REKO-ringen

Oppdaget jeg ved en tilfeldighet under litt generell nettsurfing. Det er jo genialt! Oppstod etter sigende i Frankrike, er blitt svært populært i Finland, og har den siste tiden også spredt seg til Norge.

Kort fortalt vil det si at du melder deg inn i en REKO-ring-gruppe på Facebook, fortrinnsvis ikke altfor langt unna der du bor. For meg vil det sin Hamar. Der legger lokale matprodusenter ut hva de har å selge, og forbrukerne bestiller det de vil ha i gruppa, og møter opp til utlevering til fastsatt tid og sted. Leverandørene er greie – foreløpig har jeg handla to ganger, en produsent fra Fåvang og en fra Snertingdal. Begge kjører jo forbi Moelv på vei til Hamar, så det virka litt dumt å kjøre etter, men begge syntes det var greit å stoppe på avtalt sted ved Mjøsbrua og levere sakene.

Dette er jo helt topp for småskalaprodusenter, som får mye bedre betalt for varene sine enn de ville fått hos matvarekjedene, og det er også helt topp for forbrukerne – her får man kjøpt kjøtt og egg fra dyr som har kosa seg i det fri, sjeldne spesialiteter, økologiske grønnsaker, ost, smør – u name it.

Les mer om konseptet her.

Mer sommerlektyre og litt generell oppdatering

Har lest Claire McGowan de siste ukene. Jeg er svak for krim, og særlig forfattere som i denne sjangeren tar opp de aller største spørsmålene. Det gjør denne forfatteren. Med bakgrunn fra Nord-Irland skriver hun – i serien om Paula Maguire – om en ung kvinne som får livet sitt snudd på hodet opptil flere ganger, av The Troubles, og konsekvensene av dette. Jeg bodde i Irland i 1981, da sultestreikene i Long Kesh pågikk, og mange døde. Det var den eneste gangen jeg opplevde uro, også i Dublin, men vi hadde eksamen like om hjørnet og satt stort sett inne og leste, og var muligens ikke så engasjerte eller oppdaterte som vi burde ha vært. Ellers er soppsesongen innledet. Jeg har vært og plukka kantareller i Moskogen i dag – det blir stadig mer kantareller i vår lokale skog, men det blir det vel snart slutt på, når den skal raseres med hogst og sykehus. Ellers har jeg for første gang i mitt syndige liv meldt meg inn i et politisk parti, og har stått på stand for MDG i helga. Vaffelsteking var nok et godt grep. Duften av nystekte vafler tiltrekker folk – så kan man jo gi dem et partiprogram og forsøke å få dem i tale. Jeg er ikke verst på vaffelrøre, kan også hekle poser for flergangsbruk i butikken så man slipper plast – andre er nok bedre på å overbevise velgere. MDG lokalt er en trivelig gjeng. Kunne ikke dy meg for å mobbe naboen litt heller – Høyre. De stilte utelukkende med godt voksne mannfolk, som prøvde å bestikke ungene med kjærlighet på pinne. Jeg fikk alltid høre av min mor at sånne mannfolk var det best å holde seg langt unna.

Holder i alle fall en knapp på nystekte vafler. Årets valg er spennende – det er store bevegelser i velgermassen, og i alle fall de unge har skjønt at det viktigste nå er å berge planeten og miljøet. Det gjenstår å se om de går og stemmer.