Meatless tuesday

 

 

 

image

Fylt aubergine er godt.
Jeg gjorde sånn (til to personer):
Karva ut innmaten i to auberginer, skar opp i terninger, strødde på salt og lot ligge en stund.
Hakka opp en liten løk og to hvitløkbåter.

Alt brunes i panna.
Tilsatte restene av en pose skivede mandler
Tilsatte en pakke røde linser, godt avskylt
Tilsatte en pose av min hjemmelagde tomatsaus
Litt sweet chili-saus

dro panna av varmen og lot den kjøle litt før jeg rørte inn et egg.
Fylte i de uthulte auberginene, strødde over parmesan og mozzarella
Inn i ovnen på 200 grader en halvtimes tid.

En salat ved siden av hadde ikke gjort noe, men dette er et ganske godt balansert måltid. Proteiner fra linser, egg, ost og nøtter – du savner ikke kjøtt.
Kjempegodt, om jeg skal si det selv.

Fredag – latskap og mer hage

Fredagen hadde vi tenkt å gå en tur rundt Furnas-sjøen. En vakker fottur på litt over 9 km (vi så noe av landskapet på bilturen), men været var så elendig at vi fant ut at det ikke ville være noe hyggelig. I stedet brukte jeg en del av dagen på å gå en tur i hagen og litt rundt i landsbyen. Hagen er kjempestor, det var jo mye jeg ikke hadde sett ennå.

image

image

image

Denne blomstrer jo i mai hjemme hos meg…

 

image

Enorm trestamme (ganske velfødd homo sapiens til sammenligning i bakgrunnen)

 

image

image

image

image

image

image

Et eksempel på keramikken fra den fabrikken vi besøkte her om dagen. Svært mange av husene her har innfelt i fasaden et lite bilde av den hellige familie, eller en eller annen skytshelgen

image

image

Åsne bada. Hotellet har et fantastisk basseng, spa  – som vi ikke har testa, og varme kilder i hagen rett ved…

image

Kveldens middag ble spist på Tony´s. Tunfisk til meg, svineribbe til Åsne. Begge deler veldig godt – men amerikanske porsjonsstørrelser. Vi klarte omtrent halvparten… flaut… Har aldri spist fersk tunfisk før, det var jo godt.
image

IKEA?!

Fra ferieidyllen på Azorene hører og leser jeg at IKEA har vunnet byggekskikkprisen ved årets Ringsakergalla. En skal høre mye før ørene faller av – det har ikke manglet på kritikk og saklige innlegg da nominasjonen ble kjent – men jeg trodde aldri juryen ville være så på jordet at de faktisk FIKK prisen. Hallo? Ikea Ringsaker er en blå blikkboks, akkurat som alle ander IKEA´er verden over. De er ikke spesielt vakre, eller ivaretar noen lokal eller generell byggeskikk noe sted. I Ringsaker har de satt opp et skilt med “Vælkømmin” og ett med “Traktorparkering” (har jeg hørt, jeg har ikke sett noen av dem). For all del en artig gimmick, men det har intet med byggeskikk å gjøre, og de fleste ringsaksokninger forstår vanlig skriftspråk, og et mindretall av oss er i besittelse av en traktor.

Som Ikea-sjefen sa i sin takketale:

“- Jeg er naturligvis overlykkelig. Den blå boksen er tross alt en blå boks lik de andre Ikea-boksene. Men det mest unike er de fine medarbeiderne vi har. ”

Nettopp. Jeg mener ikke å si noe stygt om Ikea. De lager fine møbler og andre saker og ting til en pris folk flest har råd til. I Ringsaker har de gitt arbeid til svært mange mennesker, også svært mange flyktninger og innvandrere, Og de satte i gang dette tiltaket. Hvor Ikea-sjefen uttalte på forhånd at de hadde så mange forskjellige nasjonaliteter representert blant de ansatte, at de regnet med at kommunikasjonen skulle gå greit.

Så hvorfor i all verden er ikke Ikea heller nominert til inkluderingsprisen? Ikke til forkleinelse for Røde Kors eller NFU, som gjør mye positivt for å hjelpe flyktninger og funksjonshemmede ute av isolasjonen og annen praktisk hjelp. Men for å bli virkelig inkludert i samfunnet er det aller viktigste å ha en jobb, selvrespekt og et sosialt nettverk. Her har Ikea gitt et stort bidrag.

Den blå blikkboksen er verken her eller der, og bidrar vel heller til å minske respekten for prisen. Dersom et flott restaureringsprosjekt eller et virkelig nyskapende nybygg får prisen neste år, vil prismottakeren tenke at Ringsaker synes prosjektet deres er like pent som Ikeas blå blikkboks?

På tur torsdag

Klikkbare bilder.

Været var dårlig, men det får man ikke gjort noe med. Vi leide bil og sjåfør og overlot til sjåføren å bestemme ruten. Vi hadde jo aldri vært her før, og hadde avfunnet oss med at utsiktspunktene ville vi gå glipp av.

 

Det ble likevel en interessant tur. FØrste stopp var en nedlagt kvern, passert i et idyllisk fossefall.

 

20160121_093140.jpg20160121_093607.jpg

Deretter besøkte vi en teplantasje. Det finnes to på Azorene, eneste stedet i Europa hvor det dyrkes te. Den drikkes stort sett lokalt, men har en økende etterspørsel da det ikke fins sykdommer på tebuskene her – så teen er helt uten sprøytemidler av noe slag. Anlagt på attenhundretallet en gang, maskineriet så omtrent så gammelt ut – mye manuelt arbeid i denne prosessen. Vi fikk smake på teen, og jeg kjøpte meg en pose. I motsetning til mølla, var dette et anlegg i full drift.

20160121_101416.jpg

 

Noen utsiktspunkter fikk vi da se – været var ganske skiftende, men noe solgløtt fikk vi ikke før vi var tilbake i Furnas.

20160121_103055.jpg

Utsiktspunkt – legg merke til Zantedeschiaene i forgrunnen 🙂 De blomstrer overalt her nå. Sammen med Kamelia og Strelitzia, Magnolia og noen Azaleaer. De berømte hortensiaene er stort sett brune tuster på denne tiden av året.

For det meste var været dessverre sånn som dette:

20160121_120320.jpg

Og da vi stoppa for å spise lunsj, regna det vannrett….

20160121_131254.jpg

Sjåføren slapp oss av en meter fra inngangen til restauranten, men vi var likevel temmelig gjennomvåte da vi kom inn. Da vi stod i døra og ventet på å bli plukket opp igjen etter lunsjen, så vi dagens mest fornøyelige syn, som jeg ikke rakk å ta noe bilde av. En bonde kjørte forbi med hest og trille – med mjølkespann oppi. Men han hadde også med seg bikkja – som løp bak, og så langt UNDER kjerra som den bare klarte, for å slippe unna regnet. Smart bikkje!

Vi fikk også se en ananasplantasje:

20160121_113335.jpg

På Azorene dyrkes ananas i drivhus – klimaet er vel ikke riktig varmt nok til å ha den på friland. Og de har et triks med røyking av plantene (oppdaget ved en tilfeldighet), som gjør at alle blomstrer samtidig. Det letter jo jobben. Det er denne prosessen man ser på bildet – bøtter med trekull langs steingangen mellom plantene. Ananasen de serverer til frokost her er nydelig 🙂

Vi fikk se en kirke (tror ikke den var åpen), trappa kunne minne med om Sacre Coeur – her kan du ikke være dårlig til beins hvis du vil inn og skrifte og be?

20160121_155659.jpg

Vi hilste på noen flere lokale…

20160121_105425.jpg

På Azorene er det dobbelt så mange kuer som folk. Og de lever det glade kuliv ute i de grønne engene hele året. Selv om de sikkert blir litt kalde og blaute akkurat nå om dagen. Fikk dessverre ikke noe bilde av søtingen som passa på dem. Han ligna på Idefix, men var utvilsomt en portugisisk vannhund,

Vi besøkte også en keramikkfabrikk, hvor vi kjøpte noen souvenirer:

20160121_150326.jpg

(jeg kjøpte ikke denne altså). Her var også det meste håndarbeid. Vi fikk se hvordan ting ble til fra a til å.

 

Det er varme kilder flere steder på øya. Like utenfor Ponta Delgada (hovedstaden) ligger et anlegg med varme svømmebasseng, og et basseng som ligger helt i havkanten, men også varmes opp. Noe forskjell på temperaturen ved høy- og lavvann. Det var ikke så fristende å bade der i går:

20160121_134255.jpg

Til slutt kom vi til Lago Furnas hvor det er varme kilder hvor alle lokale restauranter tilbereder sin cozida.

20160121_164038.jpg

Her er det gjess og mange katter som også koser seg med varmen i utkanten av kokegropene

20160121_163631.jpg

 

 

 

 

Bada i dag

Vi har bada. Gikk en tur i parken i dag og, først og fremst for å bade. Der er det et digert basseng med helt brunt vann – på grunn av jernforbindelser i vannet – og noen mindre og enda varmere basseng med ikke fullt så brunt vann. Det var deilig å ligge der og duppe.

image

Ellers har vi egentlig bare lata oss i dag, før vi stæsja oss opp (etter beste evne) og gikk og spiste i husets restaurant. Veldig god mat. Ikke billig. I morgen skal vi på sightseeing og håper været ikke er aldeles ufordragelig

image

image

image

Spesielt for hagegale…

I morges så vi faktisk et glimt av blå himmel, og bestemte oss for å se den botaniske hagen vi nærmest bor inni. Rett ut hotellets bakdør, ligger en helt fantastisk hage, med en utrolig samling av trær og planter fra hele verden. Der er også varme kilder man kan bade i, både et større basseng og en mindre kulp. Vannet er brunt – og ser ikke særlig lekkert ut, men det skyldes ikke gjørme, det skyldes jernforbindelser som er løst opp i vannet. Hotellet har egne, brune badehåndklær til det bruk, og vi møtte flere iført hotellets badekåpe med dette under armen på vei ut i hagen. Vi skal nok også ta oss en dupp en av dagene…

 

Magnoliaene var allerede på vei

image

Ellers er det jo kameliaene som er finest på denne tiden

image

image

En sort svane i ensom majestet delte dammen med en liten andeflokk og mange store karper

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

januar er nok tida for vedlikehold

image

image

image

image

image

 

Det største av de vulkanske bassengene. Her er det varmt!

image

image

image

litt av en komposthaug…

image

image

image

image

image

image

image

image

 

Litt tidlig ute? Her var det store blomsterbed som nå for det meste var fylt av ugras. Og en enslig påskelilje 🙂

image

image

image

image

image

image

image

image

En temmelig lat dag

Vi var enige om at denne ferien skulle vi late oss – og vi kom seint fram i går. Så ingen dårlig samvittighet for ikke å ha rukket den helt store sightseeingen eller turisprogrammet i dag. VI har brukt ganske mye tid på å lese og late oss. Men litt har vi da rukket.
Vi rakk for eksempel frokosten. Vi sov ganske lenge, spratt opp med et litt tidsforvirret skrik (det er to timer tidligere her enn i Norge, og jeg hadde bare stilt armbåndsuret på den ene timen det er til Portugal på fastlandet…) Så vi rakk frokosten med god margin, og den var nydelig. Men ikke overdådig. Et lite bord med brød, kake, frokostblanding, ost, syltetøy og litt oppskårne grønnsaker (men merkelig nok ingen frukt) – ved bordet blir man servert av en stram kelner. Nydelig juice, te eller kaffe (også veldig god), og egg etter ønske som lages slik du vil ha dem. Nydelig frokostsal. Hotellet er i det hele tatt veldig pent, minner meg om mitt yndlingshotell Marrol´s i Bratislava
20160118_104430

20160118_104701 20160118_104712 20160118_104727 20160118_104805

Deretter gikk vi ut i regnet for å se hvordan det er i Furnas. Dette er et lite sted, antagelig omtrent på størrelse med Moelv. Så det tok ikke så veldig lang tid,. Det mest interessante vi så var vulkankraterne på andre kanten av byen:

20160118_124105 20160118_124323 20160118_124439 20160118_124656

 

For anledningen fylt med juledekorasjoner 🙂 Det er vel snart på tide å ta dem ned. Det lukta vondt. Tåka har hengt sidt over landskapet her i hele dag, men med noen gløtt innimellom hvor vi ser at landskapet er kupert og veldig grønt og frodig – selv nå i januar. Jeg tusla en tur i hotellhagen (hotellet ligger nærmest inni en ganske kjent botanisk hage), men oppdaget at man må løse billett for å komme inn i den egentlige hagen med den varme kilden, så jeg venter til en dag det regner litt mindre. Hotellet har også en større spa-avdeling, hvis dette været fortsetter, får vi teste ut den. Og en lekker bar.

Fruktbutikken i byen ser lekker ut – desto merkeligere at det var så lite av det på hotellfrokosten

20160118_131743

Det er vel ikke til å unngå at det er vindfullt her ute i Atlanteren, men kan det virkelig bli så ille som dette?

20160118_131331

I påvente av flere bilder fra botanisk hage en dag det forhåpentlig er litt bedre vær – får hagegale venner legge hodet på skakke og kose seg med blomstrende strelitzia og kamelia utenfor landsbykirken. Dette bildet nektet å legge seg riktig vei.

20160118_122430

Vi har det fint. Temperaturen er langt behageligere enn hjemme, vi håper på bedre vær, men visste at dette er en plass med omskiftelig vær og mye nedbør. Det er derfor det er så frodig her. Vi må prøve å få sett litt mer av øya. Man kan leie bil, men vi vurderer kanskje heller en guidet taxitur – så slipper man stresset med å finne frem, navigere, finne parkeringsplass etc – og får hjelp av noen lokalkjente.

På vei til Azorene

Åsne og jeg har bevilget oss en liten vinterferie, og denne gangen går turen til Azorene. Vi møttes på Gardermoen og spiste på Upper Crust som vi pleier, deretter møtte Åsne Mr. Bone som ga assosiasjoner til nylig bestått anatomieksamen.

image

Vi fløy med TAP, en ny erfaring for oss. Helt greit, ikke fullere enn at vi hadde en treseter for oss selv, og vi fikk mat og drikke. Innflygingen over Lisboa var spektakulær – akkurat i solnedgangen og vi fløy en lav sving over hustakene. Må hit en gang også, mens jeg har helsa…

Så satt vi en evighet og glodde på denne skranken her. Egentlig trodde vi at vi hadde dårlig tid, men for det første er det jo en time tidligere i Portugal enn i Norge, dernest hadde flyet tekniske problemer. Til slutt fikk vi beskjed om at avgang var forventet klokka ni..

image

Så vi gikk og spiste noe flyplassmat…

image

Da klokka ble ni, hadde flyselskapet satt inn et annet fly. Forsåvidt betryggende – bedre enn om de hadde fiksa det andre i en fart med gaffatape eller noe… Det var dessuten et DIGERT fly, antagelig ett som vanligvis brukes til transatlantiske ruter, så det var svært god plass og komfort her og.
Da vi endelig kom fram var det bekmørkt, så foreløpig har vi ikke sett noe av øya. Men hotellet er kjempefint, med badekåper på badet, god service og gode senger.

image

image

Ute høljer det ned, men vi håper det gir seg etterhvert. Det er i alle fall en god unnskyldning for å ta livet med ro etter en slitsom reisedag, og google litt og legge planer for hva vi skal gjøre når det slutter å regne.
Og jeg har paraply og regnjakke, så det skal nok gå bra.

Minneverdig Oslotur

Berntola

 

Som nevnt i forrige blogginnlegg – årets julegave fra meg til mannfolket var billetter til Tryllefløyten på Den Norske Opera  Dette er en opera jeg har et helt spesielt forhold til, og ikke minst skulle vår gode venn Bernt Ola debutere som Papageno. Det var det et par andre som hadde fått med seg også, gitt. Det har vel aldri noen gang vært så mange hedmarkinger i operaen 😀 Dette kan jo tyde på at Bernt Ola er en trivelig fyr som mange unner det aller beste og er veldig stolte av. Og han hoppa etter Antonsen uten å nøle, og til stor begeistring fra publikum.

Jeg har blogga om denne operaen så mange ganger før, at jeg skal ikke gjenta verken egne eller andres fortolkninger av innholdet – men nøye meg med å konstatere at dette var en stor opplevelse. De hadde nok tøyd strikken et godt stykke i forhold til den originale librettoen, lagt på litt Space-musikk og flyttet tersetten til Sarastro, Pamina og Tamino til før den første prøven, den skal jo egentlig synges før den siste  – men alt sånt kan tilgis så lenge musikken respekteres. Og det gjorde den absolutt her. Dette var en storslått musikalsk opplevelse.

Og som en kommentator på operaens hjemmeside skrev – de hadde jo fått historien til å henge på greip. Det vil si – gitt den en ganske nåtidig fortolkning, og brukt samme grep som Ingmar Bergman og gjort Sarastro og Nattens Dronning til fraskilte og kranglende foreldre til Pamina.  Så kan man ende med at Papageno maner alle til fornuft, eller i alle fall til å gi hverandre en klem – det blir litt i overkant i våre dager å styrte noen ned i den evige natt? Eller som Papagena sa – kjærlighet er bra – hat og hevn er dårlig. Selv Monostatos, den ekle vorterompa,  fikk seg dame i denne versjonen , og så levde de lykkelig alle sine dager?

Dette var imponerende på alle måter. Jeg drister meg til å tro at Mozart ville likt denne. Det er kjent at Mozart ergret seg over folk som lo av alt i denne operaen, samtidig som han var svært glad i å tulle og tøyse litt selv – og snek seg inn og forvirret Schikaneder (den første Papageno) med å spille noe helt annet på klokkespillet enn det som stod i notene. Her lo vi av ganske mye, og oppdateringen fikk oss kanskje til og med til å le litt av oss selv? Men særlig Pamina formidlet den alvorlige siden av dramaet på en helt troverdig måte. All ære til henne, og hvordan hun klarte å stolpre rundt på de skoa og fortsatt synge vidunderlig er uforståelig for meg. Gode sko er i alle fall første bud for en skarve amatørkorsanger…

Det var Pamina og Papageno som bar denne forestillingen – og det er vel sånn det skal være? De har i alle fall absolutt mest å gjøre i denne operaen. Det forundrer meg ikke et øyeblikk at Mari Eriksmoen har hatt det operaen kaller en kometkarriere siden sin debut i 2010. FOR en stemme! Og for et skuespillertalent og for en fortolkning! At Bernt Ola har mye å fare med, visste jeg fra før – og her fikk han vist det fram. Lykke til! Heldig den operascene som kniper ham. Dette var vel debutrollen som var som skapt for ham – han har et komisk talent av de sjeldne, men jeg tviler ikke på at han kan gjøre en riktig ondsinnet Scarpia også når den tid kommer….

Sarastro var denne gang sunget av samme sanger som Ringsakeroperaen hadde engasjert (Jens Erik Aasbø) . Ganske forskjellige fortolkninger? Jeg må si at jeg likte gårsdagens absolutt best, selv om han i denne versjonen var gjort temmelig tannløs. Han synger flott, men er kanskje litt ung til bass å være? De får gjerne mer pondus med årene. Se opp for denne karen om ti år? Jeg synes likevel Aasbø gjorde det bedre enn han svensken som synger på TV-versjonen, men det er nå helt egen synsing.

Alt i alt håper jeg Den Norske Opera gir flere anledning til å se denne oppsetningen. Den egner seg ikke minst veldig godt for folk som ikke ellers går i operaen – og for barn. Dette er et skikkelig eventyr – og her er dette vektlagt i stor grad. Det var en del barn til stede i går, og de så ut til å kose seg 🙂

Tryllefløyten – på NRK og i Operaen

De av dere som ikke har sikret dere billetter til Den Norske Operas utsolgte framføring av Tryllefløyten, kan nå trøste seg med at den ligger ute på NRK2 i seks måneder framover. 

Jeg er så heldig at jeg HAR billett, julegave til meg selv og mannfolket fra meg, billetter til 14. januar, da vår venn Bernt Ola Volungholen debuterer som Papageno. Men gleder kan man ta på forskudd, det er i alle fall bedre enn å ta sorgene på forskudd. Så jeg koste meg med denne på TV i går. De som har lest bloggen min før, vet at dette er min favorittopera, som jeg har blogga om mange ganger før – så jeg var jo kjempenysgjerrig også, har lest stort sett gode kritikker av denne oppsetningen.

Noe av det mest interessante med denne operaen er jo nettopp alle fortolkningsmulighetene. Regissøren har denne gangen for det meste vektlagt det komiske, men uten å overdrive, slik det dessverre ble gjort i Ringsakeroperaen sist. Aktørene er gjort til eventyrfigurer/romvesener med fantastiske kostymer – bortsett fra Tamino, som er romfarer og ser ut som et ordentlig menneske, og Papageno, som nærmest ser ut som en gorilla. Dette er vel helt i tråd med originalen, som også helt klart er et eventyr som speiler kampen mellom forskjellige krefter i tilværelsen, Tamino er mennesket, og Papageno den litt mer primitive utgaven. 

Noen friheter har man tatt seg, særlig tekstlig, og på mange måter tonet ned “prøvelsene” og lagt ting nærmere opp til vår tids tanker om mangt og mye. Blant annet har man gjort som Ingmar Bergman og gjort Nattens Dronning og Sarastro til Paminas fraskilte foreldre. Og Papageno sier mot slutten – til stor latter fra salen – dere trenger ikke elske hverandre, eller bo sammen – men dere må jo SNAKKE sammen, for barnas skyld.

Å gi Atle Antonsen rollen som Papageno var muligens et dristig grep. Men det har utvilsomt trukket en del folk i operaen som ikke ville gått dit ellers? Og det funker bra. Han skal jo først og fremst være morsom, og det klarer han. Selv i mine øyne (som ikke er noen blodfan av Antonsen). Han synger akseptabelt også. Ellers hadde det neppe fungert. Man kan jo høre – særlig i duettene med Pamina (som synger aldeles vidunderlig) – at det er en grunn til at folk går på skolen i mange år for å bli operasangere, men det er ikke plagsomt eller ødeleggende på noe vis. 

Det eneste som egentlig ergret meg var at de hadde fjernet klokkespillet, og i stedet gitt Papageno et par maraccas. Hallo? Hvorfor? Han ser selvsagt komisk ut der han står og rister på dem, men det hadde han klart like godt med en spilledåse. Og klokkespillet ER jo der. Vi hører det jo. Det har jo et musikalsk poeng. 

Nå gleder jeg meg om mulig enda mer til å oppleve dette på scenen! Fra kongetribunen!