Sein Stangekylling

image

Sånn så det ut til slutt. Og det ble godt om jeg skal si det selv. Hadde gått til innkjøp av en Stangekylling. Dette er kyllinger som har levd det gode liv i Vestfold (og ikke på Stange som man skulle tro, men, men). Disse er mye større og saftigere enn de stakkars kreka fra Prior, og de har forhåpentlig hatt det bedre i sitt lille kyllingliv før de ender som middag også.

Googla litt etter oppskrift på kylling med hvitløk og mandler, fant ingen med hel kylling som utgangspunkt, så jeg fant på litt selv. La kyllingen i en ildfast form. Puttet 4 hvitløksfedd, noen mandler, saften av en hel lime, pluss litt paprika, safran og salt oppi kjøkkenmaskina. Plusset på med en brødskive og såpass mye nøytral olje at massen fikk en passe smørbar konsistens.

Utgangspunktet posta jeg bilde av på fb, skal se om jeg får lagt det opp her og. Det var ikke alle som syntes det ligna på mat. Men det ble særs godt, om jeg skal si det selv.

Siden jeg skulle på konsert, forsøkte jeg for første gang å stille inn forsinket oppstart av stekingen på min fancy dampovn. Og stekte kyllingen med damp som anbefalt i bruksanvisningen. Det funka veldig bra, kom hjem til perfekt stekt kylling med sprø frakk. Den måtte vente i tre kvarter til av forskjellige grunner, men det gikk også veldig bra – på 60 grader i dampen holdt den seg like fin.

Serverte med fløtesaus av den væsken som kyllingen hadde sluppet (det var litt likevel, Solfrid), med litt fløte, jevning og resten av gugga som jeg brukte til frakken. Bamixet det hele, og saltet og pepret litt.

Servert med enkel salat , kokte poteter og hvitvin. Nam.

Konserten var også en opplevelse. Collegium Vocale og Mjøsmusikk m. forsterkninger framførte Johannespasjonen.

Dette er fantastisk musikk. Jeg hadde gleden av å synge dette i The Culwick Choral Society for mer enn 30 år siden. Altstemmen og de engelske tekstene sitter fortsatt i hodet.

Skal forsøke å finne en fin smakebit og legge inn her…

 

Ellers har IDefix vært på avslutning på valpekurs og fått diplom i dag. Flinke bisken!

 

 

 

 

Suppe uten pose…

image

 

Er lettvint, godt og kan varieres i det uendelige. Start med de grønnsakene du har i kjøleskapet, særlig er det fint å bruke opp de som begynner å se litt lite spenstige ut. Her er en rødløk, litt hvitløk, sellerirot (jeg kjøpte uhorvelige mengder da jeg lagde suppa til Arne og Arne, og sellerirot er godt i nesten alle supper). Surres på svak varme i nøytral olje. Hell over 1-1 1/2 liter vann. Tilsett fond. Ikke buljongterning. De inneholder masse salt og andre uhumskheter, men fond du chef er bra, og fond på flaske er også utmerket. Har du kraft av fire høner eller et margbein i fryseren, er intet bedre enn det… Men jeg brukte nå ferdigkjøpt fond.

Småkoker på svak varme til grønnsakene er helt møre. Bamixes til jevnt. Smak. Har du litt fløte eller vin er det fint, men det hadde ikke jeg på en skarve mandag. Tilsett røde linser. De har bare 10 min koketid og sørger for at det blir litt proteiner i middagen selv uten kjøtt. Her var det også noen pølsesnabber som havnet oppi. Ferskt hjemmebakt brød til. Nam. Billig, godt og sunt.

I serien Hilde plager folk med bilde og skryt av maten sin…

image

 

Har vi kommet til hjemmelagde laksekarbonader med hjemmelaget potetmos og hjemmelaget remulade. Hjelpes for kvalmt husmorskryt.

Første gang i mitt liv jeg har laget noe fiskefarseaktig, men det var jo ganske lettvint, egentlig. Fire laksefiletbiter, et par egg, potetmel, griljermel (eller geriljamel som Kjersti kaller det – i mangel av poteter, de skulle jeg jo bruke til noe annet), tre vårløk og fire hvitløksfedd. Fiskekrydder. Suste rundt i matmøllen, stekes i panna på ganske svak varme.  Tiloversblevne poteter fra heromdagen skrelles og has i kasserolle sammen med litt smør, melk, muskatnøtt og salt. Bamixes og ferdig. MYYYYE bedre enn potetmos på pose. Revne gulrøtter med en dash limejuice.

Remulade av lettvinn type: 1 egg, 1 ss hvitvinseddik, 1 ts sennep. Bamixex. Tilsettes 2-3 dl nøytral olje, bamixes litt mer. Nå har du majones. Tilsett krydder etter smak. Kapers brukte jeg, var det jeg hadde i dag.

Nam.

Pizza

image

 

Pizza på fredag (selv om det er lørdag i dag, fredagen er flyttet til lørdag formedelst vakt) har vært fast tradisjon i heimen siden barna var små. Og det kan ingen av dem beskyldes for lenger, så denne pizzaen har holdt stand i mer eller mindre uendret form i over 20 år.

Da jeg var liten, hadde jeg ikke hørt om pizza. Tror jeg spiste det for aller første gang på ferie i Italia som femtenåring. Men det var ikke svært lenge etter dette at de mest avanserte hjemmekokkene begynte å lage pizza i Norge også. Det var gjerne noe tjukke greier i langpanne, med masse ketsjup og kjøttdeig, og masse ost på toppen. Det må være denne varianten som etter hvert har utviklet seg til pizza Grandiosa…. Men pizza er jo så mangt. Selv om italienerne stadig vekk har originalen, som skal være tynn, passe til en, stekt i glovarm vedfyrt steinovn og ha lite fyll. Amerikanerne har alt i mye større størrelse, så det er vel de som stort sett er opphav eller forbilde til alle kjedene som serverer (og leverer) svære pizzaer med relativt tykk bunn og masser av fyll.

Min variant er som følger: enkel hvetedeig, mel vann og salt. Olje gjør ikke noe fra eller til, jeg dropper den. Tomatsausen er heretter hjemmelaget, men Dolmio pastasaus eller Peppes pizzasaus gjør nytten. Pepperoni i skiver, ananasbiter, oliven og soltørket tomat. Krydder etter smak. Ferdigblandet pizzakrydder er helt fint. Og den bruker jeg jo opp. Mens en boks hver av timian, oregano, basilikum og merian blir gamle før de blir tomme. Litt ekstra hvitløk eller pepper er ikke dumt. Reven ost på toppen. Enten ferdigkjøpt eller alle restene i kjøleskapet. Styr bare unna såkalt “reven” eller “pizzatopp” som ikke får nevne ordet ost på emballasjen. De er fulle av transfett, palmeolje og alt som ille er.

Det er dette pizzafyllet som holder stand her i huset, selv om noen piller vekk olivenen. Jeg har prøvd meg med tunfisk, oliven og løk – som jeg er veldig glad i, men få andre er det.  Eller biffstrimler, purre, oliven og blåmuggost (og gjerne litt sopp) – som nesten er min favoritt tror jeg.

Men dette er god og lettvint middag – og slett ikke mer usunt enn at man trygt kan spise det en dag i uka.