Og jeg trenger hjelp til gjettinga. Gul tråd: Blå plante som har vært dyrket siden tidlig 1800-tall
Grønn tråd: Til det kvite bedet
Raud tråd: Blomstervillig frøken til det blå bedet
Kvit tråd: rosefamilien. Dette tror jeg er jordbær
svart tråd: Dersom det norske namnet står heilt for seg sjølv på framsida av ei laussalgsavis så vil tankane gå til ei illegal handling
Planen var egentlig å slå resten av plenen, men det har regna i hele natt, så stryk det. Deretter å bestille danmarksferie for mannfolket og meg i august. Mens vi holdt på med det, ringte det ene englebarnet og fortalte at hun hadde skadet seg og lurte på om hun kanskje måtte sy? Hva gjør mamma da? Slipper selvsagt alt hun har i hendene og drar til Lillehammer for å lappe sammen stakkaren. (Fikk låne et rom på legevakta – takk for det!)
Siden ingen av oss hadde fått noe frokost ennå, dro vi på Lykkelige Dager og spiste dansk rugbrød med brie, bacon og ripsgele. Det var godt. Og endelig fikk Ingvild kaffe.(det var kaffekokinga som gikk skeis og forårsaket skaden)
nammenam
Siden jeg nå først var på Lillehammer, så dro jeg selvsagt innom Plantasjen. Der hadde de et usedvanlig bra utvalg av roser, og det var 3 for 2 og utgangsprisen 129 kr. Så det var seks roser som fulgte etter meg hjem. Deriblant Goldmarie som jeg hadde for noen år siden – prøver igjen. Den fargen er jo bare noe helt for seg selv. Også noen Dronning Margrethe til å ha i krukker.
En saxifraga jeg aldri har sett før, med nærmest sennepsfargede blader, kunne jeg jo heller ikke la stå. Så om det ikke blir noe mer grasklipping i dag, så kan det kanskje bli noe planting?
Så dette ble en forholdsvis dyr tur, med kafelunsj til pasienten og det hele – men det var både velsmakende og koselig, og rosene er flotte og kraftige – så jeg er godt fornøyd. Jeg kjøpte meg også en liten plantesaks på plantasjen – for jeg kom på noe jeg har lovet Sony.
Rett øst for mjøsbrua vokser det flotte ballpiler på rasteplassen. Jeg har kastet lange blikk på disse mange ganger, men aldri stoppet for å stjele stiklinger. Litt av grunnen til det er kanskje at denne rasteplassen har rykte på seg i distriktet for å være et sted hvor homofile menn drar for å ha tilfeldig sex. Om det stemmer vet jeg ikke, men siden det
1. var midt på blanke formiddagen
2. jeg er dame
3. jeg var bevæpnet med saks
tenkte jeg det gikk sikkert bra. Så bare et par utenlandske biler der, og ingen så mye som leet på ørene når jeg snek meg ut i krattet med saksa. De ser sikkert folk som gjør sånt hele tida i Tyskland og Nederland?
Foreløpig har jeg satt dem i vann, og noen av dem reiser nok nordover med det første. Skal jeg prøve å få rot på dem først, Sony?
Fotnote:
best laid plans
work in progress, kan man si
fra Jensen. Utelukkende sikleplanter. 2 stk Elizabeth Killelay, en fylt Trillium grandiflorum, en nomocharis – som jeg VIRKELIG har lett etter lenge, og en Zaluzianskya som jeg tidligere har fått av Marit, men som gikk ut for noen år siden. Gleder meg til alle….
Formen er fortsatt litt under pari, så jeg har hatt en rolig dag. Har pakket ut og vannet sikleplantene, gravd opp noe som forhåpentlig faller i smak til HHV og klipt ned en diiiger haug med kratt og kjerr. Utrolig hvor mye det blir av det. Og begynt å slå den &%”#/!! plenen. Får ta resten i morgen.
Luksusvarianten med indrefilet i strimler, purre, kantareller og blåmuggost. Nammenam. Og hjemmelaget tomatsaus. Tilsatt til chili for anledningen.
gjestene 🙂
ferdig resultat
Har surva mye i år over hvor mye ugras det er i hagen min. Etter to regnfulle sommere, hvor det særlig i fjor knapt nok ble lukt i det hele tatt, er det temmelig nedgrodd her. Det var i alle fall høljregn hver gang jeg hadde fri i fjor, så jeg ga mer eller mindre opp. Det var med ganske tungt hjerte jeg trakk meg fra “Åpne hager” også – for hva hadde jeg å vise fram? Meterhøyt ugras og råtne roser 🙁
Men hver vår bestemmer jeg meg jo naturligvis for at i ÅR, da skal jeg holde tritt med ugraset. Så jeg har vært ute noen runder med motorsag, greip og roundup og så vidt fått begynt i år og. Men smått har det gått. I dag er det nydelig vær, så jeg fant fram hansker og greip og gjøv løs. Og halleluja: Dette er en av de dagene ugraset løsner bare man ser på det. Selv krypsoleie og bringebær er bare å dra opp, ikke nødvendig med verken greip eller spett. Så da går det jo unna. Har lukt 2 1/2 bed på en liten ettermiddagsstund.
Men hva ER det som gjør at det er sånn noen ganger? Kan ikke skjønne at været har vært så mye annerledes de siste dagene enn tidligere i vår? Bedene og ugrasene er de samme.Kjerringa er den samme. Har det med Venuspassasjen å gjøre? Er det Overgartneren som syntes jeg hadde fortjent å ha det litt lettvint i dag?
Jeg har hørt folk si at ugraset er mye lettere å dra opp før St Hans, og det kan nok stemme. Slike dager hvor ugraset bare kommer opp nesten av seg selv forekommer gjerne på forsommeren, ikke seinere. Men jeg har vært ute og greipa mye i år, jeg…
Hvis det finnes en logisk forklaring, vil jeg gjerne vite hva det er.
I går ble jeg selv spurt til råds av en korvenninne – hvordan blir man best kvitt brennenesle?
Som alle hagegale vet – “If you can’t beat it, eat it”. Så jeg svarte naturligvis: Spis den.
Brenneneslesuppe er godt.
Gå ut med hansker, saks og kurv og dra opp brennenesle. Klipp av røtter og treene stilker, ta med blader og unge skudd inn.
Skyll brenneneslene (fortsatt med hansker). Ha litt olje i bunnen av en kasserolle, og fres litt purre eller vårløk i bunnen til den blir myk. Ha i brenneneslene og fres dem også litt. Hell på en liter vann og et par grønnsakbuljongterninger eller fond (det siste er best). Har du kraft av fire høner i fryseren, bruker du naturligvis den. Kok opp, la det småkoke 10-15 minutter. Kjør stavmikseren oppi der. Lag jevning av litt smør og mel i en annen kasserolle, hell suppa over og stavmikse litt til. Smak. Ha i en dæsj med matfløte til slutt. Serveres med kokte egg og godt brød.
Dessverre var det slutt på batteriet på min telefon, og jeg var sulten, så det ble ikke noe bilde av suppa, men den er grønn og fin, ligner spinatsuppe, men smaker bedre. Vil tro man kan koke suppe av andre spiselige ugras på omtrent samme måten.
I dag hadde jeg bestemt meg for å ha fisk til middag igjen. Men det er veldig hektisk på jobben nå, antagelig siden jeg skal ha ferie til uka. Timeboka er full og enda litt til. Så jeg var mest innstilt på noe som går fort å lage. Og da er jo fisk ideelt. Lurte meg til et lite søk på nettet innimellom pasientene, og kom over denne. Jeg gjorde det jo selvsagt ikke helt sånn. Shoppa i Brumunddal, fordi jeg hadde lovet å hente yngste englebarn etter jobbintervju. (2. gangs intervju på Rimi, men de tar nok sakene alvorlig der, de ble visstnok kåret til Norges beste Rimi og har vært på TV i “undercover boss”). Hun fikk jobb, så vi slo på oss en skrukk og kjøpte Salma-laks. Stekte den i panna med rikelig fiskekrydder (apotekets er best, men det selger de bare til jul), satte den deretter i ovnen på ca 80 grader, mens jeg kokte eggnudler og woket grønnsaker. Jeg woket en hel nykål som var igjen etter coleslawen og en rød paprika som var igjen fra i går. Brukte Trines oppskrift på søt soyasaus, men den finhakkede chilien og hvitløken hadde jeg i panna sammen med de andre grønnsakene. Strødde også litt ingefær over kålen, det skal visstnok være godt. Og det var det. Takk til Trines matblogg for inspirasjon. Dette var hurtigmat etter mitt hjerte – enkelt, kjapt og usannsynlig godt.
(se bort fra sennepen, den brukte vi ikke på denne maten, nei…)
Min nederlandske kollega spurte meg for litt siden om det finnes klatreplanter som blir ordentlig frodige i vårt klima. Her er noen av mine – som allerede er i farta. Særlig alpina-klematisene er veldig flotte nå, og de tåler jo omtrent hva som helst.
Dette er imidlertid ikke en klematis – det er en kaprifol. Av den typen som vokser vilt i litt mildere deler av landet, men den klarer seg fint her og: Lonicera caprifolium. Den har fått blader, men den fantastiske duften kommer gjerne først når syrinene og narcissene er ferdig med å spre vidunderlig duft i hagen. Men et visst inntrykk av frodigheten får man jo – selv om denne står på en dårlig plass. Den er planta på nordsiden av den lille leveggen den henger over – og brukte noen år på å nå fram til toppen og dermed få noe særlig sol og lys – men da tok den skikkelig av. Jeg ville ha den her for å få duftopplevelsen på terrassen – men den kommer jo mye fortere i god vekst hvis den får en plass i sola.
Dette er en rosa variant av clematis alpina – som jeg har ved inngangen. Skikkelig frodig og blomstrer for fullt nå. Det finnes flere utgaver av rosa alpeklematis, mener dette er “ruby”, men er ikke 100 % sikker.
Og her er den helt vanlige, blå Clematis alpina. Hagens desidert største. Den er klipt ned og redusert mange ganger.
Og her er en fylt, hvit utgave. Clematis “Albina plena”. Den er ikke fullt så vekstkraftig som de enkle, men denne er bare et par år gammel, og må nok snart begrenses litt for ikke å ta livet av naboene.
Nærbilde av blomsten. Lekker, ikke sant?
Og her har vi et annet utyske som jeg må begrense. Rødkattebusken. Den er jo også lekker med sine halvt rosa blad. Tuselatten har oppdaget denne i år, og hjelper meg med å spise/skrelle de skuddene som vokser innover terrassen. Den heter vel ikke kattebusk for ingenting.
Her har vi en skikkelig lekkerbisken – Clematis alpina “Tage Lundell”. Større blomster enn den vanlige alpinaen, ser ut til å være nesten like kraftig i veksten – og FOR en farge.
Fargen kommer ikke til sin rett på dette nærbildet – den er mer lik seg selv på bildet over. Denne er ikke i nærheten av rosa…
Her er en annen rosa som vokser på rosebuen. Lurer på om dette er en selvsådd, navnløs variant.
Dette er “Durandii”, som har for lite å klatre i og derfor legger seg utover. Den får mer å ta tak i når rosene er skikkelig i farta her. Denne har også en fantastisk blåfarge.
Også kan jeg jo ikke se meg mett på denne om dagen, og tar med bilde selv om den ikke klatrer mer enn 15 cm over bakken.
