Femte og siste dag i Praha. Det beste ble gjemt til slutt :)

By  | 25/11/2011 | 2 Comments | Filed under: ferie, gleder, kirke, livet, mat, musikk, reise

(klikkbare bilder)

 

Som det skal være – hele ferien har vært fantastisk, men den siste dagen ble definitivt den beste. Vi rusla ut etter frokost, med kurs for St.Agnes-klosteret, som vi hadde bestemt oss for å se. Siden vi gikk forbi og kirken var åpen, tok vi en titt på Vår Frue foran Týn. En meget vakker kirke, og vel verd et besøk. Tårnene har vært vårt landemerke på turen hele tida. De karakteristiske Adam-og-Eva tårnene synes over hele gamlebyen, og hjelper til å holde retningen i snirklede gater. Bak kirken står søylen tsjekkerne satte opp i glede over at de var kvitt svenskene. Nå er de tilbake, du hører svensk (og norsk…) på hvert gatehjørne… mobil 716 Men de skyter jo heldigvis ingen nå for tiden.

 

Da vi var ferdig med det, passerte vi igjen vårt “stamsted” – Lokal. Dette var sannelig en av de mest interessante oppdagelsene på turen, og jeg må lete mer etter den tsjekkiske bloggeren når jeg kommer hjem. Hadde jeg ikke lest dette, hadde vi neppe gått inn her:

mobil 717

Ingen reklameplakater med meny på fire språk her nei. Når du kommer inn, er alle bordene i det første rommet merket med “reservert stamgjester”.  Du ser også en disk hvor øltanken synes gjennom glasset . Mannfolket prøvde seg med å spørre etter mørkt øl første gangen- det var åpenbart ikke tingen. Her serverer de kun eget øl, men har flere måter å skjenke det på (beskrevet av den tsjekkiske bloggeren, men vi testa ikke dette). Tror det er det beste ølet jeg har smakt… Menyen er utelukkende på tsjekkisk, men de har en engelsk meny du kan få hvis du spør, heldigvis. Menyen er ikke rikholdig. De har 3 spesialiteter som står der hver dag (stekt ost, stekt kylling og stekt karpe), og en liten liste som skifter daglig.mobil 718mobil 719mobil 720

 

Som du ser er lokalet upretensiøst. I midten bilde av lunsjen vår siste dagen. Stekt kylling med potetmos og spinat. Enkelt og svært godt. Den potetmosen kom ikke fra en pose… Lappen til høyre er måten de holder tellinga på ølet. Så snart glasset er tømt, er kelneren der og lurer på om du vil ha en til Smilefjes

Vi var mette og vel belåtne da vi satte kursen for St.Agnes-klosteret, som ligger rett ved. Dette er pietetsfullt restaurert og tilhører nå nasjonalgalleriet. Første etasje brukes til diverse formål (inkludert bryllup og store fester, så det ut til), men man kan godt vandre rundt og nyte arkitekturen dersom det ikke er noe på gang. I annen etasje er det en permanent og imponerende utstilling av gammel kirkekunst. Som en av kritikerne på TripAdvisor bemerket , etter de første 30 bidene av jomfru Maria og Jesusbarnet, blir det kjedelig… Er du av denne oppfatningen, er nok ikke dette stedet, men synes du slikt er interessant, ikke minst hvordan symbolikken og framstillingsmåten endret seg – så er dette absolutt verd turen.

mobil 721mobil 722mobil 723mobil 724mobil 725mobil 726

Stedet har også en vakker kafeteria, hvor vi tok en kaffekopp. Overpriset for Praha, men greit nok for en gangs skyld.

mobil 727mobil 728mobil 729mobil 730mobil 731

Deretter tusla vi hjem for å ta en hvil før aftenens operaforestilling som lure meg hadde kjøpt dobbelt med billetter til, som før beskrevet. Så dette kosta oss nesten like mye som det ville gjort hjemme, men vi hadde strålende plasser i parkett til en fantastisk opplevelse som var verd pengene og vel så det. .  Men først noen flere ord om strøket vi bor i. Vi bor som sagt under Karslbroen. Fra trappa på vegen ned til Na Kampe (plassen vi bor på ) ser vi dette bildet:

mobil 714

Dette er et bilde av Jomfru Maria, og i lykten foran brenner det alltid lys. Overtroen sier at dersom du ser på dette bildet i det lyset slukner, kommer du snart til å dø. Muligens er det derfor det ikke er flere som tør å bo på denne plassen? Jeg visste ikke dette før de par siste dagene, men er man overtroisk, kan man jo bare feste blikket på noe annet. For det er nok av vakre ting å se på rundt her  – jeg har følelsen av å ha oppholdt meg i en filmkulisse fra den klassiske periode en ukes tid nårjeg har vært her.

Og denne skumlingen passer på oss….

mobil 742

Dvs han passer på restauranten i nabohuset. Vi har ikke vågd oss inn dit…

Og siste kvelden ble avsluttet med Rusalka. Det er vel Tsjekkias nasjonalopera. Og det ble definitivt turens høydepunkt. Vi var mildt sagt målløse. Denne operaen er lite kjent og spilt i andre land, men har de siste årene fått en gradvis  – og velfortjent større utbredelse og blitt spilt mer internasjonalt. Det er en fabel, et eventyr – som har mye til felles med Den lille havfrue – men siden dette landet ikke har noen kystlinje, er hun en vann-ånd, en datter av Nøkken, og ikke en havfrue. Og symbolikken er kanskje noe mer moderne i språket, og noe mer eksplisitt erotisk enn HC Andersens fabel. Det er svært så trist og tragisk, det går jo nedeom med alle her, men Dvoraks musikk er uforlignelig vakker, og alle prestasjonene vi så og hørte i går var svært gode. Det er sjelden jeg har tårer i øynene når jeg hører musikk, men det hadde jeg her.  Fantastisk!

Vi holder nok en knapp på orkesteret i Narodni Divadlo framfor statsoperaen, faktisk. Begge er fantastisk vakre hus. Den tredje operascenen (Theatre of the Estates, husker ikke hva den heter på tsjekkisk) – er nok den dårligste hva akustikk og fasiliteter angår, men vi koste oss med Tryllefløyten her og.

Men Rusalka fortjener å være kjent for mer enn Rusalkas sang til månen – selv om den er vakker. Jeg hadde i alle fall ikke hørt en tone av denne operaen før, bortsett fra akkurat denne arien.

 

The Bridge Band holdt varmen hver dag – med forskjellig besetning. Vaskebrettmannen er noe for seg selv, og legg merke til bassisten med votter…

(Visited 51 times, 1 visits today)

2 Responses to Femte og siste dag i Praha. Det beste ble gjemt til slutt :)

  1. Pingback: Romjulsmiddag | hildegoghagen

  2. Pingback: Året som gikk… | hildegoghagen

Legg inn en kommentar

Arkivet

Velg kategori