I dag har jeg plantet stemor og påskeliljer på min mors grav. Da jeg gikk over kirkegården etterpå, passerte jeg en grav med noen riktig frodige blåveistuer foran. Og ikke bare var de frodige, noen av dem hadde svært uvanlige farger.
Jeg hadde en spade i hånden.
Jeg kjente hagegalskapen krible både her og der….
Jeg kjente den onde lyst i mitt hjerte…
Gravsteinen var åpenbart gammel, navnet på den var fullstendig uleselig.
Men det fins vel ikke noe mer skjendig og lurvete enn å stjele fra kirkegården, så jeg behersket meg. Selv om det var hardt.
IQ-sperre II
Jeg har hittil ansett meg selv for å ha en teknisk innsikt som minst er middels. Som regel har jeg ikke problemer med å finne ut av sånt og få ting til å virke. Så jeg var jo nokså flau over det med sykkelpumpa. Forrige uke kjøpte jeg ny støvsuger. Var veldig fornøyd med servicen på Expert på CC Gjøvik, fikk både rabatt og poser på kjøpet 🙂 Og det etter at jeg hadde klart å overbevise den unge selgeren om at en god støvsuger i øvre prisklasse må jo ha et munnstykke som lar seg demontere dersom det setter seg fast en halv brødskive inni der. Selgeren så bare rart på meg og sa at det spørsmålet hadde han aldri fått før – men da han endelig lot seg overtale til å finne fram bruksanvisninga, fant vi ut at det gikk helt greit. Så jeg dro fornøyd hjem med støvsugeren. Da jeg kom hjem, oppdaget jeg imidlertid at den manglet småmunnstykkene til hyller, møbler og sprekker. Kasta meg på telefonen, og de tilbød både å bytte den i en annen støvsuger av et annet merke, og å bestille de manglende munnstykkene til meg. Valgte det siste, og i dag ringte de og sa at munnstykkene var kommet. Reiste glad og fornøyd til Gjøvik, og ble nokså betuttet da ekspeditøren dro fram et parkettmunnstykke (som jeg allerede hadde), og et bokhyllemunnstykke. Hvor er de to andre??? Selgeren dura ut på lageret for å snakke med sjefen. Jeg ble stående og fikle med munnstykket. Det viste seg å ha IQ-sperre. 3 i 1, hehe. Det kunne foldes ut og brettes rundt på diverse finurlige måter slik at det kan funke som alle tre typer. Men det tok litt tid å oppdage, gitt.
Ja, det var kanskje vanskelig å få spurt om du kunne få en liten rotbit… 😉
Utrolig bra!! He-hee! Virkelig noe jeg kunne gjort. Men bare at jeg hadde blitt fly forb*** og ikke fått noe mer hjelp.
Siden jeg har forbindelser i de kirkelige kretser, så skal jeg forsøke å spore opp hvem som eier gravstedet. Hvis det er “ingen” står graven antagelig i fare for å bli slettet med minigraver og null respekt for staudene, så da anser jeg en liten spadeaksjon som ren livredning. Hvis det er noen som eier den, går det jo an å spørre veldig pent?
“Ting som er så finurlige at selv mor må ha bruksanvisning”, kaller vi sånt.
Håper at du får funnet ut av blåveisene – ellers kan du ta bilde og sende meg, så skal jeg “se hva jeg kan klare”…
takk til deg, smg* 🙂 Jeg er jo litt stolt over at det var jeg som skjønte at det munnstykket hadde flere funksjoner da – og dura ut på lageret til de to perplekse mannfolkene som stod der. De så litt skrekkslagne ut. Som de fleste i min familie sier – alle blir livredde når du klager. Jeg har fortsatt – etter 54 år – ikke skjønt hva som er så skummelt med stakkars lille meg.
Jeg ser deg for meg der du står med spade i hånd på kirkegården… 😆
De munnstykkegreiene hørtes jammen finurlige ut, du – og veldig stilig at du løste det
Da bør det gå an å spørre, eventuelt spørre om bytte med noe annet som også er gravstedsvennlig, vil jeg mene.
Man går i fare (for fristelser) hvor man går. Jeg er helt for livreddende førstehjelp på stauder – og roser.
Neimen om jeg vet om jeg hadde klart å motstå den fristelsen der…….:-P
Tilbaketråkk: Håper på hagepåske « hildegoghagen
Tilbaketråkk: Det er håp om vår her også…. | hildegoghagen
Tilbaketråkk: Vårblomster | hildegoghagen