Nok en fin dag – med noen forviklinger

I dag var målet pilegrimsmessen i Klosterkirken i Vadstena. Klokka tolv, burde være greit å rekke. Men i morgen skal vi hjem, og hvordan skal vi klare det? Den eneste laderen som fins i Motala er som sagt ute av drift, og hotellet kan ikke hjelpe oss – de har ikke egen parkering, verken med eller uten stikk-kontakt (note to self, sjekk dette neste gang du bestiller hotell, hadde heldigvis vett til å gjøre det på Dalseter). Vi har kjørt omveien til Mjölby for å lade for våre turer rundt i distriktet (tenk så mye billigere og mindre tungvint det hadde vært hvis vi kunne lade på hotellet og starte med full bil og null stress hver morgen?). Men fra Mjölby til Örebro er det litt for langt for en hurtiglading. Så jeg bestemte meg for å tusle ned på turistkontoret for å be om hjelp. De forutsettes i alle fall å ha lokalkunnskap? Da jeg kom ned der, trodde jeg at jeg pr definisjon hadde løst problemet. Turistkontoret hadde en reservert parkeringsplass med motorvarmer. Men det ante de ingenting om – “den har vi aldri brukt” . Den funka heller ikke, dessverre, ellers var de mer enn villige til å låne meg den. De kom med en del kreative forslag, men først tenkte jeg å gå ned til motormuseet vi besøkte i går – fordi vi hadde sett at de hadde utendørs kontakter og flere garasjer. Der var det stengt, men jeg fant betjeningen på nabohotellet. En sur, middeladrende mann, og en serviceinnstilt ung dame. Mannen mente at dette hadde de ikke noe med, kontaktene deres var for deres gjester i tilfelle noen kjørte elbil – og dette var utvilsomt mitt problem (som om jeg ikke visste det). Den unge damen var langt hyggeligere, og begge var enige om at det var en ikke tilstedeværende person ved navn Johan som var sjefen for dette. Hun lovet å prøve å ringe ham og sende meg melding senere. Jeg hørte aldri noe.

Men vi dro igjen til Vadstena, så på urtehagen og overvar en vakker gudstjeneste.

Vi spiste lunsj i Vadstene, og siden mannfolket hadde lyst til å se distriktets Domkirke, dro vi videre til Linköping. Domkirken var en åpenbaring av de sjeldne, og da vi kom dit, var det akkurat duket for bryllup. Vi listet oss stille inn etter brud og brudgom, satt stille under seremonien, og tittet på kirken etterpå. Fantastisk byggverk. Påbegynt på tolvhundretallet og utbygd i flere etapper.

Vi ladet for sikkerhets skyld igjen i Mjölby, og kom hjem med ganske mye på batteriet. Og forsøkte oss på nytt i hotellet ved motormuseet. Der stod det denne gang en særdeles hyggelig ung mann i resepsjonen, så nå står bilen der og lader. Forhåpentlig er den på topp i morgen.

Det feiret vi med et glass vin på hotellets uterestaurant, og deretter med et lett kveldsmåltid. Det var kjempebra. Og servicen uovertruffen.
wp-image-479393065jpg.jpg
wp-image-444968260jpg.jpg

I morgen er det tid for hjemvei. Vi har med soppkurv og blogger opplevelsene 🙂

Vi kom oss til Vadstena

Her er hotellet i dagslys:

wp-image-1575182657jpg.jpg

dette er byens gamle Stadshus (rådhus), og bærer preg av det. Ganske staselig. Det ble omgjort til hotell ca 1920. Den øverste etasjen du ser der med litt annen farge enn resten, er bygd på seinere – der var det i hotellets første år en veranda, med servering og storslått utsikt over Vettern.  Vi ankom seint i går, men jeg hadde et håp om at hotellet hadde egen parkering med tilgjengelig stikk-kontakt. No such luck. Og Motala har sier og skriver EN ladestasjon for elbil, og den viste seg å være ute av drift. Så da var jo gode råd dyre. Sverige ligger åpenbart langt etter Norge når det gjelder tilrettelegging for elbil. Selv i Moelv har vi jo minst 6 offentlige ladestolper for treg lading, så man kan få fullt batteri over natta. Vi trengte jo egentlig rask lading, så vi valgte å forsøke å komme oss til Mjölby, hvor det finnes en hurtiglader. Med sakte kjøring gikk det bra, og en liten avstikker er vel egentlig bare en bonus når man er på ferie. Det var ingen svensker som tuta på lusekjøringen min heller. Vi kom fram med siste rest av batteri i behold, og ladet i solskinnet. Det var en fin tur også – vakre landskap heromkring. Svenskene kommer bort og spør og er nysgjerrige når de ser en elbil, det er jo egentlig bare morsomt. Deretter gikk turen til Vadstena som jo egentlig var målet for hele turen. Og vi ble ikke skuffet. Å gå i Sancta Birgittas fotspor var særdeles interessant. Må ha vært litt av ei dame…

Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang igjen. Før vi begynte å bekymre oss for ladingen, tok vi en runde i Motala. Først så vi på kirken – som er vakker.

wp-image-747401934jpg.jpg

Så rusla vi ned mot vannet, gjennom en vakker park wp-image-98890652jpg.jpgwp-image-1029421721jpg.jpg

Og der fant vi Motala Motormuseum. Som hadde fått mye bra omtale på Tripadvisor, også fra ikke særlig motorinteresserte folk. Men her skulle min kjære far ha vært…

Vi kom oss som sagt til Mjölby wp-image-279540172jpg.jpg

Og deretter til Vadstena, hvor vi spiste lunsj på torget (ikke noe å blogge om, men helt greit), og hadde en svært interessant ettermiddag i klostermuseet og den fantastiske katedralen. Salig er det kor som får lov til å dra på pilegrimstur hit og synge noen strofer i denne fantastiske kirken.

Deretter ble det en strekk på rommet for å ta igjen noe av gårsdagens tapte søvn, før vi spiste en nydelig middag på Levins Matsalar. Anbefales på det varmeste, skal skrive en omtale på Tripadvisor når jeg kommer så langt.

Tur til Motala/Vadstena – første dag, transportetappe

Første VIRKELIGE langtur med elbil, har gleda meg en god stund. Turen ble planlagt med appen NextCharge som ikke fungerer helt tilfredsstillende denne gangen, syntes jeg. Fra Karlstad til Motala er det litt for langt til å være sikker på å klare det uten lading, men laderen som var angitt så ut til å være ute av drift, og intet annet var mulig å finne – ikke engang en forklaring på hva som skjer. Så det ble til at vi tok omveien om Ørebro.
Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang.

 

Første stopp var Silkeveven på Skarnes – hvor vi fikk se gammel kinesisk vevteknikk og de utroligste silkestoffer. Motsto såvidt fristelsen til å kjøpe noe.

 

Første planlagte ladestopp var Kongsvinger, men der var det kø. Kun en eneste hurtiglader i nærheten, og foran oss var det to e-golf og en Nissan Leaf. Så pausen ble lenger enn beregnet. Men snart kunne vi sette kursen over grensa, og inn til shoppingsenteret i Charlottenberg, hvor vi tenkte å proviantere litt, kjørte vi bak noen med veldig fin bil, og parkerte rett ved siden av :D. Været er strålende, som dere ser.

Laderen i Arvika stod der helt alene, så ladingen gikk kjapt. Samme i Karlstad, hvor vi også hadde tenkt å spise middag, men det meste var stengt. Det ble stusslig bensinstasjonsmat på oss. Æsj. Så kom den problematiske etappen – til Motala var det litt for langt til å våge seg, så vi kjørte til Ørebro og kom fram til laderen med 11% batteri. Ingen fare med andre ord, men jeg blir litt engstelig når det begynner å telle ned på de røde strekene. Så det ble seint innen vi kom fram til Motala, men hotellet var en svært positiv overraskelse. De ringte oss tidligere på kvelden for å opplyse om at resepsjonen er ubetjent fra kl 23, vi måtte få en kode for å komme oss inn. I den tomme resepsjonen lå nøkler og opplysninger framme. Stort fint rom, nydelig seng. Nå får vi se om frokosten er spiselig og hva vi videre gjør. Kjøre hele dagen er i alle fall ikke planlagt :-). Selv om det går fint med elbil, takket være regelmessige hvilepauser.

Hun som nektet å skamme seg

 

Kommentarer og kronikker florerer, vi er mange som undrer oss

 

Det er uomstridt at Andrea møtte tre eldre karer på fest, og ble med dem på nachspiel. De må ha gjort et godt inntrykk, slik de åpenbart også har gjort på lekdommerne i saken.

Det er uomstridt at disse mennene gav Andrea en tilnærmet dødelig dose narkotisk stoff (exstacy).

Det er uomstridt at Andrea var ute av stand til å gå selv ut og inn av drosjen fra nachspielet til campingvogna.

Det er uomstridt at de hadde sex, og at Andrea ikke ønsket dette.

Det eneste det er en viss tvil om er hvorvidt disse karene FORSTOD at Andrea var ute av stand til å motsette seg sex hun ikke ønsket. Jaha – de hadde akkurat båret henne inn fordi hun ikke kunne gå selv, og visste (som erfarne narkobrukere) at dette var fordi de hadde gitt henne en farlig høy dose narkotika.

Som Hjorten skrev – de burde blitt dømt for NOE? De er riktignok dømt for bruk og besittelse av narkotika – men hva med drapsforsøk, legemsbeskadigelse, grov uaktsom voldtekt, grov uaktsomhet i det hele tatt, unnlate å skaffe hjelp til en alvorlig forgiftet person? Hele Norge er i harnisk – og det er ikke rart, for uansett hva disse kara skjønte eller ikke skjønte, har de oppført seg som drittsekker og hadde fortjent en dom for det.

John Christian Elden har to fornuftige blogginnlegg om saken. Han mener det er dårlig juridisk arbeid her. La oss håpe det. Men som han også skriver – la lekdommerne i fred. Vi kan være uenig med dem, men det er nettopp fordi vi skal ha forskjellig syn på skyldsspørsmål og hendelsesforløp at vi har lekdommere.

Men Andrea nektet å skamme seg. Hun plasserte ansvaret der det hører hjemme, og navnga mennene på sosiale medier. Den ene forsvarsadvokaten var raskt ute og truet med søksmål, men skjønte fort at det var en tabbe. For som det ble sagt i Norges beste facebook-kommentar: Retten har slått fast at  hun ikke ble voldtatt. Det er vel ikke forbudt å fortelle hvem man har vært på nachspiel med.

 

Så nå hagler det inn med trusler og stygge kommentarer av den typen de fleste kvinner som gjør seg offentlig bemerket får haugevis av.

Stakkars karer.

Trusler og oppfordring til vold er ikke akseptabelt, men at alle nå vet at det er farlig å dra på nachspiel med disse kara, må da utelukkende være bra. Kanskje det til og med kan forebygge at andre drittsekker gjør det samme, når de ser at det faktisk kan slå tilbake på dem selv?

Når offeret nekter å skamme seg, slik voldtektsofre har gjort til alle tider, skjer det noe helt nytt og hittil ukjent:

Gjerningsmannen må ta konsekvensene – ikke BARE offeret.

Peer Gynt

Herredshuset legesenter har vært på firmatur til Dalseter høyfjellshotell for å overvære Peer Gynt på Gålå. Det var en stor opplevelse. På forhånd var jeg litt bekymret for om min fine nye bil ville klare turen, med fire personer og bagasje – og ingen ladestasjoner underveis – men det gikk kjempefint.  Hotellet lovet motorvarmerkontakt på stedet, så hjemturen var intet problem.

mobil 873

Jeg trodde ikke jeg hadde vært på Dalseter før, men det har jeg! Jeg kjente meg igjen. Dette stedet kan ikke ha endret seg mye siden seksti/syttitallet 😀 Nostalgi så det holder. Her er vi i resepsjonen…hvor vi ble møtt av hyggelig vertskap og veloppdragen hund.

 

 

mobil 868

Flere interiørbilder fra hotellet:

mobil 869 mobil 870 mobil 878 mobil 879 mobil 880 mobil 881 mobil 882

Mange skriver på Tripadvisor at hotellet trenger en oppgradering – men nostalgien har verdi i seg selv synes jeg. Her fikk man riktig Fjols til Fjells – følelsen. Og verken mat eller komfort var det noe å si på, usedvanlig gode senger. Og storslagen utsikt:

mobil 872

Dette er utsikten fra rommet mitt. Været kunne vært bedre, men det letnet utover ettermiddagen. Dette var et pakketilbud, med lunsj, kaffe og kake, foredrag, skyss til forestillingen, gode billetter og nattmat ved hjemkomst. Anbefales på det varmeste. Jeg bestemte meg allerede ved den utmerkede lunsjbuffeten å slappe av og la humla suse…mobil 871for den som ikke kan lese etiketten, ølet heter “Humlesus”

Og her sitter vi forventningsfulle på Gålå:

mobil 874 mobil 875

Og forventningen fikk vi bruk for. Etter ca 5 min gikk strømmen. Mads Ousdal og Birgitte Svendsen holdt koken på mest profesjonelle vis – men det gikk jo ikke. Og det tok sin tid. Flere forsøk, mindre eksplosjoner og røyk. Vi venta en time, og de som ville gå fikk tilbud om refusjon av billettene. Vi andre fikk sjokolade. Og greit med informasjon. På ett tidspunkt  – i stedet for den klassiske: “er det en lege i salen” (det var minst fire :D), gikk man heller for: “er det en elektriker i salen?”. Det var det, og visstnok til hjelp. Så til slutt kom vi i gang, og fikk en storartet forestilling. Mine bilder yter den på ingen måte rettferdighet – se heller nettsiden til Peer Gynt på Gålå. 

Har du ikke fått med deg dette, har du gått glipp av Mads Ousdal som en fremragende Peer Gynt, neste år blir det ny forestilling. Men det frister til gjentagelse. Både Dalseter og forestillingen.

Men vær obs på at man sitter UTE. Til seint på kveld, på harde trebenker. Påkrevd utstyr: Sitteunderlag, dobbelt lag med ull fra topp til tå, vindtett ytterst og regncape for påkommende tilfelle. Vi fikk bruk for den såvidt på slutten, ikke mer heldigvis. Og gjerne noe varmt på termos – selv om det er salg av det meste i bodene rundt om.