Tomatsuppe

Selv om det ikke er ny måned før om et par dager, begynner alle gode forsetter på mandager. Jeg avla et nyttårsløfte for snart to år siden om kun å servere hjemmelagde middager. Det har gått ganske bra til nyttårsforsett å være. Det har ført til sunnere kosthold, mindre kasting av mat og ikke minst bedre mat i hverdagen. Men det med mindre kasting av mat er en utfordring for oss som faktisk har RÅD til å kaste mat. Så jeg har gitt meg selv en utfordring om å blogge en måned med mat. Kanskje det skjerper meg selv litt i retning av å planlegge dagens middag på basis av restene fra i går? Helgen har vært preget av fest. Fredag var det middag for organister her – fire retter og stor stas. På lørdag var vi bedt bort på femtiårslag, og søndag serverte jeg fredagspizza.
Og den avstedkom dagens rester – jeg har ikke skjønt at jeg har kun to personer å servere mat til ennå, og har derfor frosset ned mine poser med hjemmelagd tomatsaus (til pizza og pasta) i porsjoner som er altfor store for to. Så i dag var det mye igjen. I tillegg til et havarert, hardkokt egg etter fredagens forrett. Så dagens middag var tomatsuppe basert på tomatsausrestene, med hardkokt egg og makaroni og tilbehøret var hvitløksbaguetter fra Hatting. Det kommer kanskje i kategorien halvfabrikata, men helt fanatisk kan man jo ikke bli. Jeg tror denne enkle middagen var rimelig balansert sånn ernæringsmessig sett. Suppa var i sin helhet kokt på ferske grønnsaker, tilsatt egg og litt matfløte for fett og proteiner, og pasta og hvitløksbaguette er vel mer enn nok karbohydrater. Denne middagen tok 10 minutter å lage.

image

Vi ses i morgen…

Mer mat enn hage for tiden

Selv om jeg burde ta meg på tak og knipse noen fine bilder av de flotte høstfargene i min rimelig overgrodde hage. Den har blitt en smule forsømt i år, men er såpass etablert at den tåler det. En stund i alle fall. Får håpe gløden og været framelsker hagegalskapen til neste år. Eventuelt får jeg prøve å grave ned noen løk snart. Tulipanbestanden kunne trenge litt fornyelse.

Men hverdagsmaten har fått et kraftig oppsving og en stor del av interessen siden nyttårsforsettet  2012. Halvannet år med hjemmelagde middager hver dag. En del av dem har jeg blogga. Da velger jeg selvsagt de som ser bra ut, hvor jeg har gjort noe jeg vil huske til seinere, eller det er noe annet interessant med maten. Men lurer på om jeg skal gi meg selv den utfordringen å blogge hver eneste middag neste måned. For middag er ikke bare et spørsmål om mat, det handler også om logistikk og om å bruke opp restene. Her i huset har det blitt kastet alt for mye mat gjennom årene. En måned med blogging kan kanskje bidra til å redusere svinnet (selv om det er blitt mye bedre allerede), og hjelpe meg til å tenke bedre gjennom planleggingen for uka. Jeg startet jo så friskt med ukemenyer – det ble fort borte. Nå går det med på fra dag til dag, men jeg prøver jo å tenke gjennom hva som faktisk ligger igjen på kjølerommet fra tidligere middager – og tenke litt på hva det kan brukes til. Kanskje kan det hjelpe noen andre også?

Middag for orgelfantomer…

Mannemiddag her i dag. 8 organister, hjelpe seg…

Julias Boef Bourguignonne under utarbeidelse

image

 

 

rugbrød som koser seg i dampovnen

image

 

Dekker på som det sømmer seg et møblert hjem. Legg merke til alt bestikket….

image

 

Ferdige brød og rot på benken…

image

 

Traktkantarellsuppen servertes først. Har ikke funnet en eneste traktkantarell i år, men har heldigvis mange igjen fra tidligere kronår. Og sjekk den fine suppegryten som jeg fant på Vikingskipets antikkmarked…

image

 

 

Deretter var det laks i ymse variasjoner. Rogn. Tartar med rømme, pepperrot og grasløk, varmrøkt med egg og pepper og gravet med dill og sennepssaus. Har både gravet og røkt selv, det var morsomt.

image

 

 

Karamellpuddingen ble det ikke noe bilde av. Men den så nå ut som en pudding.

Og her er Nigellas kake. Den ramla fra hverandre denne gangen også, som den har en lei tendens til å gjøre, åpenbart. Men kan du se det? Bortsett fra sprekken, da. (som sagt, for de som er på facebook – jeg reddan…) Denne kaka er vidunderlig. Nøtte- og polentabunn. Dynkes med sitronsaft/sukkerlake/sitruslikør. Serveres med krem.

image

 

Jeg tror det var et vellykket lag. De spiste ALT.

Hvem sier at man ikke kan spise luksusmiddag på en tirsdag?

For de som ikke vet det, Norges beste fiskebutikk ligger på Hamar.
Siden jeg hadde et møte på Hamar på slutten av arbeidsdagen, måtte jeg jo selvsagt stikke innom etter noe godt til middag. Hadde fantasier om kveite og fant denne oppskriften. Og sannelig var dagens anbefaling fersk, vill kveite. Svindyrt.
Som alltid gjør man imidlertid ikke helt som i oppskriften. Jeg hadde ikke frisk salvie (glemte å kjøpe det, selv om jeg husket Serranoskinke og en god flaske burgunder). Brukte noen få flak av tørket. Jeg stekte den heller ikke i panne, men i dampen i ovnen. Dette er uovertruffent til fisk etter min mening. Og det var uansett en utsøkt kombinasjon av smaker.

image

 

image

 

mannfolket likte maten…

image

Pizza på stein…

Lag pizza på vanlig måte, legg på et bakepapir på den stålplaten som fulgte med pizzasteinen

image

 

 

Som i mellomtiden er blitt god og varm på grillen (full guffe…)

image

 

Etter noen svært få minutter nappes papiret ut ved hjelp av en stor pinsett…

image

 

 

Og noen minutter til, så er pizzaen ferdig før du får sukk for deg. Det står i bruksanvisningen at man skal slå av brennerne under selve steinen. Jeg synes det blir bedre om man faktisk ikke gjør det. Men pass på. Denne ble litt svidd i kænta… Men gørande god, da.

image

 

 

Siste dag i paradiset

Og vi dro på båttur på Manavgat-elven

image

image

image

image

image

image

 

image

 

Her ser du både elva og havet bortenfor. Vi stoppet her for et bad. Man kunne velge. Bade i havet som holder 30 grader, eller i Manavgat-elven som er grønn fordi den består av smeltevann fra Taurus-fjellene. Den holder 14 grader, men det påstås at man blir 10 år yngre om man bader her. Kan ikke si at det merktes på noen av oss. Særlig Kjersti som i så fall ville gått fra 19 til 9 burde jo være synlig? Hehe. Det var kaldt…

image

 

image

 

image

 

 

Vet ikke om skipperkurs er inkludert i det kurset Apollo gir sine representanter?

image

 

hotellet vårt fra sjøsiden…

image

image

image

image

image

image

 

 

Vi nærmer oss Side med Apollotempelet på pynten

image

image

image

image

image

 

Om kvelden hadde vi bestilt bord på den kinesiske restauranten.  Det var ikke særs vellykket, både Kjersti og jeg ble dårlige. Maten var ok, men ikke mer enn det. Det vi spiste av den, da. Men på dette hotellet var det buffeten som imponerte mest. Perfekt mat til 1200 mennesker? Gjør det etter den som vil.

image

image

image

God mat og sånn

Kjersti koser seg på ferie…

image

Lang dag på stranda – eller rettere- på moloen i dag. Der er det en deilig bris og lett å bli liggende og kose seg. Dagens sjokk var at det plutselig var 0 bøker på min Kindle. Alle lå plutselig i arkivet og nektet å la seg laste ned igjen. Ingen feilmelding det skjedde bare ikke noe. Dette gjaldt også bruksanvisningen. Så jeg måtte søke den opp på nett. Heldigvis ordna det seg da jeg resatte hele sulamitten. Det gjøres ved å holde startknappen inne i 20 sekunder , bare så det er notert til det forhåpentlig ikke skjer igjen.

Vi hadde bestilt bord på en av stedets a la carte-restauranter i dag, og prioriterte den tyrkiske, naturligvis. Der fikk vi nydelig fire retters middag. Pluss litt småsnacks først… Og så suppe

image

image

image

 

Og så var vi på kinesisk akrobatshow, før vi tørna inn til norsk valgnatt…

image

image

image

image

image

Endelig våget vi oss utenfor gjerdet…

Selv om vi har det aldeles fortreffelig på hotellet og området er så stort at man fint kan gå seg en bra tur, kan man jo ikke være bekjent av å ikke ha sett NOE annet? Så i dag har vi for det første meldt oss på en tur rundt i området, delvis med båt – og dessuten forlatt åstedet i dag også – til fots. Vi gikk langs stranda i retning Side.

image

Det var en vakker solnedgang…

image

image

image

image

image

image

Vakre unge damer også…

image

Vi kom inn til byen gjennom noen gamle ruiner.

Og spiste på Ocakbasi, som anbefalt av TripAdvisor og Ingvild Granlund. Det var ikke direkte billig etter lokal standard, men veldig godt da. Forretten…

image

Bildet under er elendig – Kjersti og jeg spiste Ottomansk kebab – god gryterett med brødlokk.

image

Vi tok ikke sjansen på å gå hjem langs stranda i mørket. Taxi funka også.

Spa

må man jo prøve, når man først er på spa-hotell. Åsne og jeg var i alle fall klare for å prøve noe nytt, og troppet opp litt forvirrede og forlegne. Fikk utdelt et tøystykke og ble vist inn i en garderobe. Vi skjønte ikke helt hva vi skulle gjøre, men etter litt peking og forklaring hadde vi låst verdisakene inne i safen, klærne i skapet og viklet tøystykket rundt undertøy/bikini – sånn i all nødtørft. Deretter ble vi plassert i badstuen. Ikke ulik den på Ankerskogen, så det gikk greit. Deretter dusj. Så inn i et riktig så fancy rom hvor vi ble plassert på en oppvarmet marmorforhøyning, og skrubbet, skylt, og  innsåpet og skylt igjen. Ganske behagelig. Pakket inn i et håndkle og lagt på en seng i et annet rom hvor vi fikk påført ansiktsmaske. Når vi var passe stive i maska, fikk vi gå og skylle av denne, og hele seansen ble avsluttet med en grundig oljemassasje. Til slutt grusom te og en prat om våre helseproblemer. Jeg var visstnok ganske frisk, men Åsne trengte visst et og annet remedium. Vi tok det med en klype salt, betalte regningen og gikk. Ganske fornøyde og myke som barnerumper.

Tror nesten jeg holder en knapp på spaet i Thailand, selv om dette ikke var dumt.

INgen bilder, vi var jo våte og halvnakne mesteparten av tiden.

Ferie!

Rendesvouz på Gardermoen. Kjersti kom med fly fra Bergen, Åsne kom med tog fra Oslo, og jeg ble kjørt til døra av mannfolket, som uansett skulle til Oslo å høre sin bror spille konsert.

image

Men vi fant hverandre tidsnok til at vi rakk baguetter og øl på Upper Crust. Tradisjoner skal man ikke kimse ad. Dessuten hadde vi en ganske lang flytur uten noe bestilt flymat foran oss. Flymat er ille nok om man ikke skal betale ekstra for den også. Takke meg til Upper Crust.

Og det ble seinere enn vi trodde. Tyrkia ligger jo en time foran oss, så da vi endelig var framme, var det et godt stykke over midnatt. Vi ble satt av i porten, og hentet i en liten golfbil av en fyr som kjørte som et svin og åpenbart hadde sin store glede av å skremme vettet av turister. Men turen var heldigvis kort. I resepsjonen ble vi møtt av nok en fyr, som plasserte oss ved et bord, ga oss et glass musiserende vin, og forklarte oss hvordan ting foregår her på hotellet. Den beste nyheten var at det faktisk er mat å få 24/7, for nå var vi naturligvis sultne igjen. Det var en nedskalert versjon av frokostbuffeten, men brødskive med ost er utrolig godt når man er veldig sulten.

Det var ikke mange folk i restauranten, nei..

 

image

image

Dette er et utsnitt av lobbyen. Hotellet er aldeles nydelig. Ganske stort, men ikke plagsomt overfylt på denne tiden av året. Ingen plagsomme russere eller tyskere, heller. Jeg føler meg egentlig omtrent som hjemme: Omringet av nederlendere 😀 Det er visst de som er på ferie nå. Og de oppfører seg skikkelig.

Foreløpig har vi tilbragt formiddagen på en solseng på moloen, hvor jeg mistenker at det er farlig lett å bli solbrent, spist en god frokost og en enda bedre lunsj i buffetrestauranten. Maten her er absolutt upåklagelig. Det må være en bragd å klare å servere slike mengder av mat med god kvalitet! Og et umiskjennelig lokalt preg på lunsjen i dag satte jeg pris på.

Vi har vært og snoket litt i spaet, og vurderer å prøve Hammam. Vi ble jo presentert for et kjempeutvalg av anbefalte behandlinger for alle de plager vi måtte ha, men jeg tror ikke vi er særlig innstilt på å gå der mer enn en gang.

 

Men det ser ikke ut til å bli noe med oss i dag. Vi trenger en siesta etter gårsdagens mange timer på reisefot og sene ankomst. Vi får prøve å komme oss opp til middagen. Dagens tema er Gala Night. Bra vi har med oss noen kjoler…

image