og nå er det allerede i morgen…

Vi skulle møte i Vang kirke allerede klokka halv elleve. Vi trengte en del tid til prøver, orkesteret var sammensatt dels av tidligere elever fra Stange, nåværende elever og noen lokale musikere – og de hadde så vidt jeg skjønner ikke møttes før siste uka. Og dagens prøve var den første koret hadde med orkesteret. Men for et orkester! Jeg ble sannelig imponert og vel så det. Særlig oboisten var aldeles fantastisk, og de som kjenner verket Förklädd Gud vet at her er det mye (og viktig) obo. Prøven gikk knirkefritt, og så var det tre timers pause med pizza. Jeg synes det ble litt lenge, valgte å kjøre hjem, legge om til sommerdekk og gå en runde i hagen og knipse de krokusene som jeg allerede har posta bilde av.

Og så var det konsert. Det var en fantastisk opplevelse fra ende til annen. Vang kirke er diiiger. Det er nok plass til bortimot tusen mennesker der – og det var fullt. Helt fullt.

Jeg er bare kjempeimponert over hva disse ungdommene får til. Helt sikkert med god hjelp av sine lærere, men det er de selv som ordner opp – både organisatorisk og musikalsk. Vi ble tatt imot på beste måte. Har fått kake og frukt på alle øvelser, alt er organisert til minste detalj – og berget av pizza som var bestilt til pausen i dag har jeg aldri sett maken til (selv om jeg ikke spiste noe). Den pizzaleverandøren må da gni seg skinnløs i nevene, dette må utvilsomt være årets bestilling 😀 Disiplin, entusiasme og dyktighet på alle prøver og på konserten har vært imponerende. Synger flott gjør de og. Selvsagt litt varierende, det er jo ikke alle som har klassisk sang som hovedsatsingsområde, men totalt sett er nivået imponerende høyt. Og det var jo veldig morsomt å synge sammen med Kjersti i koret. Mannfolket på orgel i sitt eget arrangement av “Herre Gud ditt dyre navn og ære” til innledning (dette er en folketone fra Romedal), så dette ble jo rene familieforetagendet 😉

Hovedverket var som sagt Förklädd Gud. For de som ikke kjenner verket – ta en titt på denne. Et ungdommelig ensemble på samme måte som vårt (bortsett fra at hos oss var det noen gamlinger innimellom…hehe) Dette er siste satsen, og det aller mest spennende stedet. Solistene (som vi ser forsvinne ut av bildet) har akkurat sunget en vakker duett. Så kommer det en “koral” (dette handler om Apollon, så det blir kanskje litt feil benevnelse) a cappella. Og da er det best å ikke synke – for orkesteret skal inn med en musikalsk avslutning som kan bli temmelig grusom hvis koret er på vidotta. Men vi klarte det 😉 Det gjorde disse også..

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=HJw2fkKMTj4&feature=related]