En vakker bok

Jeg har akkurat lest ferdig Kader Abdolahs «Huset ved moskeen». Det er en fantastisk fortelling om et hus, en familie og Irans historie fra sekstitallet til Irak-krigen.
Det skjer mye forferdelig, men forfatteren har likevel evnen til å gjøre dette til en vakker og menneskelig historie. Tror ikke en gang jeg skal forsøke å gi meg ut på noen slags anmeldelse. Miljøet er svært fremmedartet for oss europeere, men menneskene er jo likevel svært gjenkjennelige. Kan ikke huske at jeg lærte så mye om Irans historie på skolen – i den grad vi lærte noe om midtøsten, så var det vel Israel og naboer det dreide seg om.
Les denne, bli rørt og bli klokere. Den er skrevet på nederlandsk av en eksil-iraner, men oversettelsen virker god og troverdig, så de som ikke skjønner nederlandsk kan nok trygt lese den på norsk.
Den slutter med et vers – som jeg nok tror er en sure fra Koranen:

Gud er himlenes og jordens lys
Hans lys kan lignes med en nisje
Blusset er omgitt av glass,
som om det var en funklende stjerne.
Det tennes med brenne fra et
velsignet tre, et oliventre,
hvis olje nesten lyser uten at ild kommer den nær.
Lys over lys!

14 comments for “En vakker bok

  1. eirin
    31/08/2009 at 16:24

    fint å vite, tror jeg har sett denne boken på tilbud men ikke kjøpt den likevel fordi jeg så et intervju der jeg syns forfatteren virket så arrogant. Kanskje kjøpe den likevel da! Så akkurat en interessant dokumentar om kona til den iranske sjahen i går.

  2. hildeG
    31/08/2009 at 16:27

    Fin reiselektyre. Ellers kan du jo få min neste gang du kommer hjem, så sparer du de pengene 😉

  3. hildeG
    31/08/2009 at 16:37

    Ellers tror jeg det var synd for shahen og ikke minst Farah Diba at de ikke var mer i takt med folket. For det ville vel egentlig det beste og forsøkte å få halt nasjonen inn i moderne tid. Hadde de vist litt mer respekt for tradisjon og religion, hadde det sikkert gått mye bedre, og Iran kunne i dag ha solt seg i glansen av et moderne monarki med svært lange tradisjoner. Men det kan selvsagt ligge et storpolitisk spill bak her et sted som jeg ikke har noe kjennskap til…

  4. 31/08/2009 at 17:04

    Jeg leste «All the shah’s men» i ferien, og «Huset ved moskeen» er på vei hitoverfra Capris.no. Ut fra det jeg mitt inntrykk av boka jeg leste i ferien, så tror jeg ikke sjahen hadde vært den som fikk dratt Iran fremover. Anbefaler «All the shah’s men» varmt, det var en interessant introduksjon til Irans histore som jeg heller aldri har hatt på skolen 🙂

  5. Anita K.
    31/08/2009 at 17:22

    Det er en svært vakker og klok roman. Jeg leste den to ganger – ville ha med meg alle stemningene og personlighetene enda en gang. 🙂

    At forfatteren virker arrogant, Eirin, kan sikkert komme av at vi har enten en noget forutinntatt holdning til Iran – eller at vi ikke vet noe særlig om det i det hele tatt – som Mokki skriver.

    Av ulike grunner kjenner jeg noen persere. Maken til kulturnasjon som det gamle Persia var, skal man lete lenge etter… Landet har en rekke etniske grupperinger – perserne utgjør omtrent halvparten. Ei jeg kjenner fra de indre skoger var i Iran på kunstreise. Den armenske kirken i Teheran var noe av det vakreste hun noen sinne hadde sett. Hun måtte grine. Armenerne innehar en viss religionsfrihet i Iran. De får være i fred, som man sier. Et veldig spesielt land med en svært uheldig styreform. 🙁

  6. Anita K.
    31/08/2009 at 17:33

    PS: Mye av alt som har skjedd i Iran kan tilskrives oljen. Engelskmennene (koloniherrer de luxe) var først ute, The Anglo-Iranian Oil Company ble til det vi kaller BP. Det ble krise da Mossadeq ble statsminister på beg av 50-tallet og brøt avtalen med oljeselskapet. Han nasjonaliserte oljeproduksjonen. Mossadeq ble fjernet etter et par år med god hjelp fra CIA. Sjahen var en sann USA-venn….
    Jeg visste ikke noe om dette før jeg leste tegneserieromanen «Persepolis» av Marjane Satrapi:
    http://no.wikipedia.org/wiki/Marjane_Satrapi

    Beklager, ble litt mye overivrig mas her, 😉

  7. hildeG
    31/08/2009 at 17:50

    Det er jo slik sjahen framstilles i denne boka også: som en som selger landet til USA. Farah hadde kanskje en litt annen agenda, men stilte helt sikkert i annen rekke. Penger og olje er ofte roten til mye ondt.
    De er ute på gatene og roper igjen nå,da . Vi bør kanskje støtte dem mer enn vi gjør….
    Disse folkene har utvilsomt fortjent et demokratisk styresett.

  8. 31/08/2009 at 18:32

    Helt enig Hilde, det er en vakker bok.

  9. eirin
    31/08/2009 at 19:27

    mulig de hadde de beste intensjoner men etter hva dokumentaren fortalte ble jo folk vilkårlig fengslet og drept for motstandsarbeid, noen ble torturert osv, under sjahen. Men jeg har ikke greie på Irans historie, skal lese boken!

  10. hildeG
    31/08/2009 at 19:31

    Sjahen er mildt sagt vagt framstilt her . Jeg vil tro at forfatteren var ganske ung da Sjahen dro til USA og knapt husker det styresettet. Vilkårlige fengslinger, tortur og henrettelser er mer realistisk framstilt slik det var under Khomeini. Dreping og tortur av motstandere er uansett ikke noe kjennemerke for demokratisk og intelligent styresett….

  11. eirin
    31/08/2009 at 19:33

    Anita :

    Mulig – jeg leste et til intervju med han akkurat nå hvor jeg fikk et veldig positivt inntrykk, husker ikke engang hvor jeg leste det første som jeg snakket om, og det var uansett arroganse angående skriving, ikke noe annet. Spiller vel heller ingen rolle om han er kul eller ei så lenge boken er verdt å lese :

  12. 31/08/2009 at 19:35

    Glimrende! Jeg har nettopp kjøpt den, og den ligger der som en konfekt og venter til jeg har fått kjempet meg gjennom den på alle måter forbistrede Midnattsbarn.
    Gleder meg!

  13. Anita K.
    01/09/2009 at 12:29

    Om dere orker, prøv dere på tegneserieromanen til Marjane Satrapi «Persepolis», synes å huske at Dagsavisa ga den terningkast 6.
    🙂

  14. eirin
    01/09/2009 at 12:49

    anita : takk, den skal jeg se etter! veldig glad i tegneserier og illustrerte bøker

Legg inn en kommentar