Mobiltelefoner…

Jeg begynner å bli en gammal kjerring, så jeg husker jo hvordan verden var før noe slikt fantes. Telefonen var en svart (eller etterhvert grå) dings som var koblet til veggen med ledning.

Etter hvert fikk vi telefoner med taster i stedet for ringeskive, men de hang jo fortsatt på veggen. Og ikke minst husker jeg min aller første mobiltelefon – innkjøpt av legevakta i Ringsaker for sikkert uhorvelig mye penger – og pålagt meg og kolleger å bruke. Den så omtrent slik ut:

old_mobile_phones_004

 

Den veide så mye at jeg så vidt klarte å bære den ut i bilen. Jeg skjønte aldri hvordan den virket, og ingen ringte meg noensinne på den. Men den lå da alltid i bilen min, og antennen var alltid forskriftsmessig festet på taket.  Uten at noen ble noe friskere av den grunn…

Neste skritt var mobil montert i bilen. Dette var også en omstendelig affære. Og vi som hadde dette av yrkesmessige årsaker ble behørig sett opp til.

Jeg finner ikke noe godt bilde av denne typen mobiltelefoner. Det kan kanskje skyldes at denne hadde flere deler. Den hadde en blytung sak som ble montert i bagasjerommet på min stasjonsvogn, et håndsett som ble skrudd fast i dashbordet og en antenne som også var fastmontert på taket. Funka bra, da – grei å ringe med. Jeg beholdt denne så lenge at framsynte kolleger og andre folk med yrkesmessig-  eller markeringsbehov begynte å få mobiltelefoner som de kunne bære med seg. Jeg opplevde da det forunderlige (en natt i 1994 – det er ikke lenger siden, folkens…) at en innbruddstyv brøt seg inn i min bil, skrudde ut absolutt alt av mobilutstyr og etterlot bilen uskadd. Må ha vært en teknisk begavelse. Forsikringsselskapet beskyldte meg heldigvis heller ikke for løgn (og det var det sannelig ikke), så jeg fikk en betydelig erstatning, for dette utstyret hadde jo  vært svært så dyrt. Nok til å kjøpe min første mobil – med uttrekkbar antenne – som fikk plass i håndvesken. Den så omtrent sånn ut. Tror ikke den hadde noen skjerm, i alle fall ikke så stor?

latest-fun-top-cool-new-high-technology-gadgets-babiken_retro_mp4

Siden har det jo tatt helt av. Nå har alle mobil – som en selvsagt ting – og man kan kjøpe dem hos sin telefonleverandør til 1 kr, så sant man beholder abonnementet. Dette har jeg gjort lenge – og hatt mange fine telefoner jeg har vært godt fornøyd med. Jeg har hatt en forkjærlighet for mobiler med bra kamera, slik at jeg kan laste opp bilder av blomstene mine til bloggen og sånn. Mine døtre, som selvsagt er yngre og mer oppdaterte enn meg, har begynt å skaffe seg Iphone – og jeg har rynket på nesa – det har jo stadig vært noe problemer med dem.  Men nå har jeg gitt etter for presset, og kjøpt meg ny telefon selv. Og er bare helt usannsynlig imponert. Denne telefonen kan alt:

samsung

Den kan ta bilder og filme i HD, den kan melde været, koble meg til facebook og blog, laste ned epost, lese Kindle-bøkene mine – og antall “apps” man kan laste ned, gratis eller til en billig penge, er helt svimlende. Denne fungerer som en liten datamaskin, og skjermen er stor nok til at det går greit å lese på den. Det har vært det største hinderet for meg når det gjelder å bruke mobilen til nett-saker. (men jeg begynner jo å bli en svaksynt gammal kjerring).

Den kosta mer enn 1 krone,da – men jeg planlegger å beholde den lenge.

9 comments for “Mobiltelefoner…

  1. 25/05/2011 at 18:39

    Grattis! Jeg er også superfornøyd med min smartphone, men ikke egentlig med kameraet. Ditt kamera er bedre, så jeg – på fuchsiabildet.

  2. 25/05/2011 at 18:45

    Dette kameraet skal være veldig bra. Jeg har ikke testa det veldig mye ennå. Hva slags telefon har du?

  3. Linnemi
    25/05/2011 at 20:24

    Slit ‘an, Hilde. 🙂 Jeg husker de monstrene på 50 kilo (?). Jeg lånte med meg et eksemplar fra jobben engang for mange år siden, for å sjekke ut mottakerforholdene på hytten. Det gikk an, ja, men jeg sto med en fot i sjøen og en på land, samtidig som jeg skulle holde monsteret, før den indikerte kontakt med omverdenen. 😉

    Verden går fremover. Det er kanskje tid for ny mobil for meg også. Kanskje. Jeg bruker dem helst til de dør av naturlige årsaker, men blir jo fristet, da…

  4. 26/05/2011 at 07:48

    Jeg har også pleid å drøye til de dør av naturlige årsake, men nå kunne jeg rett og slett ikke dy meg. Overgang fra «telefon» til «smarttelefon» er nokså overveldende. Trøster meg med at skattefuten tar halve regninga…

  5. 26/05/2011 at 12:18

    Jeg har fortsatt en enkrones – riktignok en med brukbart kamera. Så får vi se hva det blir til når den dør. Hittil har jeg sagt at jeg ikke vil ha en telefon som er smartere enn meg.

    Mannfolket mitt er derimot dingsoman og har både iphone og ipad, naturligvis synkronisert med kontormacen. Laster ned haugevis av apps til begge, men bedyrer at jeg kan bruke ipaden nårsomhelst. Synes jeg ser det, sånn som han fingrer med den hele tida. Det ville blitt avbrutte leseøkter, gitt!

  6. 26/05/2011 at 12:29

    Forresten hadde vi også en av de knapt slepbare forhistoriske, i Tromsøtida. Første halvdel av 70-tallet, og den kosta 17.000 kr – en formue den gangen. Den første hadde bare enveis kommunikasjon, en måtte trykke ned en knapp på mikrofonen for å snakke og slippe den opp igjen for å lytte. Det var vår eneste telefon, og vi klarte aldri å lære våre foreldre systemet, så det ble noen merkelige samtaler. Og så måtte samtalene bestilles via sentral. (Jamen begynner en å føle seg utgammal!)

  7. 26/05/2011 at 16:06

    hehe. Jeg kjenner at jeg nå muligens har fått en mobiltelefon som er smartere enn meg. Fortsatt er jeg helt blendet av beundring over hva denne lille dingsen klarer. Det finnes en app for ALT! Og den klarer svært mye før du har lastet ned en eneste app også. Hittil har jeg vært som du – mitt viktigste kriterium har vært et bra kamera, fordi jeg liker å ta bilder i forbifarten og kunne laste dem opp til bloggen. Min forrige telefon – som er langt fra død, men jeg håper noen kan arve den – hadde også framifrå egenskaper både på bilder og video. Men denne er minst like bra, og kan alt annet i tillegg. Favorittene så langt er Kindle-app (jeg kan lese bøkene mine på denne dingsen også), Facebook og været. Men dette er den første mobilen jeg faktisk bruker til å surfe på nett med. På de tidligere har dette vært en klønete affære kun til bruk i nødsfall. På denne er det kjapt, lettvint og lesbart. Skriving er selvsagt mindre komfortabelt enn med ergonomisk tastatur på skrivebordet, men med fullskjermtastatur i horisontal modus, treffer pølsefingrene stort sett riktig. Et stort framskritt.

  8. 26/05/2011 at 16:07

    Og – jeg trøster meg fortsatt med følgende sitat:
    Mennesket er en langsom, uryddig og kløktig tenker. Datamaskinen er kjapp, nøyaktig og dum.

    Men hvor lenge varer det før også datamaskinen lærer av sine feil – det skal visst allerede finnes programvare for sånt.

Legg inn en kommentar