Sommerens første aftenstund i lysthuset, luking og hagevideo

Endelig noe som ligner på en sommerdag. Har luka masse, planta noen roser, drukket musiserende vin i lysthuset med mannfolket – og minst prøvd meg som hagevideokommentator (før vinen…)

 

Eneste som ser stussligere ut på denne videoen enn i virkeligheten er faktisk plenen. Så brunsvidd og stusslig som den ser ut her, er den faktisk ikke – selv om den er et godt stykke fra mønsterplen 😀

Regnvåte roser – disse blomstrer hos meg i dag.

Det er vått i hagen. Og jeg som hadde så store hageplaner for helga! Håper på bedre vær i morgen. Men svært mange roser blomstrer ufortrødent – og takk for det!

image

Dette er Rosa Sancta

image

Suzanne

image

Dette er Red Nelly

image

JP Connell har knupper

 

image

Den røde rosa moyesii. Er jeg for seint ute med å prøve meg med stiklinger av denne?

image

Rose de Rescht har knupper….

image

Finlands vita ros

image

Jeanne d’Arc

image

Dette er Blanc Double de Coubert – tro det eller ei 😉

image

Paula Vapelle

image

Rosa moyesii, rosa type

image

Prairie Dawn

image

Dette er Arilds pimpinille

image

Dette er en nusselig pimpinille jeg har bak huset. Er litt usikker på hvilken det er – men mulig det er Staffa?

image

Rosa dupontii

image

Denne er jeg litt usikker på. Kan det være Stanwell Perpetual?

image

Parkfeuer

image

Queen Mary

image

image

Rosarie de l’Hay

image

Fylt jomfrurose

image

Riitausma

image

Robusta

image

Lirosen

image

Falkland

image

Rosa pendulina

image

Aïcha

image

Louise Bugnet klarer seg fint

Memoirs of a Prague executioner

Denne boka lastet jeg ned til min Kindle som lesestoff på siste tur til Praha, men har dessverre ikke fått lest den før nå. Det er en usedvanlig bok. Hovedpersonen er virkelig. Kvitteringen for honoraret til skarpretteren for henrettelsen av 23 protestantiske opprørere i 1621 finnes fremdeles i Praha-borgen. Men forfatteren har nok likevel tatt seg en god del dikteriske friheter, denne skarpretteren virker litt for mye som et moderne menneske til å være helt troverdig, men boken er godt skrevet og presenterer mye innviklet historie på en svært lesverdig måte. Den skal visstnok også være basert på nedtegnelsene til en virkelig skarpretter fra den tiden.

Og det var litt av en tid. Jeg undret meg, da vi var i Praha første gang over at kirkene stort sett lot til å brukes til konserter. Jeg spurte guiden vår om folk i Tsjekkia nå til dags er katolikker eller protestanter, hun trakk på skuldrene og mente de fleste var ateister. Jeg undret meg over den store forskjellen i forhold til nabolandet Polen, hvor kirken står sterkt, og valget av en polsk pave sannsynligvis bidro en god del til jernteppets fall. Forklaringen ligger naturligvis i historien. Polen har vært katolsk hele tiden, ikke noe å krangle om. Mens Bøhmen/Tsjekkia har vært åsted for flere hundre år med blodige religionskriger.

Ved bokens begynnelse hersket rimelig fred og fordragelighet. Både katolikker og protestanter fikk lov til å dyrke sin religion i fred. Men ettersom keiser Rudolph ble gammel og syk, og arvefølgen var noe usikker, begynte maktkampene. Det startet med at noen protestantiske kirker ble stengt Protestantiske adelsmenn dro til borgen for å protestere, det endte med at to katolske dignitærer ble kastet ut av vinduet. – den mest berømte “defenestrasjonen i Prag”.

De overlevde et fall på 21 meter. I følge katolsk propaganda fordi Jomfru Maria personlig grep inn, i følge protestantisk propaganda fordi de landet på en møkkahaug. De søkte ly i Lobkowitz-palasset (dette var en katolsk adelsfamilie), og fru Polyxena beskyttet dem. Denne historien hørte vi da vi besøkte Lobkowitz-samlingen sist vi var i Praha. Du kan høre William Lobkowitz selv fortelle om dette på denne siden. Han later til å feste mest lit til møkkahaug-teorien. Denne episoden var opptakten til tredveårskrigen. Hvor alle parter selvsagt endte opp som tapere, og det er ikke rart folk i dette området gikk lei religion…

Boka anbefales, det samme gjør et besøk i Praha Smilefjes

Men dødsstraffen ble ikke avskaffet i Tsjekkia før i 1991 – den siste morderen ble hengt i 1989.

Midtsommer i hagen

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Her ble det plutselig VELDIG åpent mot naboen…

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Planter fra HHV – har kvikna betydelig til og kan nok plantes ut straks jeg vet hvor jeg skal gjøre av dem

Mer hverdagsmat.

Jeg er ganske stolt over at nyttårsforsettet holder stand fremdeles. Mat er utvilsomt best når den er hjemmelaget av friske råvarer. Må tilstå at jeg ikke alltid har vært like flink til å planlegge ukemeny, så i dag ble det litt panikk-handel etter jobb. Men maten ble god, om jeg skal si det selv. Her om dagen så jeg på nett-TV om en svensk kokk som forsøkte å lære seg å lage indisk mat. Det så så godt ut at jeg prøvde meg jeg og – selv om jeg ikke har en proff læremester. Jeg har fått med meg at trikset for å få mye smak på maten er å riste krydderet litt i tørr panne – så jeg hadde oppi en teskje eller to av alt jeg syntes så litt indisk ut i skuffen min. Karri (selvsagt), gurkemeie, cumin, allehånde, ingefær, nellik og cayennepepper. Når det begynte å lukte godt, hadde jeg i litt klaret smør, rørte inn krydderet og stekte kylling, vårløk, paprika og et gjenglemt eple.

image

image

Litt matyoghurt, akasiehonning og ketsjup (hysj!)

image

med ris til. Nammenam.

Trær – men hvilke? Hjelp mottas med takk!

image

Merkelappen sier Calychantus floridus. Håper det stemmer. I så fall tror jeg det er en frøplante jeg fikk av Jonny for mange år siden.

image

Dette tror jeg er en catalpa, og i så fall antagelig bignoides.

image

Her er jeg mer sikker i min sak, dette er en parykkbusk.

image

Her har jeg derimot verken anelse eller merkelapp…

Edit igjen: Den over er malus zumi. Sådd 2005

Den under har jeg ingen ide om…

Etter litt googling på den siden hvor jeg kjøpte frøene i sin tid, så lurer jeg på om dette over kan være malus floribunda og de to under malus coronaria? Jeg får google litt i bloggen min også…

image

Mens dette (og den under) er en malus, står det på merkelappen – men resten er uleselig

image

image

og dette er ginkgo biloba.

Hjelp, noen?

Status etter en ukes “hageferie” er da at jeg har fått gjort en del, men det står mye igjen. Har ikke minst tatt unna en del store jobber som er vanskelig å få til på en ettermiddagsstund. Men hele sørsiden av huset innenfor carporten skulle vært brakket. Det får jeg ikke gjort. Har i det minste gravd opp trærne der, som vist over. Tenkte å slå ugraset og sprøyte det en gang til (har gjort det en gang, men med bare flekkvis virkning), men det begynte å regne da jeg tenkte meg ut med kantklipperen – utladet var den og. Så det får bli en annen dag. Det er jo egentlig fort gjort – det var tregravingen som var jobben. Og sprøyting er jo også ganske kjapt gjort – og må gjøres med utsikt til opphold. Deretter blir det fresing – så får vi se hva det blir etter det igjen. Barnehagen må rehabiliteres- og det hadde jo vært fint å ha en kjøkkenhage… selv om den aldri blir så flott som naboens. Men han er proff, trøster jeg meg med.

Ondskap og galskap

 

Jeg har tidligere fundert litt over dette spørsmålet. Artikkelen til Aslak Syse jeg tidligere har henvist til, og hele serien fra Tidsskriftet.

Det var en interessant dag i retten i dag, og det skal det bli også over helga når de to andre sakkyndige skal uttale seg. Det får ikke jeg fulgt med på i samme grad, da jeg er tilbake på jobb, men det blir vel referater å lese. Jeg synes Husby og Sørheim gjorde en god jobb med å begrunne sin konklusjon i dag. Det kom også veldig klart fram at psykiatri ikke er en eksakt vitenskap. Det finnes ingen schizofrenitest, selv om dette er et veldig fint ord og veldig vanskelig å stave. Det finnes et sett av diagnostiske kriterier, som ble nøye gjennomgått – men dette er jo kun et slags faglig konsensus om hvilke folk vi putter i denne sekken.

Både dommeren og Lippestad stilte mange interessante spørsmål. Er det riktig at det i seg selv er en vrangforestilling å mene at man skal bestemme hvem som skal leve og dø? Breivik har rett i at alle terrorister mener dette. Hadde han ment dette fordi han hadde fått telepatiske beskjder fra Mars om hvem som skulle dø, hadde vrangforestillingen vært temmelig åpenbar, men slik det står, synes jeg det virker som et åpent spørsmål. Det er jo også en klar svakhet ved denne rapporten at de åpenbart overhodet ikke har satt seg inn i høyreekstreme strømninger, tankegods og ideologi, men bare slår fast at det er ikke noe de kan vurdere. Jeg synes også at det er et tankekors at det finnes folk som har satt seg til doms over andres liv og død – og blir hyllet som helter for det. Se på Max Manus og nylig avdøde Sønsteby. De drepte tyskere og nazister etter beste evne, og de er våre helter. Hvem som er frihetskjemper og hvem som er terrorist kommer an på øynene som ser. Psykiaterne hevdet også at det var voldsfantasier og forherligelse av vold som drev Breivik. Selv sier han at han aldri har vært voldelig – med unntak av 22. juli – verken før eller etter. Og dette er vel ganske enkelt å finne ut av om er sant eller ikke? Og en fascinasjon for vold er dessverre nokså vanlig. Hvorfor selger ellers voldsfilmer og voldelige dataspill så godt? Heldigvis har de fleste tilstrekkelige sperrer til å skjønne at i virkeligheten får de ikke ett liv til og kan prøve igjen…

Jeg blir stadig mer overbevist om at det er en svakhet i norsk lovverk at alt henger på ordet “psykose”. Har du en diagnose, er du pr. definisjon utilregnelig og kan ikke dømmes for lovbrudd, uansett om de har noe med psykosen å gjøre eller ei. Men jeg kjenner psykotiske pasienter som har førerkort, for eksempel. Får de ikke bot hvis de kjører for fort?  At man har underlige forestillinger på noen områder, betyr ikke at man nødvendigvis er ute av stand til å fungere eller gjøre normale vurderinger på alle områder – som Husby også poengterte. Det er grunn til å minne om at medisinske sannheter er kortlivede og endrer seg ettersom man får ny kunnskap. Om ti år har kanskje ikke dette ordet samme medisinske betydning som i dag, og helt andre diagnostiske kriterier. Lovene endres ikke så kjapt, derfor er dette uheldig.

Det som bør vurderes er vel om vedkommende skjønte at det h*n gjorde var galt og konsekvensene av det eller ikke?

Støl skogsarbeider….

image

Denne lønna er lekker, men var jo helt nedgrodd av to digre spireabusker. De er nå massakrert.

image

Betydelig mer livsrom. Og det var jo noen flatklemte roser inni der også, stakkars…

image

Det ble en del brask…

image

Her er den stakkars gullregnen, den står nok ikke til å redde… Men den blomstrer, så den får stå enn så lenge. Får kjøpe ny og finne en annen plass til den – litt mindre utsatt enn oppå haugen der…

image

Den store mormorlønnen (min mor fikk den til sekstiårsdagen av barnebarna) er også beskåret med motorsag i dag, det var jo nesten ikke mulig å komme fram forbi den.

image

Men så orka jeg ikke mer, og så på hva som blomstret i stedet. Rosarie de l´Hay er i farta. Håper ikke denne regnes blant farlige rugosaer som skal utryddes?

image

Kaprifolen er på sitt flotteste og mest velduftende nå, bare synd det ikke er vær til å sitte ute og nyte den på kvelden.

image

Denne rhodoen er lekker. Kommer ikke på navnet nå, men det er en av de som klarer klimaet her best.

image

rosa primula

image

suzanne

image

Tage Lundell synger på siste verset, der den klatrer i hagtornen.

image

Hagens mest intense blåfarge 🙂 Denne er jeg veldig glad i

image

Lirosen er snart på topp også. Den har også blitt forsøkt utkonkurrert av spireaene, så den kommer nok også til å bli enda finere, håper jeg.

image

Det var litt brask på den siden også ja. Det er ikke SMÅTT ugras her i hagen…

image

Den mørke akeleien (som ikke har sprunget ut ennå) er lekker mot den gule sambucusen 🙂

image

Inneblomster er det ikke ofte jeg skryter av. Denne epiphyllumen er nok førti år gammel.

image

De mørke akeleiene kler måneskinnslønnen også 🙂