligge hjemme på sofaen, er ikke det noe incentiv til å komme seg på jobb.
Og enda viktigere: Det må lønne seg for arbeidsgiver å legge forholdene til rette for at folk skal være på jobben. Nå er det mye mer lønnsomt å si til arbeidstaker – nei, her er det så mye å gjøre at vi kan ikke ha sjuke folk her. Hold deg hjemme til du er frisk. Her er det jo visse positive antydninger i forslaget. Selv om resultatet fort kan bli at arbeidsgivere vil kvie seg enda mer for å ansette folk med helseproblemer, som Dagbladet skriver.

Folk som går til cellegift og strålebehandlling, eller langvarig psykiatrisk oppfølging, bør få lov til å drive med det i fred, til de er friske. Det bør være mulig å sette inn tiltak når de begynner å nærme seg – med tanke på yrkesveiledning, planlegging av evt. nødvendig omskolering og kanskje hospitering på aktuelle arbeidsplasser mens folk fortsatt er sykmeldt eller mottar medisinsk attføring. Det er umulig i dag – vanntette skott mellom ytelsene og fleksibilitet lik null.

Og folk i gruppe 2? Det er jo virkelig VANSKELIGE problemer. Mye greiere å la legen sykmelde dem enn å ta fatt i ubehagelige ting for de fleste arbeidsgivere, og jeg har så langt til gode å oppleve at noen har fått noe hjelp fra NAV (eller noen andre) med slike problemer.

Også de siste da. Her er det antagelig også for de rødgrønne mye bedre å la disse skylde på sykdom enn å gi arbeidsgiver rett til å sparke unnasluntrere eller trekke dem i lønn, eller hva?

Svineri

Vi holder på å vaksinere våre pasienter i risikogruppene, og i dag var det min tur til å gjøre en innsats som ansvarlig lege. Det gikk greit, det var ikke noe rush på noe tidspunkt, og mot slutten av dagen satte vi vaksine på alle som ville ha – alternativet var å kaste resten, den ville ikke holdt seg til over helga.
Så nå kan vi vel begynne å prioritere ellers friske barn og unge til neste vaksinedag, det later til at de fleste risikopasienter som ønsker det har fått vaksine i vår praksis.
Hedmarkinger er ikke lette å vippe av pinnen, ingen kø, ikke noe hysteri.
Heldigvis ingen alvorlige bivirkninger heller – det er jo sjelden å se ved vaksiner uansett. De tilfellene av anafylaktisk sjokk jeg har sett i min praksis har stort sett vært forårsaket av insektstikk.

Ringsakeroperaen…

har 30-års jubileum i år, og feirer det med en oppsetning av Den Glade Enke. De har hatt den før – tidlig på åttitallet, og jeg var der da og. Veldig morsomt å se utviklingen. Årets enke er vår kjære Cantarelle-leder Anna Sundström Otervik, og hun gjør en strålende innsats. Et glimrende valg av de som hadde ansvaret for dette. Vanligvis synger hun dypere roller, men demonstrerer her både et komisk talent av de sjeldne, og en stemme som rekker over nokså mye, også operettesopranpartier med glans og vel så det.
Resten av ensemblet er også fremragende, det eneste vi mangler nå er et anstendig lokale. Det er visstnok investert en del i teatersalen i Brumunddal, nettopp på grunn av Ringsakeroperaen – men det merkes ikke veldig for publikum. Det var nok en tilnærmet genistrek å plassere orkesteret på “loftet”, og den utmerkede dirigent gjorde maksimalt ut av komisk potensiale der han stod høyt hevet over oss alle. Grev Danilo (eller Daniel, som de passende nok hadde kalt ham…), var også en meget positiv overraskelse. En tenor vi neppe bør slippe fra oss her i landet. En kjekk, ung mann også – det skader jo ikke hvis man vil være heltetenor…
Talerollen som ambassadesekretær og altmuligmann var også et funn – av en eller annen grunn hadde regissøren denne gangen oppfunnet en ambassade i småland, hvor alle som talte knotet så det var en gru – men denne uforfalskede hedmarkingen representerte et befriende unntak. Da han syklet opp midtgangen med hjelm og stramt påspent ekspressbrev, var jeg nok ikke den eneste som holdt på å ramle av stolen…

En smakebit fra youtube (altså ikke fra denne oppsetningen, men den mest kjente sangen fra denne operetten, i en god framføring)
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=1UiE188FP-0]