Bodø og Trollfjorden

Har hatt litt tekniske problemer med bloggen, så gårsdagens innlegg kommer først nå. Det fine været varte ved, bedre enn vi fryktet, så vi seilte nordover i nydelig sommervær. Maten var fortsatt et problem – frokost halv ti og lunsj halv tolv – da vi hadde meldt oss på en tur til Saltstraumen, som ingen av oss hadde sett før. Vi meldte oss på bussturen – og fikk først en guidet tur gjennom Bodø sentrum. Det virker som en trivelig by, som sikkert er verd et nytt besøk. Jeg har vært her før, på kurs – men da heller ble det ikke tid til så mye annet enn kurs. Saltstraumen var spektakulær, og vi så våre mer vågale medpassasjerer fare forbi i hurtiggående gummibåt ute på selve straumen. Men jeg tror vi hadde den beste og mest lærerike turen. Hva kan du vel høre eller se med hjelm, motordur og vannsprut? Men det er vel høyere adrenalinfaktor. Bussen kjørte over den fantastiske brua, så vi kunne ta bilder ovenfra, og deretter ned til en parkeringsplass. Både vi, andre turister, fiskere og lokale hadde rusla ned til stranda i det fine været, og jeg hørte en av de lokale, eldre menn besvære seg over de som for rundt i gummibåt, han mente de tok livet av store mengder ærfuglunger på vårparten. Når det gjelder fuglelivet er jeg også bekymret for alle de store og stygge vindmøllene vi passerte.

Tilbake på hurtigruta, spiste vi nydelige rekesmørbrød på kafeteriaen, det ble lenge å vente til halv ni. Jeg skjønner at det er et stort logistikkproblem å bespise alle gjestene i disse koronatider – vi skulle nok ikke gått for helpensjon. Synes ikke maten var særlig å skryte av heller – helt grei, men ikke noe mer. En rolig ettermiddag på dekk eller i salongen foran. Jeg tok en tidlig kveld mens mannfolket gikk for å spise rødbete og sopp til middag. Men jeg ble vekket av høylytt annonsering av Trollfjorden nærmere midnatt. Stod opp, fikk trollfjordknert og fiskekake – og en ganske spektakulær opplevelse i økende tussmørke. Hadde nok vært flott i dagslys også, men mindre trolsk. Nå var det lyskastere og saaaakte fart som gjaldt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.