Dette oppslaget er blitt kommentert av nokså mange.
Man skulle jo tro at Vær Varsom- plakaten her burde forhindre at ungen ble offentliggjort med fullt navn og bilde – uansett hvor PR-kåt mammaen er?
For å ta fakta først.
Hvis man først må sy, så krever det minst ett stikk på hver side av såret for å få en fullgod bedøvelse. Lokalbedøvelse svir og sprenger – i tillegg til selve stikket. Dessverre blir den av holdbarhetshensyn oppbevart i kjøleskap på de fleste legekontor og legevakter – noe som bidrar ytterligere til en ubehagelig opplevelse.
Med andre ord- skal man sy 1-2 sting så er det som regel vondere å gjøre det med bedøvelse enn uten.
Dette bør selvsagt legevakten forklare mamma eller den som må syes. Gjelder det voksne pasienter, så får de naturligvis valget selv.
Kansje var forklaringen i dette tilfellet for dårlig – eller kanskje var mor ikke særlig mottakelig for forklaringer, siden hun uansett – i følge avisen – var så emosjonell at toåringen måtte trøste henne. Med andre ord ingen god støtte for ungen i en vanskelig situasjon.
Men var dette virkelig en så stor nyhet at det var verd et avisoppslag?
Det er visst rotter på burgerking, sport og kjendiser som gjelder nå til dags. Og folk som er sure for ett eller annet.
Eg er heilt einig. Eg reagerte også sterkt på dette oppslaget, og syns at mora overreagerte ein stor smule. Fast gjest på legevakta som eg er har eg lang erfaring med å få sydd små og store (sist var det mannen min, som måtte sy seks sting bak øyra, han datt i skogen) og viss ikkje den som er med klarer å halde seg roleg bør ein annan dra med den skadde.
Det var da makan til engasjement, også!! Jøje meg…
Helt utrolig hva de klarer å trekke fram på førstsiden på disse nettavisene :-\ Her har nok mor hatt en mye verre opplevelse enn den lille jenta. Neste gang bør hun sende med en annen, mer fornuftig og rasjonell voksen, når jentungen skader seg.
Jeg vet ikke hva som er verst eller best, men jeg hadde samme opplevelse med min eldste sønn da han var liten. Han måtte sy ett sting uten bedøvelse ved overleppa, og jeg glemmer aldri hvordan han skrek i panikk og hvordan jeg måtte tviholde ham på benken mens det sto på. Grusomt!!
RandiF
…skrek i smerte og panikk, skulle det være….
RandiF
Det er nok ikke sjelden foreldrene er bleikere enn ungene i sånne situasjoner. Forståelig nok, det er ikke noe særlig å se på at gullklumpene våre har det vondt. Men de fleste forsøker nå å ta seg sammen for barnets skyld.
Både unger og foreldre er naturligvis forskjellige, men det beste er i de fleste tilfeller å forklare hva som skal gjøres, være ærlig hvis det er noe som er vondt, og få det overstått så fort som mulig.