Google +

Nå er jeg antagelig for gammal til å bli tatt alvorlig når jeg mener noe om sosiale internettmedier – men jeg påberoper meg i alle fall å være en av landets mest erfarne bloggere. Jeg begynte i 1999, før ordet vel var oppfunnet Smilefjes som blunker og fortsetter fremdeles, som du ser.

For ikke så SVÆRT lenge siden dristet jeg meg inn på facebook også. Det er nyttig i mange sammenhenger, ikke minst for å holde seg oppdatert på hva avkommet driver med. Men du verden så mange irritasjonsmomenter det er. Tekniske ting …. rett som det er funker ikke ting, innlegg og sånn blir borte. Man blir stadig utsatt for sinnssvake spill og forespørsler om å bli med på farm ditt og datt.. Jaja, noe av det kan være gøy, men det er slitsomt. Også det evinnelige spørsmålet om hvem man skal være “venn” med.

I det siste har Google lansert et alternativt sosialt nettverk: Google +. Og du trenger for all del ikke lenger invitasjon for å bli med – bare å klikke seg inn og melde seg på. I mine øyne har de

tte nettverket svært mange fordeler framfor Facebook.

Det virker langt mer stabilt teknisk sett, og rimelig fritt for virus og spam. Dette kan selvsagt skyldes at det foreløpig har langt færre brukere.

Du velger helt selv både hvem du vil dele med og hvem du vil følge. Folk som interesserer deg kan du legge i “sirkler” som du selv velger. Når du skriver eller publiserer noe, velger du hvem du vil dele med. Alt fra “Offentlig” – dvs alle som er på Google+ kan lese det du har skrevet (så sant de følger deg) via en eller flere av dine egendefinerte sirkler til enketpersoner.

Motsatt kan du følge hvem du vil. Dersom vedkommende du velger å følge ikke har deg i noen av sine sirkler, kan du bare lese det vedkommende har merket “offentlig”, naturligvis. Men mange interessante skribenter skriver mye som legges ut offentlig.

Det er kjempeenkelt å dele bilder, video og annet fra telefonen. Installer Google+-app dersom du har en smarttelefon, og all deling gjøres med et klikk. Kan være skummelt kanskje….

Jaja, nok en ting å sette seg inn i for gamle kjerringer, og foreløpig er de fleste av mine venner på Facebook, men jeg finner stadig nye interessante folk å følge på Google, så jeg håper flest mulig følger etter.

Jøje meg

image

image

image

Jeg er målløs. Hva kan jeg si?
Tusen takk?

Og det er kanskje lurt å notere navnene (selv om de har fått merkepinner): Ed Murray, Nile Crane, Meadow mist, Night Embers og to navnløse. Er ikke jeg heldig?

Hva feiler det menn?

De siste 35 år har jeg lurt på når menn skulle oppdage at det har skjedd en omveltning i samfunnet. Først nå ser vi enkelte reaksjoner – som Mads Larsen (patetisk) og Anders Behring Breivik (patetisk og tragisk). Det finnes flere av dem. Jeg fant fram bergensbloggeren som støttet Breivik i at det var på tide at noen ble skutt siden han hadde så dårlig drag på damene…. Finner ikke igjen bloggen hans nå, og det er antagelig like bra. Patetiske og forferdelige greier.

Men de fleste menn er da ikke sånn, og det feiler dem antagelig ikke så mye? I min ungdom – da jeg tilhørte et mindretall av kvinner som tok akademisk utdannelse og satset på å jobbe minst like mye som de menn vi måtte finne på å slå oss sammen med, var holdningene vi ble møtt med stort sett helt andre enn nå. Ingen menn som var litt opp i årene forventet at vi skulle bli i yrkeslivet eller satse på dette – de tok oss ganske enkelt ikke alvorlig. Men noen gjorde jo det – og disse er blitt flere gjennom årene. Nå til dags er det ingen problemer med å bli tatt alvorlig som kvinnelig lege. Jeg går ut fra at det er sånn i de fleste yrkesgrupper. I alle fall de der kvinner ikke fortsatt er et ørlite mindretall. Hvordan er det å være kvinnelig bilmekaniker? Noen som har prøvd? Det er ikke så svært lenge siden det var et oppslag i lokalavisa her i alle fall – om ei jente som hadde tatt denne utdannelsen på VGS, og ikke fikk lærlingeplass til tross for strålende skussmål og karakterer.

Kjønnsforskerne er ute og mener noe. Og det er jo bra. Kanskje vi endelig får en debatt og blir enige om at vi faktisk alle er mennesker og likeverdige? Enten vi er menn, kvinner, muslimer, kristne, ateister eller kjønnsforskere?

Kan hende føler ikke den jevne mann for å mene så mye – han har jo alltid visst at han er et menneske. Og de fleste av dem aksepterer også kvinner som mennesker i våre dager. Mennesker med rett til å ha et yrke, mene noe, bestemme over sitt eget kjønnsorgan og delta i politikken hvis hun ønsker det.

Men noen mener åpenbart at vi må tilbake til femtiåra. Ut med muslimene og andre som ser litt uvante ut i gatebildet. De er skumle og farlige. Kvinner får holde seg hjemme og passe ungene – eventuelt ha en deltidsjobb hvis hun får lov av mannen. Hennes fremste oppgave er åpenbart å sørge for at disse mannfolkene får nok sex? Verden er på stell så lenge hvite menn bestemmer alt. Jeg blir bare helt matt…

Hva mener du?