Nå har vi såvidt hatt litt nattefrost. Da blir det vel snart slutt på de vanlige kantarellene, men traktantareller har jeg foreløpig bare funnet noen små av. Men en av pasientene fortalte i dag at hun hadde funnet masse, så det er vel på tide å ta en tur for å se ordentlig etter disse. Og se ordentlig etter er ordet. De kan være vanskelig å få øye på der de vokser nede i mose og lyng. Men finner man først en, så har den gjerne mange slektninger i nærheten. Den kan ha inntrengere i nærheten også. Jeg oppdager at jeg har gjort folk urett ved å lure på hvordan det er mulig å forveksle kantarell med spiss giftslørsopp – og det er antagelig heller ikke mulig. Fant igjen en artikkel om dette uhellet, og det var naturligvis TRAKTkantarell familien trodde de hadde plukket. Da blir det straks litt mer forståelig, som dette bildet som jeg har lånt hos NTB viser:
Her vokser de sammen, både traktkantareller og spiss giftslørsopp. Fort gjort å raske med seg begge, særlig hvis man plukker traktkantareller med saks i store mengder, som det ofte er mulig å gjøre. Moralen er: se på hver enkelt sopp. Hver eneste en.
Jeg gleder meg til å koke traktkantarellsuppe i år også, og skal gjøre et nytt forsøk på å tørke soppen. Så noen som hadde tørka den på badegolvet med aviser under og laken oppå avisene, soppen oppå der igjen. Så lurt ut.
Ikke det at jeg trenger mer sopp nå etter den store kantarellhelga, men jeg skulle gjerne lært meg traktkantarell!
Man får da aldri for mye sopp? Og denne skal være fin å tørke (selv om det ble mislykka for meg i fjor) – og da må jo holdbarheten bli svært god.
Uffja, jeg måtte kaste en masse traktkantarell en gang, da jeg oppdaget en eneste ukjent blant dem. Fikk sjekket den, og det var kanelslørsopp. Ikke supergiftig, men likevel. Jeg kastet alt. Så det lønner seg å ha brillene på når man plukker traktkantarell,. De er jo egentlig veldig karakteristiske, men siden de vokser i store kolonier kan det være lett å tro at det ikke er noe annet der….
Nam nam! Vi har millioner rundt hytta vår. Plukker masse, men er forsiktig ja. Lett å tørke, og flott som kryddersalt. Den er grei å plukke langt utover høsten/vinteren. En gang plukket jeg og datteren traktkantarell med fingervotter. Det hadde kommet snø, men den er like fin for det.
I år ble det godt over 15 kg vanlig kantarell også.
🙂
Jeg plukka traktkantarell for noen uker siden, og da sjekka jeg undersida på hvert eneste eksemplar før det slapp oppi steikepanna, for å være 110% sikker på at det ikke hadde sneket seg inn noe annet innimellom dem. Men jeg synes fortsatt det er godt gjort å forveksle giftslørsopp og traktkantarell. Joda, begge to er medium store, nokså brune sopper, men det gjelder sannelig også det meste som vokser i plenen og ganske mye av det andre som vokser i skogen…
Etter å ha rensa og prikkevert kantareller i tre dager synes jeg det kan bli i meste laget, jo. Vi rekker ikke tømme frysen fra år til år – men det er så morsomt å plukke, og så er det jo ikke sikkert at vi finner noen neste år… Tørker mye også.