Lammegryte, litt marokkansk inspirert

image

Denne maten ble ikke spesielt fotogen, og den ble laget i hui og hast. Men du slette tid så godt det ble.
Leste Trines matblogg sin oppskrift på marokkansk lammegryte i lunsjpausen på jobb, men fikk så dårlig tid mellom jobb og korøvelse at jeg ikke hadde tid til å finne fram noen oppskrift. Så dette ble “etter huggu”. Det var igjen to skiver lammelår av det mannfolket hadde kjøpt til fårikål. Men vi var enige om at det holdt med en runde med fårikål.
Så da jeg hadde styrta hjem fra jobb, gjorde jeg følgende:
Gned inn lammekjøttet med Ras el Hanout (kjøpt på CC Gjøvik, har ikke lagd den selv, men Brødrene Price har oppskrift på det). Delte i passende biter, og bruna i panna. Kutta opp ca et kvart kålhode, en rødløk tre fedd hvitløk og 4 gulrøtter og lot det også steke litt i panna.
Tilsatte i kartong økologiske moste tomater, ca 2 ts tomatpure, 1 kartong Jacobs lammekraft, litt salt. La kjøttet nederst i en leirgryte, helte over grønnsaker og saus – inn i ovnen på ca 130 grader, hvor det stod i to timer til jeg var ferdig på korøvelse. SKylte en kartong kikerter og rørte inn i sausen (proteiner, du trenger mindre kjøtt i gryta, linser funker også)
Lagde couscous og tilsatte litt frisk koriander i den.
Nå skal det sies at jeg var nokså sulten, og hunger er som kjent den beste kokk – men det blir neppe siste gang jeg lager dette, derfor den forholdsvis utførlige beskrivelsen.
Edit: Glemte to viktige ingredienser i sausen: Litt raspet, fersk ingefær – og saften av en halv sitron. Det satte jo vesentlig med smak…

Musikalsk tilbakeblikk – eller litt fram og tilbake?

Jeg pleide å si til dirigenten i Ringsaker kantori at jeg håpet å få synge Messias en gang til før jeg dør. Det fikk jeg. Jeg sang den første gang i Pro Cathedral i Dublin  ( Culwick Choral Society mangler denne i listen over de første hundre år…men jeg tror det var før jul i 1979).

Og nå skal jeg sannelig gjøre det enda en gang, med Hamar Domkor før jul i år. Det gleder jeg meg veldig til.

Men sannelig kom det flere åpenbaringer. Neste år skal vi synge Johannespasjonen.

Den sang jeg også for første gang i Dublin i 1980. Vi fikk som vanlig en nokså sur kritikk i The Irish Times…

review

Jeg trøstet meg med at min irske kjæreste sa noe sånt som (da jeg deppa litt over dette): ah, he is always like that. If the Berlin Philharmonic came to visit, he would write that they were just barely adequate.

Jaja, hva vet jeg. Jeg gleder meg til et nytt forsøk. Forhåpentlig er musikkanmelderne i HA ikke like blåsure – og divisjonen en litt annen 😀

Den siste koralen sitter som spikret den dag i dag (både tekst og altstemme) :

O Lord, when my last end is come

bid angels bear my spirit home

to Abrahams bosom going.

My flesh, laid in that quiet tomb,

shall sleep until the day of doom,

no pain, nor sorrow knowing.

Then waking from that dark abode

mine eyes shall see thee face to face

in boundless joy, o son of God

-my saviour and my throne of Grace

O Jesus Christ

give ear to me, give ear to me

who give unending praise to thee.

Og dette er etter hukommelsen, banna bein. (eventuelle feil skyldes at dette er 35 år siden) Men nå må jeg vel lære det på tysk…

Jeg ser faktisk hensikten med å framføre dette på et språk folk forstår (eller gi publikum hele teksten skriftlig – med oversettelse til norsk). Dette er musikkdramatikk så det holder.