Nam


En liten tur i nærområdet etter middag. Nå ligger de i ovnen og tørker. Traktkantareller er blant de beste soppene som fins – men dessverre også en av dem som ser ut til å føre til flest forvekslinger og behov for dialyse. Traktkantarellene popper opp som paddehatter i Moskogen om dagen. Det gjør også spiss giftslørsopp og andre slørsopper – i de samme områdene. Som jeg har skrevet ørten ganger før: se på ALLE soppene, ikke plukk alt som fins med saks – det kan vokse giftige ting mellom traktkantarellene. Og de er ikke vanskelig å se forskjell på – men man må SE på dem!

Cantarelle på tur 10. september

Dette var jo selve dagen… Vi skulle synge til musikkandagt i Helligaandskirken. Dette er en SVÆR kirke som de fleste nordmenn som har vært i København antagelig har sett. Den ligger midt på Strøget, og har et fantastisk tilbud om natkirke. Flere dager i uken har kirken åpent til etter midnatt. Det er bare å dumpe inn – hver hele time er det andagt, ellers kan man få en kopp kaffe, tale med en prest om man ønsker det, eller bare sette seg stille ned i kirkebenken og lytte til musikk eller meditere for seg selv. Dagens prest var halvt norsk, og jeg vil tro han hadde truffet riktig “image” eller hva man skal kalle det. Prestesnipp og sandaler…

(klikkbare bilder)

Vi spiste dansk frokost hos Peder Oxe på Gråbrødretorv før vi hadde en skikkelig prøve i kirken, og de fleste var enige om at dansk frokost uten øl er fortredelige greier, og dessuten skulle vi ikke synge før klokka ni…

Etter en god prøve hvor akustikken imponerte storlig, var det tid for tidlig middag, som ble inntatt på “Tight” rett rundt hjørnet fra kirken. Maten var aldeles nydelig, lokalet trivelig og prisene rimelige. Men nå begynte det å nærme seg alvorets time, så ingen drakk noe annet enn vann, noe som fikk kelneren til å se mer enn forvirret ut. Han hadde aldri i sitt liv sett en gjeng med nordmenn som bare bestilte vann til middagen, hehe…Dessverre har jeg ingen bilder herfra (noen som tok noen???)

Det siste bildet i bildeserien over er fra selve musikkandakten. Det var kanskje 40-50 tilhørere, det var vi godt fornøyde med. Eva Ugaldes motetter slo godt an – de er da også ualminnelig vakre. Og maken til fantastisk akustikk  – vi pleier jo å skryte av akustikken i Ringsaker, men her var det nesten enda bedre å synge. Bare å åpne munnen så fyltes hele rommet av lyd – men selve de storslagne dimensjonene gjorde jo at det nesten var litt vanskelig å høre de andre når man stod tett innpå dem. Etter konserten var noen slitne og gikk hjem, andre var mer klar for en tur på byen – men her var ingen tvang, alle gjorde som de ville, og jeg tror alle var fornøyde 🙂

Vi gjentar samme program i Ringsaker kirke førstkommende fredag. Da tenker vi å lære de som måtte finne veien hit en vakker, dansk salme som vi lærte: “Du som har tændt millioner av stjerner”

Cantarelle på tur 9. september

Langt om lenge har Cantarelle fått ut fingeren og reist på tur – turné blir antagelig litt for pretensiøst. Men torsdag 9. september 2010 satte vi kursen mot Dronningens by med store forventninger.

 Litt stressa her i heimen – tidlig hjem fra kontoret, pakke i en fart, samle opp mannfolket og kjøre til Stange og plukke opp yngste englebarn og Cantarellevikar. E6 til Gardermoen er et kapittel for seg for tiden, og det var MYE trafikk. Så vi lå litt etter skjema og var bekymret for damene som muligens ventet… Men siste biten gikk radig, og vi var ikke mer enn 5 min forsinket da vi svingte inn foran avgangshallen. Alle kom seg ombord, og reisefeberen steg.

Vel framme bestemte undertegnede at med så mange folk er det antagelig lite å spare på offentlig transport til et sted man ikke helt vet hvor er, og vi ble råkjørt i drosje til vårt bestemmelsessted: Hotel Best Western City. Dette hotellet kan trygt anbefales til Københavnturister. Det ligger et steinkast fra Nyhavn og Kongens Nytorv – mao gangavstand til det meste. Hotellet har jazz og dansk design som tema, rommene er fine, internett er gratis, frokosten er god og betjeningen er høflig og forekommende. Første kvelden rakk vi lite annet enn å møtes i baren og avtale agenda for neste dag.

Følte meg til tider litt nazi som reiseleder, men jeg håper ingen følte seg altfor overkjørt…

Dagens fangst

Selv om Aftenposten og flere andre aviser slår stort opp at folk legges inn på sykehuset med soppforgiftning, er det vel fortsatt slik at sopp er en altfor lite utnyttet ressurs som det kan lages mye godt av.
Nydelig vær i dag så jeg ruslet en liten tur i nærområdet før middag, og fant disse godsakene:

En perfekt, søt liten steinsopp. Dette er en av de fem “sikre soppene”. Den har lyse rør under hatten, lyst nettingmønster på stilken. Hatten er brun, men fargen kan variere fra nesten beige til nesten svart. Når du skjærer den over (og det bør du, for det er ofte mark i disse), blir kjøttet under hattehuden blålilla. Kan forveksles med gallerørsopp, men den har motsatt nettingmønster. Jeg tror heller ikke den får samme type fargeforandring. Den er ikke livsfarlig, først og fremst vond tror jeg. Steinsoppen regnes for en av de aller beste matsoppene.

En god del rødgul piggsopp. Dette er også sikker sopp å plukke. Fargen kan variere, men så lenge den ikke er brun, er den god. Nesten aldri markspist, men se opp for sniler – de liker den også.

Og en hel del traktkantarell – det later til å bli masser av disse i år.

Ikke altfor godt bilde. Dette er en av de beste soppene jeg vet – og nå har jeg endelig fått dreisen på å tørke dem. Men jeg har brillene på når jeg plukker – det er masse spiss giftslørsopp i Moskogen også – og de vokser på samme steder.

Edit: Hvis det er riktig som Dagbladet skriver, bør denne mannen snarest kjøpe seg ny stekepanne. Han må ha vasket den dårlig dersom det gror sopp der…

Kirke og sang i dag

Våknet med halsen full av rusk og virus, og meddelte mannfolket at jeg neppe var i stand til å synge ved dagens gudstjeneste. Noe som var forsmedelig, siden det er jeg som organiserer forsangergruppene i kantoriet. Etter et par kopper kaffe og litt oppsynging var jeg litt  mer optimistisk, og tenkte at det ville jo være ille for de andre fire damene om jeg uteble, vi skulle jo egentlig vært seks som det var… Selv om de helt sikkert hadde klart seg, flere fleksible sangere der som kan bytte stemme på kort varsel. Det gikk vel sånn nohali, som vi sier på Hedmarken. Det var i alle fall stor stas med ett dåpsbarn og masse forventningsfulle og søte fireåringer som fikk “Min kirkebok”. Og mao – kirken var fullsatt av ikke veldig kirkevante folk… så da er det bra med noen forsangere.

Vi sang Sonntagsmorgen av Mendelssohn, Din Gud er rik og stor – og John Rutter’s “The Lord Bless you and Keep you

Dette er en firestemt versjon for blandet kor, men det er samme sangen. God søndag!

Husmortilbøyeligheter…

Litt under pari i dag, formedelst virus og nattvakt. Men etter å ha sovet noen timer etter hjemkomst, var det bare å kaste seg uti det. Plukka kirsebær for noen dager siden, og sendte ut mannfolket for å kjøpe ny saftkoker i går. Hadde arvet en etter min mor – i noe anløpen aluminium og med diverse manglende deler, men kokte saft i den i fjor.

Nå er vi de stolte innehavere av et nytt vidunder i rustfritt stål fra Jernia, til kampanjepris 499 kr.

Så nå er det kokt kirsebærsaft og eplesaft her i heimen. Det er jo igrunnen så lettvint som det kan få blitt, bare flaskerengjøringen som er litt arbeidskrevende. Flasker det har vært saft, rødvin eller annet kliss på tidligere bør nok rengjøres med en gang etter bruk – og ellers leveres for resirkulering, tror jeg. Flasker det har vært hvitvin eller sterke saker på er greie å rengjøre. Ellers får man også kjøpt billige saftflasker på IKEA og Europris. Jeg mistet piffen i forhold til å lage saft da ungene var små. La trøstig i vei og saftet rips, solbær og kirsebær, men avkommet foretrakk Fun Light – som utelukkende består av E-stoffer. Nå er det åpenbart andre tider. Yngste englebarn drikker kirsebærsaften med glede, og det samme gjør barnebarna 🙂 Så nå står det saft på kjølerommet. Vurderer også å forsøke å lage vin av aronia, rognebær og/eller epler – vi får se hvor langt husmoranfallet strekker seg. Ellers har jeg lastet ned “Husstel og madstel” av Antoinette Meyn fra Bokhylla.no til min nye yndlingsdings…

… hvor jeg ellers for tiden leser “Life on the Mississippi” av Mark Twain. Noe av det aller beste med Kindle er muligheten for å laste ned allverdens klassikere – mest på engelsk, men også en del på norsk (fra bokhylla.no eller gutenbergprosjektet) – helt gratis, eller til nesten ingen penger. Nyere litteratur kan kjøpes, og noen ganger setter utgiverne prisen høyere enn for hardcover av samme titel, forstå det den som kan. Det koster dem jo INGENTING  i produksjonsutgifter å utgi elektronisk. Jeg aner en liten revolusjon i emninga i forleggerbransjen. Skulle vært morsomt å starte et elektronisk forlag … men jeg har vel nok å surre med allerede, hehe.

Mer råd om sopp

Jeg skrev mange innlegg om sopp i fjor, og proklamerte tidenes soppår. Men det blir ikke noe dårligere i år, tror jeg. Og folk søker på sopp som aldri før på bloggen min, og treffer vel antagelig innegget fra i fjor som har mistet bildene sine. Men her kommer noen nye – fra en liten rusletur i nærområdet. Moskogen er en gammel, velholdt skog. Før gikk det kyr og hester på beite der – nå er det ælj og rådyr som beiter. Det er bra med sopp.

01092010131 01092010133

Det første jeg kom over var en koloni med matrisker. Dette er en av de “fem sikre”. Risker har melkesaft, dvs, det tyter væske fra dem når du skjærer dem over, det er det sikreste tegnet på at det faktisk ER en riske. De er som regel hule i stilkene også. Matrisken har gulrotfarget melkesaft, det er den alene om . Dessverre er den som regel også full av mark, så det ble lite mat på meg… Ved siden av er en slektning – Skjeggriske. Den har loddent “skjegg” på hatten og hvit melkesaft. Den regnes for svakt giftig hos oss, men brukes visstnok i østeuropa etter forvelling og salting.

01092010132

Hvit piggsopp – dårlig bilde, piggene kommer jo ikke fram. Piggsopp regnes også for en av de sikre soppene. Kjennetegnet er selvsagt piggene under hatten, og alle lyse piggsopper er spiselige. Hvit piggsopp og rødgul piggsopp er begge aldeles nydelig matsopp. Jeg fant bare denne ene hvite, men en god fangst av de rødgule – det er en av de soppene det er mest av i skogen heromkring. Nam-nam!

01092010134sopp

Også er disse begynt å komme allerede! Traktkantareller er snaskens, og er ofte å finne i stooooore kolonier. Denne er også lett kjennelig, men regnes ikke blant de fem sikre fordi her er det mulig å gå kraftig i baret. Disse vokser som sagt i store kolonier, og ser man seg ikke for kan det vokse en og annen liten, brun slørsopp innimellom, og noen av disse er dødelig giftige. Jeg postet bildet ved siden av i fjor -lånt fra nyttevekstforeningen- bilde tatt av Rie A. Rorstrand . Det er ikke vanskelig å se at dette er to forskjellige typer sopp når man ser godt etter, men det har forekommet alvorlige forgiftninger nettopp på grunn av akkkurat denne forvekslingen. Ta på brillene! Det var noen sånne rakkere innimellom de traktkantarellene jeg plukka i dag også, men ikke så nær som dette slik at jeg kunne få et like treffende bilde, derfor poster jeg det samme en gang til. Et bilde sier mer enn tusen ord – og det er ikke moro å havne i dialyse.

01092010135

Her er en annen rakker. Jeg tenkte kanskje jeg hadde funnet en litt bleknet steinsopp, eller en brunskrubb – men dette er gallerørsopp. Nettmønsteret på stilken er mørkt, ikke lyst som hos steinsoppen. Jeg lot den stå… den er ikke farlig, men smaken står visst i stil med navnet.

010920101360109201013701092010138

Her er noen som fikk stå. Til venstre en godsak som det også vokser massevis av i Moskogen: Rimsopp. Den har ring, men ikke slire og karakteristisk “rim” på hatten. Det som ser ut som en smørklatt på dette bildet er bare en vanndråpe. Jeg lot denne også stå, selv om den regnes for trestjerners matsopp. Den kom litt i vanry etter Tsjernobyl, regnes for å ta opp ekstra mye radioaktivitet, og er visstnok en vesentlig årsak til at sauen må “fores ned”. Må den det ennå?

Den imidten er ikke mat, men kanskje dekorasjonsmateriale for folk som driver med sånt? Fløyelspluggsopp. Pen er den!

Så har vi skrubben da. Den ble regnet for en av de seks sikre før de ble redusert til fem. Den er ikke til å ta feil av – rørsopp med karakteristisk “skrubb” på stilken. Om det er rødskrubb eller brunskrubb er mer et akademisk spørsmål. Den har ingen virkelig livsfarlige dobbeltgjengere, men det har hendt at folk er blitt syke av denne, derfor er den tatt ut av listen. Den må varmebehandles i minst 20 minutter for å være trygg å spise, men forårsaker vel mer ubehag enn alvorlig forgiftning. Jeg har spist masse av disse i mitt liv og aldri blitt syk, men det er bare de unge og ferske eksemplarene som er særlig gode.

01092010139

Og så har vi skogens gull, da. Gudene vet hvorfor bildet insisterer på å legge seg på siden – det ser riktig ut på min datamaskin. Men lekre er de åkkesom, og er vel den soppen flest mennesker kjenner, liker og plukker.

Så nå sitter jeg her med en kurv med assortert sopp. Hva gjør jeg nå? Det er jo også noe av det folk søker mest etter og havner her. Det aller enkleste å gjøre med soppen er å fryse den. Den skal ikke skylles eller vaskes, fjern bøss og rusk med børste og/eller kniv, skjær soppen opp i små biter og varm i tørr panne. Ikke for sterk varme, og la den ligge til soppen slipper kraften. Er den veldig bløt, kok inn litt, og ha så hele sulamitten i plastpose eller annen egnet emballasje, og frys ned. Enkelt og greit. Bruk ikke fett, da harskner den fortere. Jeg kommer til å gjøre dette med kantarellene og piggsoppene jeg har i kurven. Hvis vi ikke spiser dem før de når fryseren, da. Begge disse er også veldig gode å sprøsteke i godt smør. Eller stue med rømme eller creme fraiche og kanskje litt løk eller bacon….

Traktkantarellene kommer jeg antagelig til å tørke. De kan behandles på samme måte som over – men de er også veldig greie å tørke. Jeg gjør det i ovnen på 40 grader med døra på gløtt. De ligger på tørkepapir over natta. De må være knusktørre, ellers mugner de når man har dem på tette glass. De kan også tørkes på papir eller laken på gulv med undervarme, eller bare i et tørt rom. Det finnes også spesielle sopptørker å få kjøpt for den som driver seriøst…

Men plukk ikke noe du synes ligner på noen av mine bilder om du har tenkt å spise det. Få med noen som har greie på det – spis ikke noe du ikke er 100% sikker på hva er!