Nyttårstanker

Med magen full av bestemors kalkun, og et stille hus hvor to barnebarn ligger og sover, mens mannfolket kjører døtre til diverse festligheter – kan det jo passe med litt nyttårsblogging, både om hage og annet.
Dette har jo på mange måter vært et år utenom det vanlige. Det er kanskje alle år, hvis man bare legger merke til det? Men i år var det ikke til å unngå.
På nyttårsaften i fjor, satt yngste englebarn og jeg alene og ventet på nyttårsrakettene, etter at vi hadde dratt hjem fra kalkunmiddagen hos bestemor og bestefar. Mannfolket lå på sykehuset. Det uhellet ga en kraftig påminnelse om hvor skjørt livet er – selv om vi på det tidspunkt visste at det etter all sannsynlighet kom til å gå bra. Han er heldigvis stort sett sitt gamle jeg igjen nå, men det tok tid. Kjersti og jeg brukte nyttårsaften til å sloss om dataspillet vi hadde fått i julegave (Tomb Raider), og var ute og tittet på rakettene ved midnattstid. En nokså rolig kveld.
Den største begivenheten i familien i januar var at lille, vakre Anna ble født – og nå er hun snart ett år allerede, og ligger her og sover mens mamma er hos bestemor på nyttårsmiddag 🙂
I januar kom også de to mellomste døtre og jeg oss av gårde på tur, og tilbragte 2 deilige uker i den Dominikanske Republikk. Blogga jo litt om det, og kjenner at det begynner å krible litt i reiselysten igjen, selv om ingen konkrete planer er lagt.
Våren lot vente på seg på Hedmarken i 2009, det var en lang periode i mars og april hvor jeg ikke åpnet hagegale blogger som tilhørte folk som bor langs kysten. I ren og skjær misunnelse – det er vel ikke mer å si om den saken.
Så rundt påsketider i fjor, konsentrerte jeg meg om andre ting – fortrinnsvis musikk. Både påskekonserten, hvor vi for alvor presenterte Eva Ugalde – og påskemorgen i Ringsaker kirke var minneverdige stunder.
Det var også i mars jeg blogga om Kiva, og inspirerte flere andre hagegale til å gjøre det samme.
Og jeg flytta bloggen min til wordpress. Det tror jeg var lurt. Jeg trives som blogger. Antall personer som leser innleggene mine varierer fra 1 til 1600 – det er helt greit 🙂 Jeg tror fortsatt jeg skriver mest for meg sjøl og for folk som faktisk kjenner meg.
April var preget av farting. Var i Nederland med staben på kontoret (koselig!), i Bergen på kurs, og i Danmark i full fart for å hente roser – helt alene. Det var også en fin tur. Å reise alene er undervurdert…
April var vel også den måneden da den første bølgen av influensahysteri slo over landet, men de fleste av oss er heldigvis fortsatt i live ;-)…
Det var også i April at yngste englebarn dro på audition for plass på musikklinja på Stange
Mens i mai, begynte vi å få øynene opp for at dette var noe hun virkelig har talent for. I mai var vi også på Donaucruise – blogga mye om det, og kan anbefales til alle med snev av interesse for kultur og historie. En av de beste ferier jeg har vært på!
I juni hadde vi årets sommer – et par uker med tropevarme, og dett var dett – etterpå var det jo bare elendig vær…Men det var godt så lenge det varte. Jeg begynte å håpe på fersken, for ferskentreet mitt satte bra med frukt i godværet. De ble jo dessverre aldri modne fordi det var så elendig vær resten av sommeren, men det kan jo gi håp for seinere år med bedre vær?
Ellers var både juni og juli preget av at bestefar ble stadig dårligere, og døde 14.07.09. En grunnpilar i familien forsvant.
Høsten var preget av soppsanking, og av at jeg har vært litt flinkere enn vanlig til å høste av hagens grøde. Kokte saft og nedlagte kirsebær, begge deler ble godt og vil bli gjentatt. Jonas var veldig glad i mormors kirsebærsaft. Kjersti likte den også. Får prøve å høste enda mer neste år. Denne gangen fikk jeg jo saften til å holde seg også. Bortsett fra en flaske. Et lite dryss med atamon gjorde susen – de kunne fint stå på kjølerommet til desember. Nå er det tomt…
Men for kantareller er det fortsatt ikke tomt – soppturene med mannfolket i august og september var fantastiske…
I oktober tok influensahysteriet av igjen – og jeg var dårlig selv…. November er en stusslig måned, men jeg tødde opp en smule når julestria satte inn.
Dette året har vært preget av at jeg har følt at jeg har hengt litt etter hele veien… Det er slitsomt. Men jeg har for all del langt mer å være takknemlig for enn å klage over, sånn i det store og hele.
Ved dette årsskiftet er alle i min familie friske og oppegående – det er det viktigste av alt.
Nå er det bikkjekaldt. Jeg håper rosene overlever. Det er rådyrspor i hagen. Jeg håper de stylterottene emigrerer til mildere klima. I år har jeg ikke bestilt noen roser i det hele tatt. Ei heller har jeg sådd noe – men jeg skal nå i det minste ta meg sammen og så premien jeg fikk i Hagegals adventskalender (takk, Solfrid!), og kanskje bestille noen flere frø også? Men det skader vel ikke om ambisjonsnivået reduseres til å forsøke å stelle best mulig med de plantene jeg allerede har i hagen, det er tross alt ikke få.Flere hundre slag av både stauder og roser – det krever sitt. Og dersom man bare er opptatt av stadig nytt, så dauer jo det gamle av mangel på stull og stell.
Godt nyttår til alle hagegale!

Og takk for det gamle…

Årets siste – eller nest siste? – natt, tilbringes for mitt vedkommende på legevakta. Ute er det bikkjekaldt. Og det smeller ikke det minste. Det er betryggende. Får håpe folk sparer utskeielsene til i morgen og benytter anledningen til å sove skikkelig ut. En rolig vakt hadde gjort seg, kjenner jeg.
I morgen blir det kalkun hos bestemor, det blir koselig – og litt vemodig, siden bestefar ikke er med i år. Det var litt rart i fjor og, da var mannfolket ikke med, han lå jo strøken på gynekologisk avdeling her på huset. I år har han og resten av familien heldigvis holdt seg på beina, bank i bordet.
Godt Nyttår til alle hagegale og andre som ser innom bloggen, får passe på å ta det nå i fall jeg er for trøtt til å blogge noe i morgen.

Svindler?

Jeg kjenner at jeg får en litt vond følelse når jeg leser denne artikkelen, En pensjonert kvinne har en drøy million i banken, og tar dem ut før nyttår for å slippe formueskatt. Nå må hun betale en halv million i straffeskatt og diverse annet.

En drøy million på en vanlig bankkonto hos en pensjonert kvinne er neppe penger tjent på lyssky virksomhet. Det er vel mer sannsynlig at dette er sparepenger som hun har lagt til side gjennom et sparsommelig liv for å ha en sikkerhet i alderdommen? Tilsammen har hun unndratt 24 millioner i til beskatning, skriver VG. Sannsynligvis er dette den samme millionen hun har tatt ut av banken flere ganger.

Kanskje hun tenkte som så at hun betalte skatt av disse pengene den gangen hun tjente dem, og nå føler hun at pengene rettmessig er hennes, og hun kan ta dem ut av banken hvis hun vil? Men nå ryker halve sparekapitalen hennes på grunn av denne forbrytelsen. Jeg føler meg ikke helt sikker  på hvem som er den største forbryteren her.

Økonomisk kriminalitet er ikke bra. Jeg har ingen medlidenhet med for eksempel den personen som er nevnt i samme artikkel- som har tjent millioner på et helsvart firma, tar dem ut av banken for å unngå skatt, og blir tatt for dette. Det blir liksom ikke helt i samme kategori som gamlemor, synes jeg. Hva synes du?

Første juledag

Dette er en stor dag her i heimen. Min mor pleide alltid å invitere hele slekta på førstedags”frokost” – og siden vi har overtatt huset (med stor nok stue til alle sammen – mao familiens festlokale), var det jo bare å følge opp tradisjonen. Antall gjester har gått litt i rykk og napp, men generelt vist en økende tendens. Men i år gjorde gjestelisten et byks. I fjor var det 32 personer her – selv om jeg var mer på sykehuset hos mannfolket enn hjemme og var vertinne. I år var det 42 inviterte, 40 personer dukket opp.Vi var litt bekymret for at alle skulle få noe å sitte på, og lånte stoler. Men vi hadde ikke trengt å bekymre oss. Blant gjestene var det en god del barn, og de satt jo naturligvis ikke stille et øyeblikk. Her er det 11 meter korridor, og mye plass å løpe på. Det var rikelig med godstoler til de som var gamle nok til å trenge sånt.
Klok av skade, lagde jeg ikke mer mat i år enn i fjor. Og i år syntes det faktisk litt på fatene at folk hadde forsynt seg. Vi har ikke uoverkommelige mengder julemat igjen å spise opp – men jeg har utvilsomt kjøpt altfor mye ribbe. Selv om det var mange som spiste kald ribbe i dag og.
Menyen er stort sett den samme hvert år. Ribbe, surkål, potet og innmatpølse – rester fra gårsdagens middag, samt litt ekstra innmatpølse – den er svært populær.
Takk til min kjære bror Trond som skrelte uhorvelige mengder med poteter :-). Andre kjøttbiter: Mannfolket fikk et ferdig dandert spekefat i gave fra kirkelig fellesråd – det kom godt med. Sylte – ferdigkjøpt i år. Gravet oksefilet. Gravet den 18. det er tradisjon. Serveres med sennepssaus eller rømme og tyttebær (det siste er best). Sennepsglasert skinke i tynne skiver. Hjemmelaget kyllingleverpostei etter oppskrift fra Alt Godt (en ubetinget suksess, blir nok innlemmet i det faste programmet) Fiskemater: Tunfisksalat (min mors glansnummer, og mange kommer nok mest for denne…), sild (som må legges den 19.for å være klar til smaking lillejulaften), gravet og røkt laks (det gikk tomt i år…),
Tilbehør: Waldorfsalat, surkål, lefse, rugbrød med valnøtter, loff, kjeks
Desserter: Multekrem, riskrem, karamellpudding, ostekake, ostefat. Ostekaken blir som regel spist opp, karamellpuddingen også, selv om jeg lager to. Men i år er det en halv pudding igjen… Og alle småkaker som fins, og kransekaker som vi som regel får fra min generøse svigerinne som bombarderer huset med egg, kaker, mandelpoteter og blomster i førjulstida.

Det høres kanskje mye ut med 40 gjester, men det går forbausende greit, takket være at forberedelsene fordeles på flere dager, og jeg har jo etterhvert 4 store døtre som gjør en formidabel innsats. I fjor halte de jo i land siste runde helt selv – jeg var bare innom selskapet sånn helt på slutten, etter at mannfolket var vel installert på sykehuset og jeg ikke hadde noe mer der å gjøre, han trengte først og fremst hvile og ro. I år har han heldigvis holdt seg på beina og kan hjelpe til med oppvasken.
For den er naturligvis diger.

Tjuefjerde luke


Denne skal vi synge i dag tidlig. I mangel av solist får vi Cantareller synge verset, mannskoret synger refrenget slik de pleier.
På opptaket er solisten Anna Sundström Otervik, og vi Cantareller synger refrenget.

Gledelig jul til alle hagegale og andre som titter innom bloggen!

Tjuetredje luke

Nå er det like før. Eirin og de to søte små kommer på besøk i dag, de gleder seg nok til jul 🙂 Det gjør vi også, og kommer forhåpentlig i land med alle forberedelsene. Masse å gjøre, 13 personer til julemiddag, 42 til førstejuledagsfrokost.

Dagens juletoner er mannfolket som spiller Improvisata over Deilig er Jorden av Arild Sandvold.

Tjueandre luke

Julestria tetner til…
Det samme har vasken nede gjort. Formedelst at “noen” har en forkjærlighet for romantisk dusj med stearinlys plassert på vasken. Veldig kjekt når det renner ned i avløpet og lager propp i vannlåsen. Gikk løs med rørtang, kniv og eder og forbannelser i dag, og fikk den opp. Grrrr.
Nåja … har laget julemus etter stjålet ide i dag – de ble morsomme.
Og en julesang må det jo bli i dag og. På generalprøven i går var det flere som kom bort og fortalte at de hadde hørt Cantarelle synge denne på radioen: