På en trist og grå dag, kan man jo prøve å muntre seg litt opp med en kinotur. Min andre datter kom hjem for å få mors biff til søndagsmiddag, og deretter dro vi på kino for å se Julia & Julie. Jeg fikk lyst til å se denne av 2 grunner:
- Meryl Streep er jo bare toppen, mer er det ikke å si om den saken.
- Jeg fikk denne kokeboka i gave av de medstudentene jeg bodde sammen med i studietida, og sliter nå på mitt andre eksemplar. Riktignok i papercack-utgave, da slites de jo fortere. Den andre kokeboka som også omtales i filmen (Joy of Cooking) fikk jeg også i studietida. Kjøpte ny utgave av denne på tur til Boston for leeeenge siden, denne gangen med fast omslag, og den holder nok resten av min tid.
Filmen var koselig. Kanskje litt lang? Det skjer jo ikke så mye annet enn matlaging, og historien om Julia Child er nok ganske mange hakk mer interessant enn historien om den unge bloggeren. Men er du glad i å lage mat, og liker Meryl Streep – er filmen verd å se. En film med mat og Meryl som er langt bedre, og også regissert av Nora Ephron, er imidlertid “Heartburn”. Denne slutter med at Meryl slenger en Key Lime Pie i trynet på Jack Nicholson – ’nuff said, hehe.
Bra! *klapper*
Men jeg synes nå hun var grom mot Clinter’n i Broene over Madison County.
Sukk.
Har aldri noen superfan av Meryl. Sorry, ladies…Julia Child hadde jeg aldri hørt om. *flau* Nå skal jeg låne en av kokebøkene av en kollega og finner mange fornøyelige klipp på Youtube. Filmen var akkurat passe for meg, jeg småhumret meg gjennom filmen; en staka av en kvinne som nesten veltet hele tiden. For en stemme! Herlig, synes jeg.
Har funnet en dansk oversettelse på Capris som er utsolgt, men som jeg satte på lista mi.
Så lurer jeg på oppskriften på de gratinerte potetene dine, Hilde? Med sennep, som du skrev om. Har søkt i innlegg, men fant ingenting:) Spiser restene fra i går; like gode i dag.
Du finner beskrivelse av potetene i det innlegget som heter “Middag for menn”. Det er vel ikke engentlig noen oppskrift, men jeg skriver nokså nøye hvordan jeg gjorde det. Brukte dijon-sennep.
Mastering the Art of French Cooking er oversatt til norsk også. Da heter den Det gode franske kjøkken. Jeg kjøpte den på mammutsalg et år for nesten ingen penger, tror den er å få fremdeles.
Den boka trur sannelig jeg at jeg har. Må lete i hyllene mine. Takker! 😀
Ingen årsak. Jeg har brukt den oversatte kun en gang – (tenkte det var lettere å slippe å regne om fra “imperial measures”), men da ble maten helt mislykket. Så jeg holder meg til originalen (og har innebygde ca-konversjoner fra min tid i utlendighet…det funker bra)Særlig på denne tiden av året. Det er noe aldeles nydelige gryteretter der. Julia Childs Boef Bourguignonne er bare begynnelsen. Disse vakte stor åtgaum på kalde høstkvelder i Irland, og funker like bra på kalde høstkvelder i Norge, selv om vi har varmere og bedre isolerte hus.
Og når jeg ser i min egen bokhylle, så har jeg faktisk gitt bort oversettelsen 😉
Joy of Cooking er også å anbefale på det sterkeste. Spesielt noen av mine beste kakeoppskrifter står der…
Let etter boka “Heartburn” (vet sannelig ikke om den er oversatt) også. Den er ubetalelig, og filmen er bortimot like god.
Jess, det er den blåhvite boka med de franske liljene! Jeg har brukt den til gryter og kjøttretter. Mmmm.
Fikk den av min mor som nok trodde jeg aldri kom til å klare og lage mat. 😆
Torgrim Eggen har en teori på at desto mindre forfatteren er eksponert i boka mht portrettbilder, desto bedre kokebok. Julia Child var vel ikke fotogen, men Eggen sammenlignet det med feks kokebøker av Sven Nordin og Arne Brimi, som er med over alt i bøkene sine.
hihi, jeg har da en kokebok av Brimi som jeg også liker godt, uten et eneste bilde av fordatteren :lol:, men mange fine bilder av god mat, da…
Jøss, finnes det? Jfr “Gutta på tur”… 😆