Fjesboka…

Erik Newth er ferdig med den. Jeg er så gammel at jeg faktisk nettopp har begynt – og er ikke enig med Erik. Nå er jeg en skeptisk person i utgangspunktet, og har skjerpet personverninnstillingene på kontoen min betraktelig i forhold til det som anbefales, og jeg godkjenner ingen venner med mindre jeg faktisk føler at jeg kjenner dem. Ikke nødvendigvis irl – jeg har mange venner jeg aldri har sett, men jeg kjenner dem godt fra andre steder på nettet, for eksempel det koselige nettstedet Hagegal. Dermed møtes jeg ikke av “en strøm av likegyldigheter” (ok, noen er det…) når jeg åpner kontoen – jeg opplever det heller som et hyggelig “hei på dere” når jeg ser hva familie, venner og kjente driver med.
Mao. jeg tror dette er i stor grad opp til en selv, som det meste annet her i livet.
Det som egentlig er mest irriterende er farsotter som “post xxxxxx på statusen din, dersom du….blablabla”. Sånt gidder jeg konsekvent ikke.
Det finnes også grupper som er for eller mot det meste – mulig folk føler seg litt snillere, mer engasjert eller hvavetjeg ved å melde seg inn i sånt – men HJELPER det?
Det tror jeg neppe – dersom ikke gruppa drives av ildsjeleler som faktisk gjør noe i det virkelige liv OGSÅ.
For eksempel ser det ut til at (minst) tredje runde av en slags brystkreftkampanje går rundt på facebook. Sist var det “hvor liker du å gjøre det” – dvs henge opp veska di. Jeg skrev noe grettent på bloggen da også, om jeg ikke husker feil.
Nå er det diverse alkoholholdige drikker som florerer. Jenter: Vet dere ikke at alkohol er en klar risikofaktor for brystkreft? Og tror du et eneste menneske er blitt noe friskere eller blitt forhindret fra å utvikle kreft fordi vi holder på med sånt tull?
Linker heller til denne, jeg.

Hilsen gamle, sure tante Sofie

4 tanker om “Fjesboka…

  1. Er veldig enig med deg, Hilde! Eg tenker også at FB er det du gjer det til, og det å omgås folk enten på nettet eller i livet, handlar av og til om å utveksle daglegdags og kanskje for nokon intetsigende informasjon. Skal vi ha med andre å gjere, trur eg vi må lære oss å leve med det. Samtidig blir det kanskje litt vel mange “sett dette på statusen din dersom…”, og den brystkreftgreia som går nå har eg ikkje blitt med på. Det har gått litt inflasjon i desse oppfordringane, og som deg tenker eg at dei har begrensa verknad:-)

  2. Jepp – jeg poster kopier av noen ‘kjedebrev’ og jeg har idag med fynd og klem ropt ‘Tequila!’ . Jeg blir påvirket av miljøet, men det gjør egentlig ingenting, – det er mest for morro skyld. At alkohol ikke fremmer verken friskhet generelt eller manglende cancer mama, regner jeg med de fleste vet. Hvorfor det er blitt navn på alkohol vet jeg ikke, men jeg forstår meningen med farsotten som noe annet.
    Linken din burde man få delt ut. Som farsott. På Facebook. :))

  3. Men artikkelen kan ikke sendes til Facebook uten at avsender får tilgang til basisinformasjonen min, og det gir jeg ikke til noen. 😉

  4. Jeg har heller ikke sans for disse “oppfordringene” om det ene og det andre som florerer. Det er bare irriterende og anmassende. Synes jeg. Samme med alle disse Farmvillene og Gowallaene og alt det der, men det fant jeg heldigvis ut at kunne blokkeres vekk.
    Ellers synes jeg FB er hyggelig og morsomt, og jeg har fått fornyet kontakt med, og truffet, en gjeng venninner jeg ikke hadde hatt noen kontakt med på rundt regnet 20 år, gjennom denne “kanalen”. Det alene synes jeg er verd det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *