Jeg er ikke bare bekymret, jeg er sjokkert

ELISABETH MYHRE LIE, høyskolelektor, fagansvarlig for videreutdanning i Kriminalitetsforebyggende politiarbeid, skriver dette innlegget i Aftenposten.
Jaja. Vi må sannelig sørge for at de rådene hun refererer til blir brakt videre til alle potensielle voldtektsforbrytere, (hvordan finner vi dem før de begår forbrytelsen?)da blir det nok slutt på elendigheten, skal du se. Hvis dette er grunnlaget for kriminalitetsforebyggende arbeid, er det ikke rart det øker på med kriminalitet.
Det er i alle fall her jeg faller av lasset:

Å rådgi ofre er så vanlige at det har blitt en naturlig del av hvordan samfunnet forebygger kriminalitet. Det er få motforestillinger mot rådene som gis og også få alternativer til hva annet man kan gjøre enn å rådgi ofrene.

Denne formen for offerklandring er problematisk når det gjelder forebygging av overfallsvoldtekter. Ikke bare forsterker det kvinners frykt og unnvikelsesadferd, men det reduserer også menn fra å være medmennesker til å bli potensielle overgripere.

Jeg kan ikke med min beste vilje begripe at å gi folk råd om hvordan man så langt det går kan beskytte seg mot å bli utsatt for kriminalitet er det samme som å legge skylden på offeret. Selv om du reiser hjemmefra i påsken med full postkasse og tom søppeldunk, er det ikke din egen skyld om du får innbrudd – selv om du kanskje kunne innrettet deg litt smartere.
Om du raver full hjem fra byen en sen nattetime, er det ikke din egen skyld om du blir voldtatt eller ranet – selv om du kanskje kunne innrettet deg litt smartere.
Og det er noen fordommer ute og går her – særlig mot kvinner – hvis hun er full, flørter, er lettkledd eller gudvethva – da er det hennes egen skyld og mannen som voldtar henne kunne ikke annet, stakkars. Dette er fordommer mot både kvinner og menn – som vi må bekjempe med andre tiltak enn å slutte å gi folk fornuftige råd om hvordan de kan unngå å bli utsatt for vold på byen.

Jeg har tidligere blogga om at det beste kriminalforebyggende tiltaket man kunne finne på måtte være portforbud for menn. Ingen mann under 35 får gå ute etter klokka ni uten i følge med mamma.
Det ville forebygge det meste av voldskriminalitet – men det får alle fordomslamper til å blinke så heftig at folk antagelig blir blendet og i alle fall ikke ser ironien.

Det er et mindretall av (stort sett) menn som begår voldskriminalitet.
De fleste menn er medmennesker, og lar seg ikke redusere til noe annet av at man slutter å gi folk gode råd om hvordan de best kan passe på seg selv. Menn blir også voldtatt, flere menn enn kvinner blir slått ned eller utsatt for blind vold. Vold er vold – selv om voldtekt antagelig er verre enn en blåveis eller brukket arm.
Både menn og kvinner har startet folkelige aksjoner for å passe på i Oslo i seine nattetimer. Det tyder vel ikke på at de er redusert til potensielle overgripere – tvert om.
Les heller denne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *