for første gang i mitt syndige liv. I selskap med min far som blir 80 i morgen, og hans samboer. De var sannelig spreke – men takket ja til ørepropper 😉 Min far hadde en ekstra grunn til å møte opp, mitt yngste englebarn spilte på saxen hans, i de to innslagene hun var med på.
Det var gøy – og de var kjempeflinke. Selvsagt var kvaliteten – særlig på de forskjellige sangerne – litt varierende. Rock er heller ikke det jeg er mest opptatt av, men det var mye her som var verd å høre på. Ikke minst er det positivt å merke seg at “ungdommen nutildags” har et langt mer avslappet forhold til å opptre offentlig en det jeg tror vi hadde i min tid. De to som hadde konferansierjobben gjorde det glimrende. Vet ikke hvor mye som var improvisert, men det var nok noe.
Her har skolen gjort en kjempejobb. Har merket det siden døtrene gikk i småskolen – dette er noe det ble satset på, og det tror jeg alle elever har igjen for seinere. Mindre sjanse for å rødme, hakke og gå i stå ved viktige presentasjoner, framføringer og sånt seinere – uansett hva slags yrke man måtte satse på.