Kvinner vil forsørges?

Avisene skriver at seks av ti kvinner vil forsørges. Når man leser nøyere, er det kanskje ikke helt slik?
Det er et paradoks at Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder – og samtidig har vi en av verdens beste permisjonsordninger, og er blant dem som føder flest barn i den vestlige verden.
Våre gode permisjonsordninger har hele tiden vært basert på at mor tar fri – tar far fri, taper han – og dermed familien – penger, fordi permisjonsutbetalinger alltid har vært basert på mors inntekt, og far tjener mest i de aller fleste norske ekteskap og samboerskap.
Det er vel ikke noe rart i at folk ønsker å ta vare på barna sine selv. Man skal ikke se bort fra at menn også ønsker dette, men det er i svært liten grad lagt til rette for at de kan gjøre det hittil.
Fru Storlien skriver kloke ord om at folk må få ta egne avgjørelser.
Det samfunnet kan gjøre er antagelig å legge forholdene til rette for at barna skal ha det best mulig – og at det ikke skal være et kjønnsspørsmål hvem som skal være hjemme?
Det bør heller ikke være et spørsmål om hvem som tjener mest.
I vår familie har mønsteret vært litt utenom det vanlige. Jeg har alltid tjent mest, mens mannen har hatt de fleste offentlige goder – mao, for oss har det vært lønnsomt at han har tatt ut en del av permisjonen, også da den var på skarve 16 uker. Som selvstendig næringsdrivende har man lite å hente av offentlige goder, til tross for økt innbetaling. Men se dette syter ingen om, til tross for at man ønsker flere kvinnelige etablerere…
Vi har vært velsignet med et godt nettverk, en fabelaktig dagmamma og arbeidstider som gjorde at ingen trengte å stresses opp og bringes til barnehage eller annet sted klokka sju om morran. Annet enn helt unntaksvis.
En slik periode hadde vi en sommer da de eldste var små, og min da ca 3 år gamle eldste datter krøllet seg sammen når jeg forsøkte å vekke henne – stressa som fy for å få alle opp før jeg skulle på jobb – og sa: Jeg er itte ferdig med å sove!
Et perfekt system som passer for alle finnes neppe – men samfunnet bør bestrebe seg på å legge forholdene til rette for mange valgmuligheter tror jeg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *