Her er en meget sterk historie om lille Evy Kristine, som visstnok også var på TV 2 i helga. Mor har også lagt ut en blogg/minneside hvor hun skriver meget godt om hva familien gikk gjennom i løpet av Evy Kristines korte liv.
Mye stoff til ettertanke, særlig for oss som til daglig jobber med gravide og fødende. Mye av det er temmelig sjokkerende – at leger og annet helsepersonell kan vise så liten respekt for andres valg og rett til selvbestemmelse er ille å lese om. At det kan være fort gjort å si ting som andre kan ta ille opp uten at det var slik ment, er vel noe alle som omgås andre mennesker har opplevd, men det disse foreldrene møtte var i stor grad et helsevesen hvor det ikke var særlig plass til og respekt for et litt annerledes valg. Og når vi først har selvbestemmelse, hvorfor blir det i så stor grad tatt for gitt at man skal velge som “alle andre”?
Det å få beskjed om at man er gravid med et barn som etter all sannsynlighet vil dø i løpet av fosterlivet eller kort tid etter må være såpass knusende at respekt, rådgivning og tid til å fordøye opplysningen og ta den innover seg i eget tempo burde være en selvfølge.
Dagens fosterdiagnostikk gir stadig økende muligheter for å sortere ut barn som ikke er perfekte. Uten at det i særlig grad blir debattert. Hvor nær designbabyen ønsker vi egentlig å komme? Hva skjer med foreldre som får påvist et barn med Downs syndrom? Blir det nærmest tatt for gitt at de velger abort? Jeg håper ikke det. Jeg skulle gjerne sett Sturla Eik-Nes sine refleksjoner også på nettet, Vårt Land?

Selv fikk jeg mitt fjerde barn for snart 17 år siden. Da manglet jeg litt over to måneder på 38 år, som også da var grensen for automatisk tilbud om fosterdiagnostikk her i landet. Jeg gjorde meg naturligvis noen tanker om det, men endte med å være glad for at jeg slapp å ta stilling til akkurat dette spørsmålet, og tok det som det kom :-). Ultralydundersøkelsene var heller ikke så gode som i dag, vi fikk ikke en gang vite kjønnet på babyen, gynekologen hadde hatt sinte foreldre i gangene før, med feil farge på barnevogna, som han sa.